1. Innledning

Når det oppstår tvist mellom parter er det alltid avtalen (kontrakten) som står i fokus.

En kontrakt kan bestå av en enkelt side med noen bestemmelser og signaturen til de som er parter, men det er svært sjeldent i entreprisekontrakter.  

En entreprisekontrakt består normalt av et overordnet «avtaledokument» som angir hvem som er parter, partenes representant, kontraktsum, frister og om noen av disse er dagmulktbelagt osv.  

Normalt inngår også en rekke andre dokumenter som byggherrens tilbuds- og konkurransegrunnlag, funksjons- og ytelsesbeskrivelser eller mengdebeskrivelser basert på NS 3420, entreprenørens tilbud, referater fra kontrakts- og avklaringsmøter etc.  

De største entreprisekontraktene kan bestå av flere tusen sider.

Følgelig er det påkrevet med tolkningsregler som kan benyttes når partene blir uenige om hva som er avtalt.

Temaet for denne artikkelen er standardkontraktenes regulering av hvordan man skal gå frem når en entreprisekontrakt skal tolkes.

Vi understreker at disse reglene supplerer den alminnelige avtalerett og de tolkningsregler som er skapt gjennom rettspraksis. Vi har skrevet flere artikler om dette temaet "Avtalerett".

2. Kort om utarbeidelsen av selve avtaledokumentet  

Mange større aktører utarbeider egne avtaledokumenter.

Slike avtaledokumenter utarbeides normalt i et nært samarbeid mellom praktikere og advokater/ jurister.  

Det er ingen ting i veien for at slike avtaledokumenter opprettes, og benyttes. Samtidig vil ulike prosjekter stille spesielle krav til partene, og følgelig bør man også være oppmerksom på dette når det endelige avtaledokumentet skal utformes.  

I mange prosjekter og for mange aktører vil det kunne være mer hensiktsmessig å benytte Norsk Standards «Byggblankett». Dette er formularer tilpasset den enkelte standardkontrakt (NS 8405, NS 8406, NS 8407 og NS 8415, NS 8416 og NS 8417). Har man valgt å benytte NS 8407 som er standardkontrakten for totalentrepriser vil det være «Byggblankett 8407 A» som benyttes.  Disse byggblankettene er slik designet at man kan flette inn bestemmelser som man har særlig behov for i det aktuelle prosjektet. En fordel ved å benytte slike byggblanketter er at disse er kjent for alle parter, og det som er kjent skaper en form for trygghet.

Byggblankettene kan kjøpes og fylles inn digitalt på Norsk Standard sin hjemmeside.  

3. Oversikt over reglene  

Siden det er NS 8407 som oftest benyttes i dag tar vi utgangspunkt i denne.  

4. Kontraktsdokumenter  

I NS 8407 punkt 2.1 har man listet opp en rekke eksempler på dokumenter som normalt inngår i en entreprisekontrakt.  

Det er de samlede kontraktsdokumentene som definerer kontraktsgjenstanden og partenes gjensidige forpliktelser overfor hverandre. Disse dokumentene definerer bl.a. hva entreprenør skal levere til byggherren på overtakelsen, hvilke frister som gjelder og hva byggherren skal betale i vederlag.  

Samtidig er entreprisekontrakter dynamiske. Ting skjer underveis i et prosjekt. Det oppstår noe uventet, nye behov oppstår eller man oppdager at noe ble uteglemt ved utarbeidelsen av kontrakten. Uansett hva - det opprinnelig avtalte må kanskje endres på en eller annen måte. Standardkontraktene har bestemmelser som regulerer hvordan partene skal forholde seg i slike situasjoner, og det skriver vi om andre steder.

Uansett situasjon må man alltid ta utgangspunkt i kontrakten for å kartlegge hva partene har avtalt.

I standardkontraktenes bestemmelse om kontraktsdokumenter (NS 8405 punkt 3.1, NS 8406 punkt 4 og NS 8407 punkt 2.1) er selve avtaledokumentet plassert øverst.

En ting er at det er dette dokumentet partene setter sin signatur på når avtale er endelig inngått, og det er dette som (normalt) dateres. Uansett vil selve avtaledokumentet være det siste (og nyeste) av alle dokumenter. Ved motstrid mellom dette og eldre dokumenter vil derfor avtaledokumentets bestemmelser veie tyngst ved tolkningstvil.

Derimot er det ikke alltid partene utarbeider et selvstendig avtaledokument. Av den grunn har NS 8407 punkt 2.1 bokstav a tilføyelsen «dersom slikt dokument er opprettet».  

I artikkelen «Avtaler gjennom forhandlinger» skriver vi mer om hvorledes avtaler kan anses inngått selv om man ikke har opprettet (og signert) et formelt avtaledokument, les mer her.

Den neste dokumenttypen er referater etc fra partenes forhandlinger frem mot den endelige avtalen, jfr NS 8407 punkt 2.1 bokstav b.

Når kontrakten er inngått mellom to private parter vil det som oftest eksistere referater fra hhv avklaringsmøter og fra kontraktsmøter.

Uansett hva man kaller disse møtene kan det erfaringsmessig bli ganske mange møter, og referater. Ofte vil man også drøfte svært mange forhold og man oppnår gjerne enighet om de enkelte punktene på ulike tidspunkter. Følgelig vil det tidvis kunne være utfordrende å finne ut hva man egentlig ble enige om. I alle fall når det har gått lang tid og det senere oppstår en tvist. Ikke sjelden vil de som følger byggeprosjektet eller håndterer en tvist etter at prosjektet er ferdigstilt, være andre enn de som deltok i møtene forut for avtaleinngåelsen.

Av bl.a. disse grunner kan det ofte bli utfordrende å finne ut hva man egentlig avtalte, og hvorfor. Når det så er mange referater som hver for seg er et fragment som skal settes sammen til et større bilde, kan det bli komplisert og man tvinges til å bruke mye tid og ressurser for om mulig finne riktig svar.

Det er heller ikke alltid slik at den som skrev referatene var klar og tydelig i sine formuleringer.

For å begrense muligheten for uklarheter bør partene vurdere om det kan være fornuftig å samle alt man ble enige om i et eget sluttdokument. Av dette sluttdokumentet bør det fremgå at alle tidligere referater utgår, og så legger man kun inn sluttdokumentet som et vedlegg til kontrakten.

De neste dokumenttypene som ramses opp er entreprenørens tilbud, jfr bokstav c, skriftlige avklaringer etc fra tilbudsperioden, jfr bokstav d og byggherrens tilbuds- eller konkurransegrunnlag, jfr bokstav e.  

Legg merke til at de aktuelle standardkontraktene ligger nederst på listen, jfr bokstav f.

Grunnen til det er at disse er standardiserte, mens det kan være utarbeidet kontraktsbestemmelser som er spesialtilpasset det aktuelle prosjektet. I så fall skal de spesielle gå foran de generelle.

For øvrig er det ikke uvanlig at avvikende kontraktsvilkår inngår som del av byggherrens tilbuds- eller konkurransegrunnlag.   

5. Tolkningsregler  

I alle tre standarder er det inntatt egne tolkningsregler som skal benyttes dersom det er motstrid mellom kontraktsdokumentene. Disse tolkningsreglene suppleres av de alminnelige tolkningsregler som er utviklet i rettspraksis.

Vi viser i den forbindelse til NS 8407 punkt 2.2, NS 8405 punkt 3.2 og NS 8406 punkt 4.  

Den generelle hovedregelen er at yngre dokumenter gjelder foran eldre.  

Det er også denne rekkefølgen som fremgår av opplistingen av dokumenter i bestemmelsen om «Kontraktsdokumenter».  

Ofte ser man at byggherren endrer rekkefølgen slik at tilbuds- eller konkurransegrunnlaget bytter plass med entreprenørens tilbud. Som oftest et motivasjonen at byggherren vil forsikre seg mot en situasjon hvor det senere viser seg at entreprenøren har utelatt noe i sitt tilbud, tatt forbehold som byggherren ikke har oppdaget eller på andre måter tilbudt en løsning, kvalitet eller annet som ikke samsvarer med tilbuds- eller konkurransegrunnlaget.  

Dersom ikke tolkningsregelen om at yngre går foran eldre løser problemet blir neste trinn å vurdere de enkelte typer av bestemmelser som har motstridende innhold.  

Hvis den ene bestemmelsen er spesiell og sier noe helt spesifikt om det tvisten gjelder, mens den andre (og motstridende) bestemmelsen er generell og overordnet, vil utgangspunktet være at den spesielle bestemmelsen går foran (veier tyngst) og avgjør spørsmålet.

Til slutt nevnes tolkningsregelen om at bestemmelser som er særskilt utarbeidet for kontrakten (spesielle kontraktsbestemmelser) går foran standardkontraktenes (generelle) bestemmelser.  

6. Spesielt for NS 8407  

Det som står i punkt 5 gjelder alle tre standardkontrakter, men NS 8407 inneholder også en særregel man må være oppmerksom på.  

Det følger nemlig av NS 8407 punkt 2.2 «Tolkningsgregler», første ledd at funksjonskrav og andre krav "spesifisert i tilbuds- eller konkurransegrunnlaget» går foran det som måtte fremgå av entreprenørens tilbud.

Eneste unntak fra dette er dersom entreprenør «har tatt uttrykkelig forbehold».  

Denne regelen henger naturligvis tett sammen med det forhold at totalentreprenør skal detaljprosjektere.

Ingen ønsker å få oppført et bygg som ikke tilfredsstiller de funksjoner man har behov for, og har bestilt. Det vil også være svært dårlig samfunnsøkonomi på et mer overordnet plan.

Følgelig er det i alles interesse at funksjonskravene oppfylles med mindre noe annet er uttrykkelig avtalt.  

7. Spesielt for NS 8405  

NS 8405 punkt 3.2 inneholder også en tolkningsregel vi ikke finner i de to andre kontraktsstandardene.  

Som kjent er det byggherren som detaljprosjekterer i NS 8405-kontrakter. Tilbuds- og konkurransegrunnlag er som oftest basert på spesifiserte mengdebeskrivelser bygget opp på grunnlag av beskrivelsessystemet i NS 3420 og på tegninger. I anleggsprosjekter vil det normalt være prosesskodene til Statens Vegvesen som er benyttet.

Ofte erfarer man at det er motstrid mellom tegninger og mengdebeskrivelse.

Det kan være at "samme" forhold fremgår begge steder, men på forskjellig måte. Man kan også oppleve at noe fremgår av tegning, men ikke av mengdebeskrivelsen. Et tredje alternativ er at prosjekterende har inntatt en forklarende tekst på tegningene, men uten at denne teksten gjenspeiles i mengdebeskrivelsen.

Fellesnevneren for disse situasjonene er som oftest at entreprenør ikke har priset inn de arbeidsoperasjoner som fremgår av tegning, men ikke av mengdebeskrivelsen.

Når så partene blir uenige om omfanget av entreprenørens kontraktsforpliktelser oppstår spørsmålet om det er tegning eller beskrivelse som får avgjørende betydning for tolkningen.

Dette spørsmålet løses i NS 8405 punkt 3.2, annet ledd hvor det uttrykkelig fremgår at beskrivelsen veier tyngst ved tolkningstvil. I tillegg følger det av samme bestemmelse at løsninger som kun fremkommer av tegningene ikke omfattes av kontrakten. Forutsetningen er at løsningen burde ha vært omtalt i mengdebeskrivelsen. I de fleste tilfeller vil nok dette vilkåret være oppfylt.

Denne tolkningsregelen er en konsekvens av den metoden som benyttes når entreprenører kalkulerer og priser et oppdrag. Fordelen med mengdebeskrivelser etter NS 3420 og prosesskodene er at man benytter programvare med allerede innlagte priser når man kalkulerer. I de tilfeller hvor byggherren har lagt inn ikke-standardiserte arbeidsoperasjoner benyttes sifre som viser at det er noe spesielt som må håndteres utenom forhåndsinnstilte, prisede poster.

Dette innebærer at har man kun angitt noe på tegning vil ikke programvaren oppdage dette, og man får ikke priset arbeidene.

I tillegg vil som oftest entreprenør være i tidsnød med korte ster for å inngi sitt tilbud. Man har ikke tid til å granske tegninger for om mulig avdekke evt uoverensstemmelser mellom tegning og beskrivelse.

Konsekvensen er at manglende beskrivelse er byggherrens risiko.  

8. Kort om NS 8406

Siden NS 8406 er en forenklet versjon av NS 8405 har den ikke like utførlige bestemmelser.  

Det følger likevel av NS 8406 punkt 4, siste ledd at utførelse «som bare er angitt på tegning, men som også burde ha vært angitt i beskrivelsen eller mengdefortegnelsen» ikke omfattes av kontrakten.