1. Innledning
I et langvarig byggeprosjekt vil det alltid dukke opp utfordringer eller endringer som partene ikke har tatt høyde for, og som påfører prosjektet meromkostninger.
Hvem av partene i en bygge- eller anleggskontrakt som har risikoen for slike meromkostninger er regulert i standardkontraktene.
Utgangspunktet er at hoved-/ totalentreprenør ikke vil betale mer enn det som er avtalt, mens underentreprenør vil helst ha betalt for alle utfordringer man ikke har tatt høyde for ved avtaleinngåelsen.
Siden det erfaringsmessig inntrer situasjoner hvor hoved-/ totalentreprenør må være forberedt på å betale mer enn det opprinnelig avtalte inneholder standardkontraktene flere bestemmelser om dette.
Under emnet «Totalentreprenørens ytelser» har vi skrevet to artikler som omhandler situasjoner hvor hoved-/ totalentreprenør må påregne tilleggskostnader, nemlig artiklene om «Fysisk arbeidsunderlag og grunnforhold», samt «Hoved-/ totalentreprenørens prosjektering og tiltransport».
Standardkontraktenes bestemmelser om Hoved-/ totalentreprenørens ytelser finner man i NS 8415 kapittel III, NS 8416 punk 18 og NS 8417 kapittel V.
I artikkelen «Endringer og irregulære endringer» har vi gjennomgått reglene for hvordan partene skal forholde seg, og endringer vil som oftest medføre behov for vederlagsjustering.
Fokus i denne artikkelen er hvorledes partene skal forholde seg til hverandre når en av partene – i det alt vesentlige underentreprenøren – mener seg berettiget til vederlagsjustering.
2. Oversikt over reglene
Reglene om hvordan partene skal forholde seg i slike situasjoner finner vi i NS 8415 punkt 25 og i NS 8417 punkt 34.
NS 8415 og NS 8417 er mer kompliserte og strenge i sine krav til hvordan partene skal forholde seg til hverandre, enn NS 8416. Med det forbeholdet er det likevel mye som er likt, og vi behandler standardene samlet. Som ellers tar vi utgangspunkt i NS 8417 siden det antagelig er den standarden som benyttes oftest i dag.
3. Retten til vederlagsjustering
Det er tre hovedkategorier av tilfeller som kan gi underentreprenør krav på vederlagsjustering, og vi har inntatt disse i matrisen nedenfor.
4. Endringer
Vi har behandlet endringer i en egen artikkel under dette emnet som er «Endringer», og viser til det som står i den artikkelen.
5. Svikt i hoved-/ totalentreprenørens ytelser
Når det gjelder «Svikt i totalentreprenørens ytelser m.v.» viser bestemmelsen i NS 8417 punkt 34.1.2 til bestemmelsene i punkt 22 «Totalentreprenørens medvirkning», punkt 23 «Risikoen ved forhold i grunnen» og punkt 24 «Totalentreprenørens valg av løsninger og annen prosjektering».
Det er stort sett de samme forhold som det henvises til i NS 8415 punkt 25.2 b og c, men der henvises det også til et eget punkt 20 «Tidspunkt for hovedentreprenørens medvirkning».
I en utførelsesentreprise vil det normalt være langt større samhandling mellom underentreprenør og hovedentreprenør siden sistnevnte skal levere detaljprosjektering til underentreprenør etter hvert som denne har behov for det. Dermed blir det også et større behov for regler som i detalj regulerer denne samhandlingen.
6. Økte utgifter til rigg og drift m.v.
Dette punktet omhandler to ulike typer krav
6.1 Rigg og drift i forlenget byggetid
Det følger av NS 8417 punkt 34.1.3, første ledd at såfremt underentreprenør får økte utgifter til «kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging som er en nødvendig følge av» endringer eller svikt i hoved-/ totalentreprenørens ytelser, så kan underentreprenøren kreve en særskilt justering av dette vederlaget.
Tilsvarende bestemmelser finner man i NS 8415 punkt 25.3, annet ledd og NS 8416 punkt 22.1.
Den typiske situasjonen er at underentreprenør har krav på fristforlengelse, og så krever man rigg/ drift i forlenget byggetid. I en rekke kontrakter vil partene ha inngått en særbestemmelse for hvordan rigg/ drift skal beregnes, og ofte i form av en matematisk formel. Dette forenkler oppgjøret da det ellers kan by på store utfordringer for underentreprenør å fremlegge tilstrekkelig dokumentasjon for sitt krav. Et alternativ til en matematisk formel kan være at partene har avtalt en rundsum (r.s. post) for hva rigg/ drift koster pr dag i forlenget byggetid.
6.2 Plunder og heft
Det følger av NS 8417 punkt 34.1.3, annet ledd at hoved-/ totalentreprenør kan «kreve særskilt justering av vederlaget som følge av økte utgifter på grunn av nedsatt produktivitet eller forstyrrelser på annet arbeid» som følge av endringer eller svikt i hoved-/ totalentreprenørens ytelser.
Det er dette man normalt omtaler som plunder og heft. Tilsvarende bestemmelser finner man i NS 8415 punkt 25.3, annet ledd og NS 8416 punkt 22.1.
Krav som gjelder plunder og heft har i praksis vist seg svært vanskelig å dokumentere, og det finnes en god del rettspraksis som sier noe om hvordan man bør forholde seg når det blir aktuelt å kreve slike kostnader erstattet.
Vi har derfor skrevet en egen artikkel om «Plunder og heft», les mer her.
7. Varsel «uten ugrunnet opphold»
Dersom underentreprenør vil kreve vederlagsjustering for forhold som er en konsekvens av «svikt i totalentreprenørens ytelser» eller «økte utgifter til rigg og drift m.v», må han varsle dette «uten ugrunnet opphold» når han «blir eller burde ha blitt» klar over grunnlaget for å kreve dette.
Dette er regelen etter NS 8417 punkt 34.1.2 og 34.1.3 og tilsvarende er regelen for slike krav i NS 8415, men der følger dette av punkt 25.3.
Som påpekt i andre artikler som handler om bestemmelser hvor varslingsfristen er «uten ugrunnet opphold», har underentreprenør anledning til å skaffe seg en viss oversikt over situasjonen før man varsler at det vil bli krevet vederlagsjustering. Det er tillatt med et grunnet opphold, men normalt kan det ikke gå mer enn noen få dager før slikt varsel fremsettes.
Konsekvensen av for sent varsel er at kravet tapes.
Vi minner også om regelen i NS 8417 punkt 6 og NS 8415 punkt 8 (tredje ledd begge steder) om at den som vil påberope at den andre har varslet eller svart for sent, må fremme denne anførselen «uten ugrunnet opphold» etter å ha mottatt det varselet eller det svaret man mener er fremsatt for sent.
Artikkelen hvor vi behandler regelen om "Varsler og krav" finner du her.
Merk for øvrig at underentreprenør ikke taper sitt krav på vederlagsjustering ved endringer selv om selve vederlagskravet ikke fremsettes «uten ugrunnet opphold».
Verken NS 8417 punkt 34.1.1 eller NS 8415 punkt 25.3, første ledd inneholder en slik preklusiv varslingsregel.
8. Hvordan fastsettes vederlaget for slike krav ?
Det er avtalefrihet og partene kan derfor bli enige om hva vederlaget skal gå ut på. Normalt vil dette skje ved at underentreprenøren fremsetter et tilbud som enten aksepteres eller som danner utgangspunkt for forhandlinger, jfr NS 8417 punkt 34.2.1 og NS 8415 punkt 25.8.3.
Dersom partene ikke blir enige er utgangspunktet i begge standardkontrakter at man benytter kontraktens enhetspriser der hvor disse er anvendelige, jfr NS 8417 punkt 34.3 og NS 8415 punkt 25.7. Ofte vil det ikke være så mange enhetspriser i en totalentreprise sammenholdt med en utførelsesentreprise hvor man gjerne har postbeskrivelser (NS 3420) og enhetspriser.
Dersom enhetsprisene ikke er direkte anvendelige, men tilleggsarbeidet «i det vesentlige» ganske likt de man har enhetspriser for, kan man justere enhetsprisene slik at disse benyttes som et utgangspunkt.
I så fall må den part som ønsker å benytte slike justerte enhetspriser varsle den andre «uten ugrunnet opphold», jfr NS 8417 punkt 34.3.3 og NS 8415 punkt 25.7.2, annet ledd. Hvis ikke det gjøres kan enhetsprisen bare justeres i den grad motparten måtte forstå at dette kunne bli aktuelt.
Hovedmålet er at tilleggsvederlaget skal ligge på samme prisnivå som den gang kontrakt ble inngått.
Dersom man ikke klarer å enes om en pris eller mekanisme for å finne frem til en akseptabel pris, kan partene alltid falle tilbake på den generelle hovedregel om regningsarbeider, jfr NS 8417 punkt 34.4 og NS 8415 punkt 25.8.1.
I så fall må underentreprenøren varsle hoved-/ totalentreprenør i forkant. Hovedbegrunnelsen for slikt varsel er at denne skal få anledning til å forberede tilsyn og kontroll av regningsarbeidet.
9. Kort om avbestilling
Hvis underentreprenør blir nødt til å avbestille arbeidene til en medkontrahent som følge av en endring, må han normalt betale en avbestillingserstatning. Denne erstatningen kan underentreprenøren kreve dekket av hoved-/ totalentreprenør, jfr NS 8417 punkt 34.5 og NS 8415 punkt 25.9.
I tillegg kan omfanget av negative endringsordrer fra hoved-/ totalentreprenør blir så stort at underentreprenør helst hadde ønsket å kreve avbestillingserstatning for sitt eget fortjenestetap.
En slik hjemmel finnes i NS 8415 punkt 38 og i NS 8417 punkt 44.
I begge kontrakter er det et krav om at samlet netto reduksjon må være 15 % av kontraktsum, eller større.
Det betyr at man kan ikke se isolert på hvor stor reduksjonen av kontraktsarbeidet har blitt isolert sett. Man må også hensynta de merarbeider som har påløpt.
Hvis den samlede reduksjonen er 14,9 % eller lavere anses det ikke for å foreligge en avbestilling og underentreprenøren får derfor ikke krav på erstatning av sitt økonomiske tap (les; fortjenestetapet).
Merk likevel at dersom den samlede reduksjonen er på 15 % eller mer, beregnes det fortjenestetap på alt sammen.
