1. Innledning
Det er særlig når det gjelder bestemmelsene om endringer med fokus på såkalte irregulære endringer, krav til varsling og ikke minst konsekvensene av for sen varsling at NS 8415 og NS 8417 skiller seg fra reglene i NS 8416.
I kontraktsforhold som reguleres av NS 8415 eller NS 8417 vil konsekvensene av at man ikke etterlever varslingsreglene normalt være at krav eller innsigelser til krav, tapes. Slik er det som utgangspunkt ikke i NS 8416.
En annen forskjell mellom NS 8415 og NS 8417 på den ene siden og NS 8416 på den andre, er at de første har langt flere bestemmelser om dette temaet, og de er plassert i eget kapittel. I NS 8415 finner vi dem i kapittel IV og i NS 8417 i kapittel VII. I NS 8416 er det punkt 19, 20, 21 og 22 som er de sentrale.
2. Oversikt over reglene
Nedenfor har vi laget en matrise med et regelspeil slik at man får et godt overblikk over de reglene som er relatert til endringer og svikt i byggherrens ytelser (eller medvirkning).
Som ellers tar vi utgangspunkt i NS 8417 fordi det er antagelig denne standardkontrakten som benyttes oftest.
Under de enkelte hovedbestemmelsene finnes det flere underbestemmelser. I NS 8417 punkt 33 «Fristforlengelse» er det f eks 8 underbestemmelser. Vi tar derfor ikke med underbestemmelsene i matrisen nedenfor, men kommer nærmere tilbake til disse i artikkelen «Fristforlengelse og forsering».
3. Temaer for artikler
Foruten artikkelen om «Fristforlengelse og forsering» har vi skrevet artikler om «Endringer og irregulære endringer», om «Vederlagsjustering» og om «Plunder og Heft».
4. Litt om force majeur
I alle tre standardkontrakter er det en egen bestemmelse om fristforlengelse ved force majeur. Force majeur foreligger når det oppstår noe utenfor partenes «kontroll, så som ekstraordinære værforhold, offentlige påbud eller forbud, streik, lockout og overenskomstbestemmelser», jfr NS 8417 punkt 33.3.
Tilsvarende bestemmelser finnes i NS 8415 punkt 24.3 og NS 8416 punkt 20.
Vi har ikke skrevet om force majeur andre steder fordi det er veldig sjeldent slike situasjoner inntreffer.
Da covid rammet bl.a. Norge medio mars 2020 inntraff det en force majeur situasjon for pågående kontrakter.
I august 2023 ble store deler av Sør Norge rammet av ekstremuværet "Hans" og da må man nok også kunne si det oppstod en force majeur situasjon flere steder.
Men, det er ikke nok å vise til ekstremt vær. Været må også ha medført en faktisk forsinkelse på entreprenørens arbeid.
Streik som er en konsekvens av at lønnsoppgjør på tariffnivå bryter sammen omfattes av bestemmelsen om force majeur, men ikke streik som kun oppstår i den enkelte bedrift. En virksomhets lønnsforhandlinger med egne ansatte er ikke «forhold utenfor» entreprenørens «kontroll».
Merk at konsekvensen av at force majeur foreligger ikke er annet enn at partenes plikt til å fortsette sine arbeider utsettes. Man får derfor ikke krav på annet enn fristforlengelse.
Merkostnader som hver av partene måtte bli påført som følge av force majeur-begivenheter må hver part betale selv.
