1. Innledning
Når det oppstår tvist mellom parter er det alltid avtalen (kontrakten) som står i fokus.
En kontrakt kan bestå av en enkelt side med noen bestemmelser og signaturen til de som er parter, men det er svært sjeldent i entreprisekontrakter.
En entreprisekontrakt består normalt av et overordnet «avtaledokument» som angir hvem som er parter, partenes representant, kontraktsum, frister og om noen av disse er dagmulktbelagt osv.
I tillegg vil det være en rekke andre underliggende dokumenter som inngår. Som eksempel på dette nevnes tilbuds- og konkurransegrunnlag med alle bilag som f eks mengdebeskrivelse basert på NS 3420 eller en rekke funksjons- og/ eller ytelsesbeskrivelser, selve tilbudet, referater fra kontrakts- og avklaringsmøter etc.
De største entreprisekontraktene kan derfor bestå av flere tusen sider.
Dersom partene blir uenige om hva som er avtalt vil det kunne fremstå som forholdsvis komplisert å finne ut hva som er riktig. Temaet for denne artikkelen er standardkontraktenes regulering av hvordan man skal gå frem for å finne svaret på hva som er avtalt.
2. Kort om utarbeidelsen av selve avtaledokumentet
Mange større aktører utarbeider egne avtaledokumenter. Det kan være fordi man har egne systemer, rutiner og standarder hvor det også er naturlig med egne standardiserte avtaledokumenter som alle i organisasjonen er vant til å benytte.
Slike standardiserte, men bedriftsspesifikke avtaledokumenter utarbeides normalt i et nært samarbeid mellom praktikere og advokater/ jurister.
Det er ingen ting i veien for at slike avtaledokumenter opprettes, og benyttes. Samtidig vil ulike prosjekter stille spesielle krav til partene, og følgelig bør man også være oppmerksom på dette når det endelige avtaledokumentet skal utformes.
Ofte vil man også erfare at større byggeprosjekter kan inneholde så mange særtrekk at det også av den grunn er naturlig å utarbeide et eget avtaledokument.
I mange andre prosjekter, eller for mange andre aktører, er det mer enn tilstrekkelig å benytte Norsk Standards «Byggblankett». Dette er formularer tilpasset den enkelte standardkontrakt (NS 8415, NS 8416, NS 8417 og NS 8415, NS 8416 og NS 8417). Har man valgt å benytte NS 8417 som er standardkontrakten for totalentrepriser vil det være «Byggblankett 8417 A» som benyttes. dette er kjente avtaledokumenter som av den grunn kan skape en form for trygghet i bruken av dem.
Byggblankettene kan kjøpes og fylles inn digitalt på Norsk Standard sin hjemmeside.
3. Oversikt over reglene
Nedenfor har vi inntatt en matrise som viser hvilke bestemmelser i standardkontraktene som omhandler kontraktsdokumenter og tolkingsbestemmelser ved motstrid/ uoverensstemmelser.
Vi finner de samme bestemmelsene i alle tre standardkontrakter, nemlig NS 8415 punkt 3, NS 8416 punkt 4 og NS 8417 punkt 2.
Vår erfaring er at NS 8417 benyttes oftest i dag og derfor tar vi utgangspunkt i denne.
4. Kontraktsdokumenter
I NS 8417 punkt 2.1 har man listet opp en rekke eksempler på dokumenter som normalt inngår i en entreprisekontrakt.
Det er de samlede kontraktsdokumentene som definerer kontraktsgjenstanden og partenes gjensidige forpliktelser overfor hverandre. Disse dokumentene definerer hva underentreprenør skal levere til hoved-/totalentreprenør på overtakelsen, og hva hoved-/totalentreprenør skal betale i vederlag.
Samtidig er entreprisekontrakter dynamiske i den forstand at ting skjer underveis i et prosjekt. Det oppstår noe uventet, nye behov oppstår eller man oppdager at noe ble uteglemt ved utarbeidelsen av kontrakten. Uansett hva det måtte være er det noe som gjør at det opprinnelig avtalte endres på en eller annen måte. Standardkontraktene har bestemmelser som regulerer hvordan partene skal forholde seg i slike situasjoner, og det behandler vi i andre artikler.
Uten hensyn til antall endringer underveis vil det alltid være selve kontrakten som er utgangspunktet når man skal kartlegge hva partene har avtalt – dersom det blir uenighet om dette.
I standardkontraktenes bestemmelse om kontraktsdokumenter (NS 8415 punkt 3.1, NS 8416 punkt 4 og NS 8417 punkt 2.1) ligger selve avtaledokumentet øverst. Det er ikke alltid partene utarbeider et slikt og derfor har bestemmelsen i f eks NS 8417 punkt 2.1 bokstav a tilføyelsen «dersom slikt dokument er opprettet».
I artikkelen «Avtaler gjennom forhandlinger» som ligger under «Avtalerett» bruker vi et eksempel hvor partene hadde påbegynt utformingen av et avtaledokument, men ikke sluttført dette. Retten kom til at partene hadde inngått en kontrakt selv om slikt avtaledokument ikke formelt forelå.
Den neste dokumenttypen er referater etc fra partenes forhandlinger frem mot den endelige avtalen, jfr NS 8417 punkt 2.1 bokstav b. Når kontrakten er inngått mellom to private parter vil det som oftest være en referater fra hhv avklaringsmøter og fra kontraktsmøter. Avklaringsmøtene benyttes til å avklare hva som skal leveres, mens kontraktsmøtene benyttes normalt til å forhandle om økonomiske og rettslige forhold. I noen tilfeller vil det nok også være en glidende overgang fra avklaringsmøter til kontraktsmøter når det gjelder økonomiske forhold.
Uansett hva man kaller møteseriene kan det erfaringsmessig bli ganske mange møter, og referater. I tillegg vil det ofte være svært mange forhold som diskuteres, og man oppnår gjerne enighet om de enkelte forhold på ulike tidspunkter.
Hvis det oppstår en konflikt mellom partene om hva som er avtalt – på et vesentlig senere tidspunkt – blir det ofte en utfordring å finne ut hva man egentlig avtalte. Ikke sjelden opplever man at den ene part mener at noe man ble enige om på et punkt henger sammen med et annet punkt, og så må man bruke mye tid og ressurser på å finne riktig svar ved å gjennomgå en rekke referater og enkeltsaker.
For å begrense muligheten for uklarheter bør partene vurdere om man skal utarbeide et dokument når forhandlingene er over hvor man samler alt partene er enige om. I det dokumentet bør man også tilkjennegi at alle tidligere referater utgår. Deretter legges kun det endelige, oppsummerende referatet (eller sluttnotatet) inn som et kontraktsdokument, og ingen av de andre referatene.
De neste dokumenttypene er underentreprenørens tilbud, jfr bokstav c, skriftlige avklaringer etc fra tilbudsperioden, jfr bokstav d og hoved-/totalentreprenørs tilbuds- eller konkurransegrunnlag, jfr bokstav e.
Legg merke til at de aktuelle standardkontraktene ligger nederst på listen, jfr bokstav f. Grunnen til det er at standardkontraktene er nettopp standardiserte, og det kan være at noen av kontraktsdokumentene inneholder bestemmelser som fraviker standardkontrakten. Det er f eks ikke uvanlig at avvikende kontraktsvilkår inngår som del av hoved-/totalentreprenørs tilbuds- eller konkurransegrunnlag eller at partene blir enige om avvik i løpet av sine kontraktsforhandlinger.
5. Tolkningsregler
I alle tre standarder er det inntatt egne tolkningsregler som skal benyttes dersom det er motstrid mellom kontraktsdokumentene. Disse tolkningsreglene suppleres av de alminnelige tolkningsregler som er utviklet i rettspraksis. Vi har skrevet mer om dette i kapittelet om avtalerett som du kan lese mer om her.
Vi viser i den forbindelse til NS 8417 punkt 2.2, NS 8415 punkt 3.2 og NS 8416 punkt 4.
Den generelle hovedregelen er at yngre dokumenter gjelder foran eldre. Det er også denne rekkefølgen som fremgår av opplistingen av dokumenter i bestemmelsen om «Kontraktsdokumenter».
Derfor er det heller ikke uvanlig at hoved-/totalentreprenør endrer rekkefølgen slik at hans tilbuds- eller konkurransegrunnlag bytter plass med underentreprenørens tilbud. Dette gjøres fordi hoved-/totalentreprenør vil forsikre seg om at eget tilbuds- eller konkurransegrunnlag går foran underenmtreprenørens tilbud for det tilfellet at sistnevnte har utelatt poster, tatt forbehold eller tilbudt en annen løsning evt kvalitet enn det som fremgår av tilbuds- eller konkurransegrunnlaget.
Dersom ikke tolkningsregelen om at yngre går foran eldre løser problemet vil neste trinn være å se på hva slags type bestemmelser det er som har motstridende innhold.
Hvis den ene bestemmelsen regulerer det omtvistede forhold på en måte som må sies å være mer spesifikk (spesiell) enn den andre (som er mer generell og overordnet) vil det være den spesifikke bestemmelsen som går foran.
Til slutt nevnes tolkningsregelen om at bestemmelser særskilt utarbeidet for kontrakten går foran standardens bestemmelser.
6. Spesielt for NS 8417
Det vi har skrevet ovenfor gjelder alle tre standardkontrakter.
I NS 8417 er det en særregel som det er viktig at partene er oppmerksom på.
Helt uavhengig av tolkningsresultatet ved bruk av de generelle tolkningsreglene vi allerede har redegjort for, følger det av NS 8417 punkt 2.2 «Tolkningsgregler», første ledd at «(F)unksjonskrav og krav til løsninger, kvalitet eller merke som er spesifisert i tilbuds- eller konkurransegrunnlaget» går foran det som måtte fremgå av underentreprenørens tilbud.
Det eneste unntaket som gjelder fra dette er der hvor underentreprenøren «har tatt uttrykkelig forbehold».
7. Spesielt for NS 8415
NS 8415 punkt 3.2 inneholder også en tolkningsregel vi ikke finner i de to andre kontraktsstandardene.
I kontrakter som reguleres av NS 8415 er det hovedentreprenør som har ansvar og risiko for detaljprosjekteringen.
Tilbuds- eller konkurransegrunnlaget vil normalt bestå av en meget detaljert mengdebeskrivelse som oftest er bygget opp på grunnlag av beskrivelsessystemet NS 3420 og tegninger. Tegningene vil ofte være i en målestokk og på et nivå som forutsetter at disse skal detaljeres ytterligere etter hvert som byggeprosjektet skrider frem, men ikke alltid.
Uansett erfarer man at det kan fremkomme detaljer av tegningene som enten er annerledes enn det som fremgår av beskrivelsen, eller ikke omtalt i beskrivelsen overhodet. Da oppstår spørsmålet om det er tegningen eller beskrivelsen som skal ha avgjørende betydning for tolkningen.
Dette spørsmålet løses i NS 8415 punkt 3.2, annet ledd hvor det står at «beskrivelsen gjelder foran tegningen». Videre står det at utførelse «som bare er angitt på tegning" ikke omfattes av kontrakten. Riktig nok er det inntatt et tilleggsvilkår om at utførelsen på tegning også "burde ha vært angitt i beskrivelsen eller mengdefortegnelsen», men erfaringsmessig er det vilkåret som oftest oppfylt.
Denne tolkningsregelen har bl.a. sammenheng med at systemet for prising og kalkulering av en mengdebeskrivelser utarbeidet på grunnlag av NS 3420.
I sin kalkulering bruker entreprenørene som oftest programvare hvor alle NS 3420-poster har blitt forhåndspriset internt i virksomheten, og så benyttes dataprogrammet til å utarbeide et utgangspunkt for prising av oppdraget. Da får man naturligvis ikke tatt med seg krav som kun fremgår av tegninger, eller som er annerledes på tegning enn i beskrivelsen.
Hovedentreprenøren er selvsagt kjent med dette, og følgelig er denne typen uklarheter hovedentreprenørens risiko.
Med det sagt vil vi tilføye at hovedentreprenøren er ikke å bebreide for dette. Han har tatt utgangspunkt i den mengdebeskrivelsen som byggherren har utarbeidet, og videreført denne for prising hos sin underentreprenør, og som regel uten kunnskap om disse avvikene.
8. Kort om NS 8416
Siden NS 8416 er en forenklet versjon av NS 8415 har den ikke like utførlige bestemmelser.
Det følger likevel av NS 8416 punkt 4, siste ledd at utførelse «som bare er angitt på tegning, men som også burde ha vært angitt i beskrivelsen eller mengdefortegnelsen» ikke omfattes av kontrakten.
