1. Bakgrunn
Tidselementet er en sentral, vesentlig og til tider kritisk faktor i et byggeprosjekt.
Avtalt sluttdato er dagmulktbelagt og det kan være avtalt andre, dagmulktbelagte delfrister.
Dette gjelder både i forholdet mellom hoved-/ totalentreprenør og byggherren, og i forholdet mellom den enkelte underentreprenør og hoved-/ totalentreprenør.
I dag er det uvanlig å se bygge- og anleggsprosjekter organisert som oppdelte byggherrestyrte delentrepriser. Byggherren ønsker stort sett å slippe risikoen med samordning av sidestilte entreprenører, og alt samles hos en kontraktsmotpart.
Det betyr at hoved-/ totalentreprenør har hovedansvaret for å samordne alle involverte fag i et byggeprosjekt.
En konsekvens av dette er at reglene om fremdriftsstyring og samordningsplikt står sentralt i underentreprisekontrakter, og de er minst like relevante som i standardkontraktene som gjelder opp mot byggherren.
I tillegg inneholder underentreprisestandardene en egen bestemmelse om intervenering. Hoved-/ totalentreprenør har, såfremt vilkårene er oppfylt, rett til å intervenere i underentreprenørens arbeider. Dette er en svært inngripende rett som kan få store konsekvenser for underentreprenør, og følgelig er også bestemmelsen kun tenkt benyttet i helt spesielle situasjoner.
I denne behandler vi de mer overordnede reglene om frister, fremdriftsplan, fremdriftsstatus og varsling, mens vi behandler reglene om samordning og intervenering i en separat artikkel.
2. Oversikt over reglene
Som i øvrige artikler tar vi utgangspunkt i totalentreprisekontrakten siden det er denne som er oftest benyttet.
3. Fremdriftsplan som styringsverktøy
Når man refererer til fremdriftsplanen som et styringsverktøy ligger det i begrepet «styring» at man først og fremst tenker på totalentreprenørens behov. Det kan heller ikke være noen tvil om at den som virkelig trenger en fremdriftsplan er den som har ansvar – og ikke minst risiko – for å samordne alle underentreprenører. Dette for å være best mulig organisert for å overholde egen sluttfrist mot byggherren.
Samtidig som totalentreprenør må ha en fremdriftsplan for egen styring er det viktig at de som styres, nemlig underentreprenørene, vet hva som forventes av dem. Dette omfatter ikke bare tidsrom for når de selv skal utføre sine oppgaver (og hvor), men også hvordan dette skal samordnes med andres arbeider.
I tillegg vil fremdriftsplanen ofte ligge til grunn for de faktureringsplaner som avtales.
En realistisk og operativ fremdriftsplan blir dermed et styringsverktøy som får betydning i flere relasjoner.
4. Bestemmelser om fremdriftsplaner
I de større og komplekse prosjektene vil det alltid være behov for fremdriftsplan, og utgangspunktet er at underentreprenørene skal utarbeide en plan for sine arbeider med mindre annet er avtalt, jfr NS 8415 punkt 18.1 og NS 8417 punkt 21.2.
NS 8416 har også bestemmelser om fremdriftsplan.
I denne standardkontrakten er hovedregelen at underentreprenør kun utarbeider plan dersom hovedentreprenøren krever dette, jfr NS 8416 punkt 17.1, annet ledd.
Annerledes dersom underentreprenøren er pålagt slike særlige plikter om byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre sideordnede entreprenører som fremgår av NS 8416 punkt 16.
I så fall er hovedregelen at underentreprenør skal utarbeide en samlet fremdriftsplan for egne arbeider og for arbeidene til de sideordnede underentreprenørene som han skal administrere.
5. Hva skal fremdriftsplanen inneholde?
Reglene om dette finnes i NS 8417 punkt 21.2, og i NS 8415 punkt 18.1 og NS 8416 punkt 17.1.
For det første er det et vilkår at planen holder seg innenfor kontraktens rammer. Man må med andre ord avtale en fremdrift som forholder seg til de frister som er avtalt for hhv oppstart og ikke minst sluttfrist. Sluttfristen er alltid dagmulktbelagt, men det kan også være avtalt at andre frister som må tas hensyn til når man lager en fremdriftsplan. Det er ikke avgjørende om fristen er dagmulktbelagt for at den skal fremkomme av fremdriftsplanen.
I tillegg må alle vesentlige aktiviteter som er nødvendige for å frembringe den avtalte kontraktsgjenstanden inkluderes. Man finner eksempler på denne typen aktiviteter i NS 8417 punkt 21.2, annet ledd hvor det bl.a. nevnes prosjektering, rigging, riving, utførelse, testing, prøvedrift og overtakelse.
Av NS 8417 punkt 21.2, første ledd fremgår det også at ytelser fra totalentreprenør som underentreprenør er avhengig av, må fremgå av planen. Dette kan være ytelser som kommer fra totalentreprenøren selv, men oftest vil det være tale om ytelser fra noen av totalentreprenørens øvrige kontraktsmedhjelpere.
Det er også viktig å være klar over presiseringen i NS 8417 punkt 21.2, første ledd hvor det fremgår at planen må være spesifisert så godt at det lar seg gjøre å kontrollere underentreprenørens fremdrift. Dette henger naturligvis sammen med totalentreprenørens behov for å ha kontroll, for evt å kunne tilrettelegge slik at en underentreprenør som blir forsinket – uansett årsak – får mulighet til å hente inn forsinkelsen.
God styring og kontroll handler ikke kun om bruk av varslingsbestemmelser, reglene om samordning og/ eller intervensjon. En totalentreprenør som arbeider aktivt for å tilrettelegge for sine underentreprenører og løser utfordringer før de blir for store har en god mulighet til å levere et godt produkt innen avtalte frister. Men, en slik proaktiv håndtering av et byggeprosjekt forutsetter tydelige, realistiske og oppdaterte planer som totalentreprenør kan styre etter.
6. Fremdriftsstatus og varsling
I tillegg til at fremdriftsplanen skal kunne benyttes som et kontrollverktøy følger det av NS 8417 punkt 21.3 at underentreprenøren skal orientere totalentreprenøren om faktisk fremdriftsstatus.
Med mindre annet er avtalt skal det avgis en slik rapport hver fjerde uke.
Det normale er at underentreprenør arbeider på flere områder samtidig. Noen steder vil han kunne ligge foran forutsatt fremdrift, mens andre steder kan han ligge «på plan» eller etter skjemaet.
Om det da holder med en gjennomsnittsbetraktning mht hvordan han ligger an i forhold til fremdriftsplan vil nok bero på forholdet til andre sideordnede entreprenører.
Hvis ingen andre heftes av at underentreprenøren ligger etter plan i noen områder så er det for så vidt greit, så lenge han ligger foran andre steder.
Utfordringen oppstår hvis underentreprenøren ligger bak plan i områder hvor det er kritisk fordi andre, sideordnede entreprenører heftes.
Denne typen informasjon er det helt nødvendig blir formidlet til totalentreprenør, og helst før han får varsel med krav om fristforlengelse fra den som heftes.
7. Revisjon av fremdriftsplan
Hvis det blir for stort avvik mellom faktisk og planlagt fremdrift risikerer man at «planen ikke lenger utgjør et hensiktsmessig grunnlag å rapportere mot».
I så fall kan totalentreprenøren kreve at underentreprenøren reviderer planen, jfr NS 8417 punkt 21.3, siste ledd.
Ofte vil det nok være slik at alle underentreprenører forholder seg til den fremdriftsplanen som totalentreprenøren har utarbeidet, og så har de enkelte underentreprenører utarbeidet produksjonsplaner for sine arbeider innen de rammer som følger av fremdriftsplanen.
En totalentreprenør vil nok fortrinnsvis kreve at underentreprenør arbeider inn sin forsinkelse (forserer) fremfor endrer sin fremdrifts- eller produksjonsplan.
Men, det kan bli for store avvik til at forsering hjelper, og det kan også oppstå situasjoner hvor flere underentreprenører er så forsinket på noen områder at det er behov for en revisjon.
Uansett antall underentreprenører som er forsinket følger det av NS 8417 punkt 21.3, tredje ledd at den/ de som er så forsinket at fremdriftsplanen ikke lenger gjør den til et egnet verktøy å rapportere mot, er forpliktet til å revidere planen.
Det samme følger av NS 8415 punk 18.2, tredje ledd og NS 8416 punkt 17.1, annet ledd.
8. Revisjon av fremdriftsplan betyr ikke at dagmulktbelagte frister forskyves
I noen situasjoner blir fremdriftsplaner revidert i så stor grad at man skyver på dagmulktbelagte frister.
Vi har erfart at entreprenører har trodd at en slik forskyvning av frister betyr at dagmulkt ikke påløper før man eventuelt ferdigstiller etter at den nye fristen er utløpt.
Dette er en misforståelse.
En forskyvning av frister som kun er en konsekvens av at fremdriftsplanen revideres innebærer ikke at den opprinnelige, dagmulktbelagte fristen bortfaller.
Det er dette som kommer til uttrykk i NS 8417 punkt 21.3, siste ledd hvor det står at «planrevisjon innebærer kun at grunnlaget for rapportering og varsling endres».
Den samme bestemmelsen finner man i NS 8415 punkt 18.2, siste ledd.
Det er kun i de tilfeller hvor underentreprenøren har et berettiget krav på fristforlengelse, og varsler i henhold til standardens bestemmelser, at dagmulktbelagte frister endres.
Dette presiseres i en dom fra Hålogaland lagmannsrett av 5.4.2024 og du finner denne omtalt her. I denne saken hadde ikke entreprenøren sendt formelle krav om fristforlengelse, mens dagmulktbelagte frister hadde blitt forskjøvet i reviderte fremdriftsplaner. For noen av fristene kom lagmannsretten til at forskyvningene var omforent med byggherren slik at dennes krav på dagmulkt for disse fristene bortfalt. For andre frister kom lagmannsretten til at partene ikke hadde en omforent løsning, og derved ble byggherrens krav på dagmulkt tatt til følge for disse, slik hovedregelen tilsier.
For øvrig viser vi til reglene om endringer, fristforlengelse og vederlagsjustering som behandles i andre artikler.
9. Forholdet mellom fremdriftsplan og faktureringsplan
Vi finner bestemmelser om faktureringsplan i NS 8417 punkt 27.2.1.
Det fremgår av denne bestemmelsen av partene skal utarbeide en faktureringsplan. I den planen skal kontraktssummen være delt opp i månedlige avdrag.
Hvor store de månedlige avdragene kan være avhenger igjen av hvor mye underentreprenøren planlegger å tilføre byggeplass etc av arbeider og materiell i det enkelte tidsrom.
Dette fremkommer av bestemmelsens tredje ledd hvor det står at underentreprenøren skal «utarbeide en produksjonsplan basert på fremdriftsplanen», samt at produksjonsplanen skal være så detaljert at den viser «sammenhengen mellom planlagt produksjon og avdragenes størrelse».
På samme måte som fremdriftsplanen kan bli endret som følge av at avvikene mellom faktisk og planlagt fremdrift blir for stor, kan også faktureringsplanen bli endret, jfr NS 8417 punkt 27.2.1, femte ledd.
For alle praktiske formål er det stort sett aktuelt med slik revisjon av faktureringsplan når den faktiske fremdriften ligger bak den planlagte. I noen få tilfeller kan det være aktuelt å betale mer enn opprinnelig avtalt, men det er i situasjoner hvor det er totalentreprenør som har pålagt underentreprenør å forsere uten at det er underentreprenør som har ansvar eller risiko for forseringen.
