1. Overordnet
Dette kapittelet handler først og fremst om kjøpers plikt til å betale avtalt vederlag, og selgers sanksjonsmuligheter ved kjøpers mislighold.
De fleste bestemmelsene er felles for de to standardene og det er disse vi behandler i denne artikkelen.
NS 8412 inneholder likevel to bestemmelser (33.2 og 35) som er spesialtilpasset denne standardens spesielle bruksområde, nemlig tilvirkning og montering.
Det spesielle med 33.2 er at betalingsforpliktelsen er delt opp og knyttet opp mot de ulike fasene i tilvirkningsløpet med/ uten montering. Det spesielle med 35 er at NS 8412 forutsetter en tettere interaksjon mellom kjøper og selger siden produktet skal tilvirkes etter kjøpers spesifikasjoner eventuelt også monteres. Forsinkelser hos kjøper kan derfor få konsekvenser for selger mht kostnader og tid. I noen tilfeller vil kjøper ha krav på fristforlengelse for sine ytelser, og det er dette som reguleres i 35.
Selv om NS 8412 punkt 33.2 vedrørende faktureringstakt mm er annerledes bygget opp enn NS 8411 punkt 31.2 behandler vi begge samlet. Vi skriver også kort om kjøpers krav på fristforlengelse i NS 8412 punkt 35 i denne artikkelen. Det er kun noen få tilfeller som behandles, og det er naturlig å behandle denne bestemmelsen sammen med standardenes bestemmelser om kjøpers medvirkning (artikkelens punkt 8).
2. Regelspeil
3. Kjøpesum
Kjøpesum er definert som avtalt vederlag eksklusive merverdiavgift. I de to standardene siktes det her til det avtalte vederlaget.
Det avtalte vederlaget kan forstås som det opprinnelig avtalte, men ikke nødvendigvis. Ofte skjer det endringer, justeringer, tilføyelser eller annet underveis som gjør at kjøpesummen reduseres eller økes. I de entrepriserettslige standardene forblir kontraktssummen den samme og benyttes som grunnlag for a konto fakturering og dagmulktgrunnlag. Alle endringer faktureres på en egen fakturaserie.
NS 8411 inneholder ingen bestemmelser som sier noe om hvordan en slik situasjon skal håndteres, mens NS 8412 har en utførlig bestemmelse om dette i punkt 37.4. Denne regulerer bl.a. vederlagsjustering ved endringer. Du finner mer om denne i artikkelsamlingen for de særskilte bestemmelsene i NS 8412, og den finner du her.
Vi problematiserer dette spørsmålet dels for å få frem at «kjøpesum» kan tenkes håndtert ulikt i de to standardene, og fordi det kan være relevant å tenke gjennom dette spørsmålet dersom partene beslutter å avtale dagmulkt ved selgers forsinkelse.
Vår anbefaling er at partene fastsetter en dagmulkt på grunnlag av opprinnelig avtalt kjøpesum, og ikke åpner for tolkninger som fører til at dagmulktgrunnlaget evt skal justeres opp/ ned avhengig av vederlagsutviklingen i avtaleperioden.
Videre følger det av annet ledd i standardenes bestemmelser om kjøpesum at dersom denne skal «fastsettes ved tall, mål eller vekt» er det mengdene på tidspunktet for risikoens overgang til kjøper som skal legges til grunn. Dette følger av kjøpsloven § 46 som bestemmelsene viser til.
Ved sendekjøp vil utgangspunktet være at selger losser varene på anvist losseplass. Når det er gjort går risikoen over på kjøper, og selger får krav på det vederlag som de leverte mengder tilsier.
Ved hentekjøp vil det normalt være mengdene på det tidspunktet varene er gjort klar for at kjøper skal laste disse opp på sitt transportmiddel.
Uansett forutsetter fastleggelse av kjøpesummen ved tall, mål eller vekt at partene har avtalt enhetspriser.
4. Prisregulering
Det følger av NS 8411 punkt 30.2 og NS 8412 punkt 32.2 at kjøpesummen indeksreguleres bare når dette er særskilt avtalt.
Hvis partene avtaler indeksregulering må man også bli enige om hvilken indeks som skal benyttes.
Man må også avtale fra hvilket tidspunkt prisreguleringen skal gjelde fra, og når den skal opphøre. I annet ledd til NS 8411 punkt 30.2 og NS 8412 punkt 32.2 er det anbefalt at man benytter indekstallet «for måneden da tilbudet er datert» og «indekstallet for den måneden da levering finner sted».
Avtaleforhandlinger kan imidlertid ta tid og det kan derfor være situasjoner hvor det er mer naturlig å benytte tidspunktet for endelig avtale som utgangspunkt for indeksreguleringen.
Når det gjelder varigheten for indeksreguleringer vil en bestemmelse om at man regner med «den måneden da levering finner sted» gi en god balanse når man har delleveranser.
I tilvirkningskjøp hvor man først betaler et avdrag ved oppstart produksjon vil vi mene det naturlige er å indeksregulere frem til den måneden som selger skal iverksette sin produksjon.
Tilsvarende gjelder når selger skal montere og så fakturerer neste delavdrag i forbindelse med at produktet leveres hos kjøper. Hvis selger ikke skal montere vil dette være tidspunktet for andre og siste avdrag når produktet kun tilvirkes og leveres kjøper.
Ved montering betales det tredje og siste avdraget når produktet er montert og godkjent overtatt etter en overtakelsesforretning. I slike tilfeller er det naturlig at man indeksregulerer det siste avdraget til og med den måneden produktet ble overtatt.
For øvrig viser vi til NS 3405 og veilederen til NS 3405 som nettopp gjelder indeksregulering.
5. Sikkerhetsstillelse
Det tradisjonelle utgangspunkt er at kjøper betaler for byggevaren eller produktet når man overtar, men i praksis får kjøper en betalingsutsettelse.
Følgelig vil selger kunne kreve sikkerhet for rettmessig oppgjør, og det er i slike tilfeller standardenes bestemmelse om sikkerhetsstillelse er aktuell.
Bestemmelsene i hhv NS 8411 punkt 30.3 og NS 8412 punkt 32.3 er noe ulike. Forklaringen er selvfølgelig at den ene regulerer kjøp av generiske byggevarer, mens den andre regulerer tilvirkede produkter og montering der dette er avtalt.
Forskjellene mellom disse handler først og fremst om tidspunktet for når sikkerheten skal foreligge.
I NS 8411 punkt 30.3 er regelen at sikkerheten må «kunne dokumenteres (…) ved henting av byggevarene eller når varene skal sendes fra selger».
I NS 8412 punkt 32.3 er regelen at sikkerheten må «foreligge senest 14 dager etter avtaleinngåelse» med mindre annet er avtalt.
NS 8411 punkt 30.3 er taus om konsekvensen av at kjøper ikke dokumenter sin sikkerhetsstillelse, mens NS 8412 punkt 32.3, annet ledd slår fast at selger er ikke forpliktet til å iverksette før sikkerheten er fremlagt.
Etter vårt syn er det ikke tvilsomt at selger kan nekte levering (eller uttransport) til en kjøper som ikke dokumenterer sikkerhetsstillelsen i NS 8411-tilfeller.
Dette med manglende sikkerhetsstillelse i strid med det avtalte har av og til skapt noen utfordringer i entreprise-forhold. Utgangspunktet er at både byggherre og entreprenør plikter å stille sikkerhet for sine kontraktsforpliktelser, og denne skal stilles senest 14 dager etter kontraktsinngåelsen.
Det følger videre av standardbestemmelsene i f eks NS 8405 og NS 8407 at entreprenøren plikter ikke starte utførelsen før sikkerheten er mottatt. Byggherren er på sin side ikke forpliktet til å betale avdrag før entreprenørens sikkerhet er mottatt.
I noen tilfeller har en av partene unnlatt å stille den avtalefestede sikkerheten, og uten at dette har fått konsekvenser. Byggherren har betalt avdrag selv om entreprenørens sikkerhet ikke har blitt fremlagt, eller entreprenøren har startet sine arbeider uten å ha mottatt byggherrens sikkerhet.
Så har byggeprosjektet utviklet seg på en utilsiktet måte, og så har den part som ikke har fått den andre parts har sikkerhetsstillelsen gjort dette til et tema. Dette slik at man har anført at man kan tilbakeholde egne ytelser til sikkerheten fremlegges.
Med det forbehold at hver sak må vurderes for seg vil vi fremholde at i slike situasjoner er det veldig lett for en domstol å konkludere at kravet om sikkerhetsstillelse har blitt frafalt ved passivitet eller konkludent adferd.
Dette nevnt slik at selger er påpasselig med å reagere dersom ikke kjøper stiller den avtalte sikkerhet som avtalt.
For øvrig har vi skrevet en egen artikkel om avtaleinngåelse gjennom konkludent adferd og passivitet som du finner her.
6. Betaling
6.1 Fakturering
I begge standarder er regelen at fakturaene skal være spesifisert og dokumentert på en slik måte at kjøper kan kontrollere disse opp mot det som er levert.
Standardene inneholder også regler om regningsarbeider som stiller særskilte krav til selger om å kunne dokumentere det som kreves for hans arbeider. Disse reglene finner man i NS 8411 punkt 31.1, annet ledd og NS 8412 punkt 33.1, annet ledd.
I de to standardenes punkt 31.1, tredje ledd og 33.1, tredje ledd er det inntatt en bestemmelse om at fakturering skal fortrinnsvis skje ved bruk av EHF eller tilsvarende.
6.2 Faktureringstakt og betalingsfrist
På dette punktet er standardkontraktene ulike.
Vi har likevel kommet inn på hva reglene går ut på i vår behandling av indeksregulering. Det prinsipielle er at ved fakturering av tilvirkningskjøp får selger rett til å kreve 1/3 av kjøpesummen i forbindelse med produksjonsstart og resten ved levering. Dersom produktet skal monteres kan selger fakturere ytterligere 1/3 ved levering på monteringsstedet, og resten etter overtakelse, jfr NS 8412 punkt 33.2.
I NS 8411 punkt 31.2 er regelen at selger kan fakturere «ved levering» eventuelt for hver delleveranse der dette er avtalt.
Med mindre annet er avtalt skal betalingsfristen være 28 dager for kjøpesummen, jfr NS 8411 punkt 31.2 og NS 8412 punkt 33.2.
Betalingsfristen er derimot 14 dager ved fakturering av første avdrag før produksjonsstart ved tilvirkningskjøp og tilsvarende ved levering av produktet på monteringsstedet, jfr NS 8412 punkt 33.2.
7. Kjøpers tilbakeholdsrett
Det er et grunnleggende prinsipp at hver av partene kan holde tilbake en forholdsmessig andel av sin ytelse ved kontraktsbrudd hos motparten.
NS 8411 punkt 31.3 og NS 8412 punkt 33.3 omhandler nettopp denne situasjonen, og der stpr det at kjøper kan tilbakeholde «så mye av kjøpesummen som er nødvendig for å sikre et spesifisert krav» ved selgers kontraktsbrudd.
Noen eksempler kan nevnes.
Hvis kjøper får mindre levert enn avtalt, og fakturert, kan han tilbakeholde en forholdsmessig andel av kjøpesummen.
Hvis det viser seg å være mangler ved byggevarene eller produktet kan kjøper tilbakehold en så stor del av vederlaget at han har rimelig sikkerhet for at en tredjeperson kan utbedre hvis selger motsetter seg.
Hvis det foreligger en dagmulktsituasjon kan kjøper tilbakeholde et beløp som tilsvarer det samlede dagmulktkrav evt med tillegg av erstatning hvis dette kan kreves i tillegg.
8. Kjøpers medvirkning
Begge standardkontrakter har bestemmelser om kjøpers medvirkningsplikt, se NS 8411 punkt 32 og NS 8412 punkt 34.
Kjøpers handleplikter er først og fremst regulert andre steder i standardene.
Som eksempel nevnes kjøpers plikt til å frembringe det avtalte prosjekteringsunderlag som selger trenger for å starte sin produksjon, jfr NS 8412 punkt 19.2, eller kjøpers plikt til å orientere selger om evet utfordringer for fraktfører ved levering på byggeplass, jfr NS 8411 punkt 12.1.3 og NS 8412 punkt 11.2.1.3.
Annet ledd i hhv NS 8411 punkt 32 og NS 8412 punkt 34 beskriver en situasjon hvor kjøper er forpliktet til å bestemme noe om «form, mål eller andre egenskaper» ved kontraktsgjenstanden etter at avtale er inngått, og hvor det også er avtalt tidspunkter for når slik beslutning må foreligge.
Når dette er tilfelle, men kjøper ikke overholder sin plikt, følger det av bestemmelsenes tredje ledd at selger kan «bestemme (…) dersom han har rimelig grunnlag for å anta hva kjøper ønsker».
Før selger effektuerer må imidlertid kjøper varsles og underrettes om det selger har valgt, og så må kjøper få en frist til å korrigere. Overholdes ikke fristen kan selger levere det han selv har besluttet og leveransen skal da anses rettmessig.
Konsekvensen ved en slik levering er at selger har oppfylt sin del av avtalen, og kjøper blir forpliktet til å betale det avtalte vederlag.
Som angitt i punkt 1 siste avsnitt ville vi også skrive litt her om kjøpers rett til fristforlengelse i NS 8412 punkt 35. Dette til tross for at NS 8411 ikke inneholder en tilsvarende bestemmelse.
Ved tilvirkningskjøp skal kjøper først og fremst bidra med fremskaffelse av produksjonsgrunnlag, og det kan dukke opp situasjoner underveis hvor det blir spørsmål om hvorvidt kjøper hindrer selgers fremdrift. Dette er annerledes ved kjøp av hyllevarer hvor kjøper stort sett ikke har andre oppgaver enn å ta i mot varene, evt hente dem.
Uansett fremgår det av NS 8412 punkt 35 at kjøper kan ha krav på fristforlengelse hvis kjøper blir forsinket med sine leveranser som følger av selgers forhold (bokstav a) eller som følge av force majeur (bokstav b). Dersom kjøper vil kreve fristforlengelse må kjøper følge samme varslingsprosedyre som selger når denne vil kreve fristforlengelse. Disse reglene har vi behandlet i en artikkel om selgers rett til fristforlengelse og som ligger i samlingen med spesielle bestemmelser for NS 8412. Den aktuelle artikkelen finnes her.
9. Sanksjoner ved kjøpers kontraktsbrudd
Bestemmelsene om selgers sanksjoner ved kjøpers kontraktsbrudd finner vi i NS 8411 punkt 33 og NS 8412 punkt 36.
Bestemmelsene viser i det alt vesentlige til kjøpslovens bestemmelser.
Det hyppigst forekommende er at kjøper betaler etter forfall og da får selger rett til forsinkelsesrente, jf lov om forsinkelsesrenter som finnes her.
Som nevnt tidligere har selger krav på betaling av 1/3 av kjøpesum ved produksjonsstart i NS 8412-kontrakter. I NS 8411-kontrakter kan partene kan ha avtalt at kjøper skal stille sikkerhet før byggevarer utleveres eller sendes fra selger.
Dersom kjøper unnlater å betale eller stille sikkerhet er den naturlige sanksjonen at selger ikke iverksetter eller utleverer/ sender. Retten til å tilbakeholde egne ytelser følger dels av standardkontraktenes egne bestemmelser, og av kjøpsloven § 10
Kjøpslovens kapittel VII som standardkontraktenes bestemmelser viser til, finnes her.
Dette kapittelet inneholder regler om selgerens rett til å «kreve oppfyllelse, heving og erstatning» slik dette fremgår av første ledd i standardkontraktenes punkt 33 (NS 8411) og 36 (NS 8412)
Vi går ikke nærmere inn på disse reglene.
