1. Innledning
Vi minner om den prinsipielle forskjellen mellom utførelses- og totalentrepriser.
Hovedregel og utgangspunkt i totalentreprisene er at entreprenør detaljprosjekterer, mens det er byggherren som detaljprosjekterer i utførelsesentrepriser.
2. Detaljprosjektering kontra planlegging av egen utførelse
Før vi starter vår gjennomgang av reglene om detaljprosjektering er det viktig å få frem et sentralt poeng. Det er forskjell mellom den detaljprosjektering som må gjøres for å sikre at funksjonskrav oppfylles, og den alminnelige planlegging av egne arbeider som entreprenør må gjøre helt uavhengig av entrepriseform. Som eksempel på det siste kan nevnes bruken av byggdetaljblader fra SINTEF Byggforsk for å være sikker på at f eks stenderverk bygges med riktig innbyrdes avstand, hvordan fliser på en vegg skal legges for å sikre god håndverksmessig utførelse eller bruk av mansjetter i et våtrom. Slik planlegging av egne arbeider omfattes ikke av det vi skal redegjøre for her.
3. Oversikt over reglene
NS 8407 inneholder naturligvis flere og mer detaljerte bestemmelser enn NS 8405.
I tillegg til den ene bestemmelsen (13.1) i NS 8405 inneholder NS 8405 også en bestemmelser (13.2) om byggherrens varslingsplikt dersom denne ser feil etc ved entreprenørens prosjektering i NS 8405-kontrakter.
Vi behandler den bestemmelsen i punkt 8 nedenfor.
4. Totalentreprenørens detaljprosjektering
I totalentrepriser er det bestemmelsene i NS 8407 punkt 16 «Prosjektering, rådgivning mv.» som kommer til anvendelse.
I punkt 16.1 «Prosjektering» slås det fast at totalentreprenøren skal, med mindre annet er avtalt, «sørge for all nødvendig prosjektering for å kunne levere» sitt arbeid i samsvar med den avtalen som er inngått med totalentreprenøren.
Punkt 16.1 viser til reglene i punkt 14 som omhandler kontraktsgjenstanden, og som vi har behandlet i en egen artikkel.
Fra denne gjentar vi at detaljprosjekteringen skal føre frem til et resultat som er i samsvar med avtalen, det skal passe til byggherrens formål med sin anskaffelse, være i samsvar med lov, forskrift, offentlige vedtak, Norsk Standard og allment aksepterte normer.
Som eksempel på det siste vises f eks til byggdetaljblader fra SINTEF Byggforsk, håndbøker utgitt av SINTEF osv.
Merk at byggherren har en plikt til å varsle totalentreprenøren «uten ugrunnet opphold» dersom han oppdager uoverensstemmelser mellom totalentreprenørens prosjektering og det som er avtalt, jfr NS 8407 punkt 20.3, annet ledd.
Ofte vil ikke byggherren ha detaljkunnskap om alle fag og hvilke løsninger som kan benyttes for å frembringe kontraktsgjenstanden i henhold til avtale.
Byggherren vil derfor være avhengig av faglige innspill fra flere hold. Først og fremst fra totalentreprenøren siden det er denne som sitter med prosjekteringsgruppen og andre kontraktsmedhjelpere som f eks totalunderentreprenører innen de tekniske fagene.
Følgelig har totalentreprenøren en veiledningsplikt overfor byggherren. Denne plikten er likevel begrenset i den grad «forholdene tilsier» dette, jfr NS 8407 punkt 16.2.
Hva forholdene måtte tilsi vil imidlertid være avhengig av en rekke faktorer.
Hvis byggherren er en profesjonell flergangsbyggherre med et stort apparat til å håndtere et slikt prosjekt kontrakten gjelder, vil antagelig ikke veiledningsplikten være særlig omfattende.
Annerledes er det dersom byggherren er urutinert, bygger for første (og kanskje siste) gang og åpent uttrykker behov for, og tillit til, totalentreprenørens fagkyndighet.
På den andre siden vil også en urutinert byggherre kunne ha engasjert egne rådgivere til å følge opp prosjekt og totalentreprenør. I så fall vil det taler for at veiledningsplikten likevel ikke er særlig omfattende.
Et spørsmål om veiledningspliktens omfang vil antagelig være noe som stilles i ettertid, og antagelig fordi partene er i en konflikt.
Hvis spørsmålet skal behandles av en domstol vil denne måtte foreta en helhetsvurdering hvor mange momenter vil være av relevans. Antagelig er det bedre om partene er litt fremoverlent mens prosjektet pågår slik at man i størst mulig utstrekning unngår tvister.
5. Totalentreprenørens ansvar for å innhente offentlige tillatelser
I NS 8407 punkt 16.3 «Offentlige tillatelser» er det en egen bestemmelse om totalentreprenørens plikt til å innhente offentlige tillatelser.
Oftest vil byggherren allerede ha søkt om, og fått, rammetillatelse når kontrakt inngås. For ordens skyld nevnes at en søknad om rammetillatelse ikke krever detaljprosjektering.
Når så totalentreprenør er kontrahert overtar denne ansvar og risiko for innhenting av ytterligere tillatelser.
Det følger av plan og bygningsloven med forskrifter (SAK 10) at myndighetenes kontakt med tiltakshaver skal skje via ansvarlig søker. Om totalentreprenør beholder rollen som ansvarlig søker eller setter dette ut til f eks arkitekten er ikke vesentlig. I begge tilfeller er det totalentreprenøren som er ansvarlig overfor byggherren.
Når totalentreprenør er kontrahert starter arbeidet med å detaljprosjektere de enkelte byggetrinn. Ofte stykkes både prosjektering og igangsetting av fysiske arbeider opp på en slik måte at det blir mange byggetrinn. For hvert enkelt byggetrinn vil det ofte foreligge separate søknader om igangsettingstillatelse, og dette forestås av totalentreprenøren.
Det kan være tale om søknader om IG for grunnarbeider, for betongarbeider under bakken, for tilsvarende over bakken, for råbygg, for infrastruktur osv. Dersom prosjektet består av flere enkeltstående bygninger er det ikke uvanlig at hvert enkelt bygg omsøkes for seg.
På denne måten oppnår totalentreprenøren fleksibilitet ved at man kan detaljprosjekteres samtidig som det bygges.
Når totalentreprenøren har ferdigstilt sine kontraktsarbeider må det søkes om hhv midlertidig brukstillatelse og ferdigattest.
Byggherren er som utgangspunkt ikke forpliktet til å overta før det foreligger en tillatelse fra plan og bygningsmyndighetene.
6. Hovedentreprenørens detaljprosjektering når dette er avtalt
Det følger av NS 8405 punkt 13.1 at hovedentreprenør kun detaljprosjekterer når dette er særskilt avtalt.
Hvordan denne plikten kommer til uttrykk kan imidlertid variere.
Partenes kontrakt kan være uttrykkelig om dette, men det kan også fremkomme mer indirekte av beskrivelsen. Dersom det fremgår av beskrivelsen at hovedentreprenør skal oppfylle et bestemt funksjonskrav uten at det foreligger detaljprosjektering kan det tyde på at entreprenør skal detaljprosjektere.
Det kan imidlertid skyldes en forglemmelse fra byggherrens side slik at det er byggherren som må detaljprosjektere, men et tolkningsresultat kan også gi som resultat at hovedentreprenør må detaljprosjektere.
NS 8406 inneholder ikke en tilsvarende bestemmelse. Derimot fremgår det av NS 8406 punkt 15 at byggherren plikter å varsle entreprenøren dersom han oppdager at entreprenørens prosjektering er «uegnet, uforsvarlig, ufullstendig eller" av en slik karakter at arbeidene ikke blir som avtalt. En tilsvarende bestemmelse finner man i NS 8405, jfr punkt 13.2.
Uansett må sies at NS 8405 og NS 8406 inneholder langt færre bestemmelser om entreprenørens prosjektering enn NS 8407. Det er kanskje ikke så rart siden hovedregelen er at byggherren prosjekterer.
7. Konsekvenser av feilprosjektering
I totalentreprisekontrakter sondres det ikke mellom feil i prosjekteringen og feil i utførelsen. Totalentreprenøren har ansvar og risiko for begge deler, og hefter derfor for de feil og mangler som avdekkes ved bygget uten at man trenger å hensynta hva som er feilens årsak.
I kontrakter basert på NS 8405 blir dette annerledes siden utgangspunktet er at byggherren prosjekter. Dersom utførelsen er i samsvar med byggherrens detaøljprosjektering, men for øvrig i strid med byggherrens formål foreligger det ingen mangel ved entreprenørens arbeider.
Annerledes blir det dersom hovedentreprenøren har utført detaljprosjektering som ledd i oppfyllelsen av sine kontraktsforpliktelser. I så fall følger det av NS 8405 punkt 13.1, tredje ledd at feil ved kontraktsgjenstanden blir behandlet på samme måte som for totalentrepriser. Da spiller det ingen rolle om feilen ligger i prosjekteringen eller i utførelsen. Det foreligger da en mangel, og den skal behandles i henhold til standardkontraktens bestemmelser om mangelshåndtering.
8. Hva er konsekvensen av at byggherren eller entreprenør oppdager en feil, men unnlater å varsle?
Det følger av NS 8405 punkt 13.2, tredje ledd at byggherren har plikt til å varsle hovedentreprenøren dersom han oppdager at prosjekteringen vil lede til et uriktig resultat, eller er uforsvarlig.
Dersom byggherren unnlater å varsle, kan konsekvensen bli at hovedentreprenørens ansvar faller helt bort evt blir redusert.
NS 8406 mangler en slik bestemmelse, men vi mener man kan langt på vei innfortolke den bestemmelsen som fremgår av NS 8405 dersom det lar seg påvise at byggherren var oppmerksom på slike feil uten å varsle.
Byggherren har en tilsvarende varslingsplikt i totalntrepriser, jfr NS 8407 punkt 20.3, annet ledd.
Det skal varsles "uten ugrunnet opphold" og konsekvensen av manglende varsel er at byggherren er ansvarlig for de virkninger som kunne ha vært unngått dersom han varslet.
