1. Innledning
Bygge- og anleggsprosjekter pågår normalt over et forholdsvis langt tidsrom.
Det inntrer ofte situasjoner som gjør at partene får flere krav mot hverandre enn det som følger av det avtalte vederlaget.
I enhetspriskontrakter skal det gjennomføres en avregning av produserte mengder, det kan være utført regningsarbeider som byggherren mener har blitt unødvendig høye på grunn av urasjonell drift eller annet uforsvarlig forhold hos entreprenør, det kan foreligge en rekke endringsordrekrav hvor byggherren dels bestrider grunnlaget og uansett kravenes størrelse, byggherren kan mene at entreprenør ble forsinket med den konsekvens at byggherren har fremmet krav om dagmulkt og/ eller byggherren anser omfanget av feil og mangler for å være så stort at han vil tilbakeholde nok penger som sikkerhet.
Alle disse eksemplene, og flere andre forhold, gjør det nødvendig med et sluttoppgjør hvor alle krav og motkrav kommer på bordet en gang for alle.
Det er ingen ønsket situasjon at den ene part skal tilbakeholde krav for så å fremme disse på et senere, og for den annen part, høyst overraskende tidspunkt.
Det er helt normalt at partene gjennomfører sluttoppgjørsforhandlinger og skal slike bli effektive må man vite hvilke krav og motkrav det er som ligger på bordet. Uten en mekanisme som sikrer at alle krav er fremmet vil slike forhandlinger lett kunne utvikle seg på en uhensiktsmessig måte, og det er ingen tjent med.
2. Oversikt over reglene
Reglene i NS 8407, NS 8405 og NS 8406 er rimelig like, men vi har inntatt en oversikt over dem i matrisen nedenfor.
Som i alle andre artikler tar vi utgangspunkt i NS 8407 siden dette er den standardkontraktene som benyttes oftest i dag.
3. Sluttoppstilling med sluttfaktura
Det fremgår av NS 8407 punkt 39.1 (og tilsvarende bestemmelser i NS 8405 og NS 8405) at senest to måneder etter overtakelse skal entreprenør sende en oppstilling til byggherren som viser samtlige krav han har mot byggherren.
Oppstillingen skal inneholde absolutt alt entreprenøren gjør gjeldende av krav mot byggherren. O
Om kravene er fakturert tidligere eller ikke, om fakturaene er betalt eller ikke, om krav er bestridt eller helt nye spille ringen rolle. Alt entreprenøren fastholder av krav, samt innestående beløp skal medtas.
Entreprenøren må også medta alt av indeksregulering, krav på renter dersom byggherren har betalt for fakturaer for sent osv.
Hovedregel og utgangspunkt er at alle krav skal medtas, og det som ikke medtas er å anse som frafalt.
Oppstillingen bør settes opp slik at alle krav entreprenøren har mot byggherren summeres opp, og så fører man inn det beløpet som byggherren har betalt i løpet av byggeperioden. Differansen inklusive merverdiavgift vil deretter utgjøre entreprenørens netto gjenstående beløp som blir beløpet på sluttfakturaen.
Det er en prinsipiell forskjell mellom NS 8407 punkt 39.1 på den ene siden og bestemmelsene i hhv NS 8405 punkt 33.1 og NS 8406 punkt 25.1 som kan virke som en felle for en entreprenør som er vant til NS 8405 og NS 8406-kontrakter.
I de to sistnevnte standardkontraktene har nemlig entreprenør anledning til å korrigere sin sluttoppstilling etter at den er oversendt byggherren, men da under den forutsetning at korrigeringen skjer innen utløpet av fristen på to måneder for å sende sluttoppstilling og sluttfaktura.
Den muligheten har ikke entreprenøren i en NS 8407-kontrakt. Der er regelen at i det øyeblikket slattoppstilling og -faktura er oversendt byggherren har man ikke lenger anledning til å korrigere. Dette selv om man kunne ha ventet til to måneders fristen utløp og heller brukt mer tid til å kvalitetssikre.
Til slutt nevnes at det gjelder et unntak for den typen krav som man ikke kan kjenne størrelsen på når krav om sluttoppgjør skal sendes.
Av samtlige bestemmelsers fjerde ledd fremgår det at «krav knyttet til arbeid som først skal utføres etter overtakelsen, krav på innestående (…), gjenstående krav på indeksregulering og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift».
I tillegg er det anledning til å ta «forbehold om senere endring av sluttoppstillingen dersom grunnlaget for beregning av et krav ikke har foreligget i tide».
4. Hva skjer hvis entreprenør oversitter fristen på to måneder ?
Entreprenør trenger ikke frykte at hans krav bortfaller etter en av standardkontraktenes bestemmelser selv om fristen oversittes. Han må bare passe på å sende sitt krav tidsnok til at han ikke risikerer at kravet blir foreldet.
Men, byggherren kan ha en egeninteresse av å få klarlagt hvilke krav entreprenøren ønsker å gjøre gjeldende i forbindelse med sluttoppgjøret.
Følgelig inneholder NS 8407 punkt 39.1, siste ledd (og tilsvarende i NS 8405 punkt 33 og NS 8406 punkt 25) en klar regel som entreprenøren bør passe seg for.
Det følger av denne bestemmelsen at byggherren kan sende entreprenør en skriftlig melding hvor entreprenøren gis en frist på minimum 14 dager for å oversende sin sluttoppstilling og sluttfaktura.
Dersom ikke entreprenøren gjør dette innen den fristen som byggherren har satt taper entreprenøren alle krav «som ikke allerede er betalt eller nevnt i foregående ledds andre setning».
De krav som omtales «i foregående ledds andre setning» er «krav knyttet til arbeid som først skal utføres etter overtakelsen, krav på innestående (…), gjenstående krav på indeksregulering og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift».
5. Byggherrens betaling av sluttfaktura. Innsigelser og krav
Reglene om hvorledes byggherren skal forholde seg når han mottar entreprenørens sluttoppstilling og sluttfaktura fremgår av NS 8407 punkt 39.2, og tilsvarende bestemmelser i NS 8405 punkt 33.2 og NS 8406 punkt 25.2.
Når byggherren mottar sluttoppstilling og sluttfaktura fra entreprenøren følger det av NS 8407 punkt 39.2, første ledd at byggherren skal betale fakturaen «innen to måneder regnet fra mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura».
I den grad byggherren har innsigelser til entreprenørens sluttoppstilling og sluttfaktura, eller egne krav som byggherren vil gjøre gjeldende mot entreprenøren (som f eks dagmulkt), må disse «fremsettes innen betalingsfristen» som er to måneder etter «mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura».
Byggherren må fremsette alle innsigelser og motkrav han har, også slike som er fremsatt tidligere.
Dersom entreprenøren har gjentatt tidligere fremsatte krav som byggherren har bestridt, må byggherren også gjenta at kravene bestrides i sin tilbakemelding til entreprenøren. Gjør han ikke det tapes innsigelsene med den konsekvens at entreprenørens tidligere (bestridte) krav skal anses som akseptert.
Man kan således konkludere at virkningene av å forsømme seg er like strenge mot byggherren som de er mot entreprenøren. Det sentrale er at man har en utvetydig mekanisme for å få klarlagt partenes posisjoner i forbindelse med selve sluttoppgjøret.
Byggherren bør merke seg at han ikke har en slik frist til å korrigere sin oppstilling over innsigelser og motkrav som entreprenøren har så lenge to måneders fristen ikke er utløpt. En rett entreprenør kun har i NS 8405 og NS 8406, men ikke i NS 8407, ref over.
Når byggherren først har sendt sin oppstilling over innsigelser og motkrav er den rettslig bindende forutsatt at den sendes innen betalingsfristen på to måneder regnet fra «mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura».
Hvis byggherren oversitter denne fristen bortfaller alle innsigelser og motkrav. Dette fremgår av NS 8407 punkt 39.2, siste ledd hvor det står at «(I)nnsigelser og krav som ikke fremmes innen fristen, kan ikke fremsettes senere».
Til slutt nevnes at innsigelser og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift, eller eventuelle innsigelser mot og krav på indeksregulering» ikke bortfaller, mens mangelskrav etc kun reguleres av bestemmelsene i NS 8407 punkt 42. Tilsvarende regel følger av NS 8405 punkt 33.2 og NS 8406 punkt 25.2.
