1. Overordnet

I kjøp som reguleres av NS 8412 skal selger tilvirke det produktet som er avtalt mellom partene.  

Normalt avtaler partene også en frist for når produktet skal være ferdig og levert.  

Hvis selger blir forsinket får kjøper krav på erstatning for sitt økonomiske tap. Dersom partene har avtalt dagmulkt får kjøper krav på dagmulkt. Dagmulktkravet må selger betale uavhengig av om kjøper har et tilsvarende tap, eller ikke.  

Siden tilvirkningskjøp forutsetter et samspill mellom kjøper og selger er det ikke utenkelig at kjøper kan være den som påfører selger en forsinkelse. Dersom det er situasjonen vil det ikke være rimelig om selger må betale erstatning og/ eller dagmulkt til kjøper for forsinkelsen.

Det er heller ikke rimelig hvis man kommer til avtalt sluttfrist uten at produktet er ferdig, og så påstår selger at forsinkelsen skyldes kjøper.  Hvis selger er av den oppfatning at han blir forsinket som følge av noe kjøper enten er ansvarlig eller har risikoen for, må kjøper bli fortalt dette så fort som mulig. Uten kunnskap om det kjøper evt forårsaker av forsinkelse kan ikke kjøper forventes å få gjort noe med situasjonen.  

Denne typen problemstillinger inntreffer forholdsvis ofte i entreprisekontrakter, og de standardiserte entreprisekontraktene har detaljerte regler for hvordan partene skal forholde seg i slike situasjoner. I den forbindelse kan det f eks vises til NS 8415 punkt 24 og NS 8417 punkt 33.  

NS 8412 punkt 11.4 inneholder tilsvarende regler som de to entrepriserettsstandardene nevnt over.  

2. Oversikt over reglene

3. Selgers rett til fristforlengelse

3.1 Selgers forhold

NS 8412 punkt 11.4.1 angir tre forskjellige alternative årsaker til at selger kan ha krav på fristforlengelse, og hvor fellesnevneren er at kjøper har ansvar og/ eller risikoen for forsinkelsen.  

Det første alternativet (bokstav a) gjelder endringer og bestemmelsene viser i den forbindelse til NS 8412 punkt 37 om endringer. Denne bestemmelsen er behandlet i  mappen for kapittel IX og artikkelen kan leses her.  

Det andre alternativet (bokstav b) gjelder hindringer som skyldes svikt ved kjøpers oppfyllelse av sine plikter. Bestemmelsen lister opp noen eksempler på slik svikt, men den er ikke uttømmende. Som eksempler nevnes feil eller forsinkelser ved kjøpers leveranser av tegninger eller beskrivelser, eller at selger ikke får tilkomst til byggeplassen.  

Det tredje eksempelet (bokstav c) er en sekkebestemmelse for «andre forhold kjøperen har risikoen for».  

3.2 Force majeur

I tillegg vil hendelser utenfor selgers kontroll og som denne ikke «med rimelighet» hadde mulighet til å forutse og hensynta på avtaletidspunktet gi selger rett til fristforlengelse.  

Det skal normalt svært mye til for at en hendelse kan karakteriseres som en force majeur-hendelse. Vi har skrevet om denne typen hendelser, og vilkårene for at den skal anses å foreligge, i en artikkel om bl.a. hardship inntatt i fellessamlingen som kan leses her.  

Merk også bestemmelsen i tredje ledd hvor det fremgår at selger kan krave fristforlengelse dersom kjøper har rett til fristforlengelse i samsvar med bestemmelsene i NS 8412 punkt 35.  

Det følger av punkt 35 at kjøper kan ha rett til fristforlengelse med sine oppgaver (som f eks fremskaffe tegninger eller beskrivelser) som følge av forhold selger har ansvar og/ eller risiko for, eventuelt force majeur.  

I slike tilfeller følger det altså av punkt 11.4.1.2, tredje ledd at selger får krav på fristforlengelse.  

Merk for øvrig siste ledd om at force majeur-begivenheter gir kun krav på fristforlengelse. Dersom selger vil kreve vederlagsjustering på reglene i punkt 41 om «hardship» anvendes, ref linken til den artikkelen ovenfor.  

4. Krav om fristforlengelse

4.1 Selgers nøytrale varsel

Dersom selger vil kreve fristforlengelse må han varsle kjøper om dette «uten ugrunnet opphold», jfr NS 8412 punkt 11.4.2.1.  

Dersom selger ikke overholder varslingsfristen tapes kravet, jfr annet ledd.  

Reglene er hentet fra varslingsregimet i de fire entrepriserettsstandardene NS 8405, NS 8407, NS 8415 og NS 8417. Disse krever også at varsel skal fremsettes «uten ugrunnet opphold» og blir fristen oversittet er regelen at kravet tapes.  

NS 8412 har imidlertid moderert denne regelen i noen grad ved at det er lagt inn en liten sikkerhetsmekanisme. Det følger nemlig av annet ledd siste punktum at kravet på fristforlengelse tapes likevel ikke dersom  kjøper «kjente eller måtte kjenne til selgers krav på fristforlengelse».  

Et gjentakende spørsmål når man holder kurs eller man bistår klienter som ikke er helt erfarne med disse reglene er hvor langt er «uten ugrunnet opphold».

Første del av svaret er at kun grunnede opphold aksepteres. Med det menes at selger skal få anledning til å skaffe seg en viss oversikt dersom det inntreffer en situasjon eller han oppdager et forhold som kan tilsi at han blir forsinket. Han må også få litt tid til å avklare om dette er et forhold som kan tilbakeføres til noe kjøper har ansvar og/ eller risikoen for.  

Når det er sagt kreves det en aktivitetsplikt hos selger. Selger kan ikke registrere at et slikt mulig forhold har oppstått og så dra på ferie for deretter ta tak i dette når han er tilbake.  

Innen entreprisekontrakter sier vi gjerne man teller dager når fristen skal fastsettes, men ikke uker og i alle fall ikke måneder.  

Det kan være at man skal være noe mer romslig med partene når det gjelder hvor raskt man må varsle for å overholde fristen «uten ugrunnet opphold» siden dette er en NS 8412-kontrakt hvor partene normalt er mindre erfarne med slike preklusive frister, men det får nesten rettspraksis avklare.  

Vårt råd er å legge seg på samme linje som i de entrepriserettslige standardene for å være sikker på at man ikke mister rettigheter.  

Bestemmelsen sier ikke noe om hvordan varselet skal fremsettes. Det eneste som fremgår er at selger skal «varsle» kjøper. Vi minne derfor om bestemmelsen i NS 8412 punkt 4.2 «Varsler, krav og meldinger» hvor det fremgår at bl.a. varsler «skal skje elektronisk til avtalte adresser».

Det er med andre ord ikke nok å varsle muntlig – varslet må være skriftlig (elektronisk) og det må sendes rett person hos kjøper.  

Vi har skrevet om punkt 4.2 i en fellesartikkel for NS 8411 og NS 8412 som du kan lese her.  

Til slutt presiseres det at selger trenger ikke bruke tid på å kartlegge hvor lang forsinkelse det aktuelle forholdet vil påføre – snarere tvert i mot. Hvis selger begynner å bruke tid på å kartlegge dette er risikoen stor for at man oversitter varslingsfristen og deretter taper sitt krav.  

4.2 Selgers tallfesting av kravet om fristforlengelse

Så snart selger har «grunnlag for å beregne omfanget» av forsinkelsen følger det NS 8412 punkt 11.4.2.2 at selger må angi og begrunne det antall dager han krever fristforlengelse for.  

Det begrunnede kravet må selger «angi og begrunne» til kjøper «uten ugrunnet opphold».

I motsetning til regelen for nøytralt varsel hvor fristoversittelse medfører tap av krav, så tapes ikke hele kravet ved oversittelse av fristen for å melde fra om antall dager.

Det følger av bestemmelsens siste ledd at i så fall får ikke selger krav på flere dager fristforlengelse enn det «kjøper måtte forstå» forsinkelsen ville vare.  

4.3 Kjøper svar på tallfestet krav på fristforlengelse

NS 8412 inneholder ingen bestemmelse om at kjøper må svare selger etter å ha fått et nøytrralt varsel i samsvar med punkt 11.4.2.1.  

Kjøpers svarplikt aktualiseres først når kjøper har mottatt selgers angivelse og begrunnelse for antatt dager som kreves.  

Dette følger av NS 8412 punkt 11.4.3.  

Kjøper må også merke seg at dersom han ikke svarer selger «uten ugrunnet opphold» etter på ha mottatt et begrunnet krav, så skal selgers tallfestede krav legges til grunn.  

Eneste unntak fra dette er i de situasjon selger «måtte forstå at kravet var uholdbart». For ordens skyld nevnes at ved en rettslig tvist vil det ikke være selgers subjektive forståelse, eller mangel på sådan, som blir bevistemaet. Da vil retten måtte spørre seg hva en normalt aktsom og forstandig «selger» måtte ha forstått om det aktuelle kravet.  

Avslutningsvis nevnes at bestemmelsen sier ingen ting om hvordan eller til hvem et svar på selgers tallfestede krav skal sendes.  

Vi viser til NS 8412 punkt 4.2 og anbefaler på det sterkeste at svaret sendes elektronisk og til kjøpers adresse der dette er spesifisert evt til ordinært postmottak slik punkt 4.2 gir anvisning på.