1. Overordnet

Bestemmelsen om standardenes virkeområde er inntatt i kapittel 1 «Alminnelige bestemmelser» og dette kapittelet består av fire hovedbestemmelser.  

2. Regelspeil for punkt 1 «Virkeområde»

Bestemmelsen omhandler fire delemner som du ser i matrisen nedenfor. Vi har skrevet en artikkel for hver av bestemmelsene som alle ligger under emnet «Kapittel 1 «Alminnelige bestemmelser».  

3. Avtalt bruk av standarden

I bestemmelsens første ledd fremkommer det avtalerettslige utgangspunkt at partene må ha blitt enige om at standarden (NS 8411 eller NS 8412) skal legges til grunn for avtaleforholdet.  

Hvordan partenes avtale om dette fremkommer, kan variere. I første ledd nevnes noen eksempler på hvordan dette kan gjøres.

Det mest tydelige er at partene inntar en henvisning til den aktuelle standarden i felles avtaledokument. Det kan også hende at kjøper har sendt en tilbudsforespørsel til potensielle selgere og i sin forespørsel skrevet at man vil kjøpe på grunnlag av f eks NS 8411. Hvis de potensielle selgerne aksepterer dette når det oversender sine tilbud (hvor det ene senere aksepteres av kjøper) vil en avtale være inngått om at den aktuelle standard (NS 8411) regulerer partenes avtale.  

Et annet alternativ er at partene har inngått et langvarig samarbeid f eks basert på en samarbeidsavtale, og hvor det nye anskaffelser inngås i form av f eks avrop. Dersom en tolkning av samarbeidsavtalen viser at partene har blitt enige om å legge NS 8411 og/ eller NS 8412 til grunn for alle avrop som gjøres med henvisning til samarbeidsavtalen, så er det disse standardene som regulerer rettigheter og plikter.  

Av dette følger også at dersom partene har unnlatt å vise til NS 8411 eller NS 8412 vil ikke disse standardene regulere partenes avtale. Normalt vil det da være avtalt andre vilkår som suppleres med kjøpslovens bestemmelser i den grad dette er nødvendig.  

Vår oppfordring er at bransjen tar NS 8411 og NS 8412 i bruk så fort som mulig. Det finnes sikkert eksisterende samarbeidsavtaler som først må utløpe, men i utgangspunktet er det ingen ting i veien for å bestemme at NS 8411 og NS 8412 skal tas i bruk dersom begge parter i en eksisterende samarbeidsavtale er enige om dette.  

Der hvor partene ikke er forpliktet av eksisterende avtaler bør man i alle fall ta NS 8411 og NS 8412 i bruk. De er balanserte slik at hver av partenes interesser har blitt avveid og deretter ivaretatt på en best mulig måte.  

Standardene er det vi jurister kaller «agreed documents» utarbeidet av en bredt sammensatt komite av deltakere, og hvor hele bransjen har vært representert.

Vi tror aktører som tar disse i bruk vil oppleve en positiv oppmerksomhet som igjen vil gi kommersielle fordeler.  

Men altså – partene må eksplisitt avtale at NS 8411 og/ eller NS 8412 skal benyttes.  

4. Tiltenkt bruksområde

Et hovedvilkår for begge standarders bruk er at selve kontraktsgjenstanden skal brukes i et byggeprosjekt eller på et anlegg.  

For øvrig har de to standardenes hvert sitt bruksområde.  

NS 8411 skal først og fremst benyttes når kontraktsgjenstanden er «byggevarer». Med «byggevarer» siktes til det vi kan kalle generiske varer hvilket innebærer at det finnes mange av samme type og som ikke er fremstilt spesifikt for en bestemt kunde.  

I NS 8411 punkt 1.2 nevnes en del eksempler som f eks «trevirke, betong, isolasjonsprodukter, bjelker, dører, vinduer, maling, beis», men dette er ikke uttømmende. Det fremgår av tilføyelsen «med videre».  

I tillegg til typiske byggevarer omfattes også «tekniske produkter (….) som VVS- eller elektroprodukter». Som eksempel på slike kan vi tenke oss servanter, toaletter, dusjkabinett, varmtvannsbereder, termostater, dimmere, brytere, panelovner osv.  

Når det gjelder generiske varer som er særlig relevant for anlegg nevnes ulike fraksjoner av pukk og grus, ulike kvaliteter av armeringsjern eller sekker med sement, isolasjonsmatter osv.  

Det sentrale er at byggevaren «skal bygges inn eller brukes på et byggverk eller anlegg».  

Som vi senere kommer tilbake til inneholder ikke NS 8411 bestemmelser om selve innbygging eller bruk av byggevaren på byggverket eller i anlegget. Denne delen av jobben skal med andre ord gjøres av andre enn selger. Standarden inneholder heller ikke bestemmelser om f eks montering av det som leveres – til tross for at en avtale om byggevarer også kan inkludere montering.  

Det finnes imidlertid bestemmelser om montering i NS 8412 som vi behandler nedenfor.  

Til slutt nevnes at NS 8411 punkt 22.3 inneholder en bestemmelse om byggevarer solgt «som de er». Slike vilkår brukes typisk når varen er brukt tidligere, og så selges for ombruk. I slike situasjoner følger det av NS 8411 punkt 1.2, annet ledd at partene bør vurdere å tilpasse reglene i NS 8411 kapittel VI om byggevarenes egenskaper. Det er med andre ord ingen ting i veien for at man benytter NS 8411 ved kjøp/ salg av brukte byggevarer, hvilket er en stor fordel av hensyn til utviklingen av sirkulærøkonomien.  

I NS 8412 punkt 1.2 første ledd slås det fast at denne kommer til anvendelse når kontraktsgjenstanden skal «tilvirkes» og underforstått av selger. Videre fremgår det at «tilvirkningen» skal skje «etter kjøpers oppgaver eller ønsker».  

I NS 8412 benyttes begrepet «produktet» om kontraktsgjenstanden.  

Bruken av to forskjellige betegnelser (hhv byggevarer og produkter) er gjort for å etablere et tydelig skille og da av pedagogiske årsaker.  

I NS 8412 punkt 1.2 annet ledd er det en særbestemmelse om at denne standarden benyttes når avtalen «omfatter montering av produktene».  

Vi behandler de fleste særbestemmelsene i NS 8412 i en egen temasamling og den finner du her.  

Det kan være på sin plass å presisere at siden NS 8411 mangler bestemmelser om montering der det inngår som en integrert del av avtalen om kjøp av byggevarer, vil det være naturlig å benytte de spesielle bestemmelsene som omhandler montering i NS 8412 når montering inngår ved kjøp av «byggevarer» etter NS 8411.  

Etter vårt syn vil det være en bedre løsning enn å droppe NS 8411 til fordel for NS 8412. Vår begrunnelse er at NS 8412 inneholder også spesielle bestemmelser som regulerer forholdet mellom kjøper og selger når det gjelder selve tilvirkningsprosessen. Siden disse reglene ikke passer ved kjøp av generiske byggevarer er det bedre å bruke NS 8411 og heller eksplitt avtalen utvides til også å omfatte reglene om montering i NS 8412.  

Til slutt nevnes at punkt 1.2 i hhv NS 8411 og NS 8412 er tydelige på at disse standardvilkårene ikke benyttes hvis kjøper er forbruker. I slike tilfeller reguleres avtaleforholdet av lov om forbrukerkjøp.  

5. Forholdet til andre standarder

Punkt 1.3 i hhv NS 8411 og NS 8412 viser i det alt vesentlige til hverandre.  

Dette slik at NS 8411 punkt 1.3 anbefaler brukerne å benytte NS 8412 dersom det dreier seg om kjøp av produkter som skal tilvirkes særskilt, mens NS 8412 punkt 1.3 viser til NS 8411 hvis avtalen gjelder «byggevarer».  

I NS 8411 punkt 1.3 står det også at dersom selger kun skal gjøre «enkle tilpasninger av byggevarer til kjøpers bruk» kan man likevel vurdere om NS 8411 er mer «hensiktsmessig» å benytte enn NS 8412.  

I NS 8412 punkt 1.3 anbefales partene å benytte NS 8411 hvis avtalen gjelder kjøp av byggevarer som ikke skal tilvirkes.  

Ovenfor anbefalte vi at partene benytter NS 8411 med den tilføyelse at reglene om montering i NS 8412 kommer til anvendelse når avtalen gjelder byggevarer hvor montering inngår.  

Komiteen har anbefalt en motsatt løsning i NS 8412 punkt 1.3 ved at da benytter man NS 8412 og tar ut de spesielle bestemmelsene som gjelder selve tilvirkningsprosessen og at det «eventuelt foretas andre nødvendige tilpasninger». Vi tror dette er en mer tungvint måte, men det får man ta stilling til i de konkrete tilfellene.  

I NS 8412 punkt 1.3, siste ledd trekkes det også opp en avgrensning mot de entrepriserettslige standardene som f eks NS 8407 eller NS 8417. Det står nemlig at brukerne bør vurdere bruk av slike standarder dersom arbeidene på byggeplass «utgjør den overveiende delen av selgers forpliktelser».  

Praksis frem til i dag har antagelig vært at anskaffelser som nå forutsettes regulert av NS 8412 har blitt gjennomført ved bruk av 8407 (totalentreprise) eller NS 8417 (totalunderentreprise).  

Disse standardene er fremdeles aktuelle selv etter at NS 8412 trådte i kraft.  

Når man skal ta stilling til bruk av NS 8412 kontra NS 8407 eller NS 8417 vil det være mange momenter å hensynta. Vi viser til vilkåret om leveransen skjer som ledd i «et byggeoppdrag» og om «arbeidene på byggeplass utgjør den overveiende delen av selgers forpliktelser», eller ikke.  

Vi vil nok mene at dersom det er naturlig å karakterisere leveransen som et «byggeoppdrag» vil dette tale sterkt for at man uansett benytter NS 8407 eller NS 8417.

Vi tenker f eks at en kontrakt om tilvirkning, transportering og deretter montering av prefabrikerte hulkilelementer til en kjelleretasje inkl alle vegger, sjakter og etasjeskille er et «byggeoppdrag» selv om kanskje den vesentligste del av selgers forpliktelser (i hvert fall verdimessig) skjer hos selger. Arbeidenes betydning på byggeplass (monteringen) og utførelsen rent kvalitativt og tidsmessig får imidlertid svært avgjørende betydning for de andre involverte. Følgelig vil i hvert fall vi mene at en slik kontrakt bør reguleres av NS 8407 eller NS 8417, og ikke NS 8412.  Bl a vil oppdragsgiver (kjøper) ha et stort behov for å kunne koordinere denne selgeren på lik linje som de øvrige entreprenørene. De øvrige rettigheter og plikter partene i en entreprisekontrakt har overfor hverandre vil også være bedre tilpasset en slik leveranse enn en NS 8412-kontrakt.  

Annerledes tror vi nok det vil være med heisleveranse dersom heisen i det alt vesentlige tilvirkes ferdig hos heisleverandør, og deretter monteres i løpet av et forholdsmessig kort tidsrom på byggeplass, og i et svært avgrenset område uten å ha særlig påvirkning på andre aktørers arbeid. Selve heissjakten vil også være ferdig oppført og elektrisitet formodentlig fremført av en annen aktør. I et slikt tilfelle vil det antagelig kunne være mer naturlig å karakterisere dette som et tilvirkningskjøp inklusive montering med den konsekvens at kontrakten reguleres av NS 8412.  

Med ovennevnte sagt – det er ikke uten videre enkelt å finne en fornuftig balanse mellom de enkelte tilfellene og valg av kontraktsform. Poenget med eksemplene er egentlig å forsøksvis vise hvor tett sammenvevd beslutningen om best egnet kontraktsform og de konkrete omstendigheter i den enkelte leveranse egentlig er.  

6. Supplerende regler i kjøpsloven  

Det fremgår av punkt 1.4 i begge standarder s at kjøpsloven «kommer til anvendelse så langt det er vist til dem» i de enkelte standardene.  

I tillegg fremgår det uttrykkelig av punkt 1.4 at fire, konkrete kapitler i kjøpsloven kommer til anvendelse i sin helhet.  

Når det gjelder det siterte innledningsvis vil en naturlig språklig forståelse tilsi at kjøpsloven kommer ikke til anvendelse med mindre NS 8411 eller NS 8412 eksplisitt viser til den.  

Det som er helt klart er at flere av bestemmelsene i NS 8411 og NS 8412 er mer eller mindre direkte avskrift av enkeltbestemmelser i kjøpsloven. Selv om det ikke vises til den eller de aktuelle bestemmelser i kjøpsloven som sitatene er hentet fra, så kommer i alle falle kjøpslovens bestemmelse indirekte til anvendelse i slike tilfeller.  

Hva skjer hvis det viser seg at NS 8411 eller NS 8412 ikke er presis nok i sin regulering av et omtvistet forhold, men så inneholder kjøpsloven en egnet bestemmelse som det ikke er vist til.  

Hva gjør man da?  

Det siterte indikerer at man ikke kan ta utgangspunkt i den aktuelle bestemmelsen siden NS 8411 eller NS 8412 ikke viser til den.  

Vi tror likevel ikke at det er dette som vil komme til å skje.  

Antagelig vil den aktuelle bestemmelsen i kjøpsloven gis analogisk anvendelse. Om ikke annet så fordi regelen anses å representere alminnelig praksis eventuelt at den anses å samsvare med den uskrevne bakgrunnsrett.  

Med dette sagt vil vi understreke at vår oppfatning kun er basert på det vi mener har mest for seg, og at standardene enda ikke har vært i nevneverdig bruk.  

‍