1 Innledning

Det fremgår av Concept-rapport nr 74 at de fleste prosjekter som lå til grunn for rapporten ble gjennomført som samspill i fase 1, men avløst av en tradisjonell totalenreprisekontrakt i fase 2.  

I denne artikkelen tar vi som utgangspunkt at samspillet videreføres til fase 2.  

Det er likevel ikke gitt at forskjellene mellom de to alternativene behøver være så store.  

Den prinsipielle forskjellen er bruken av målsum når man er i samspill.  

Utgangspunktet for kontrakten vil likevel være NS 8407.

2 Kontinuitet - nøkkelpersonell

I Concept-rapportene fremholder forskerne betydningen av kontinuitet mht nøkkelpersonell, og særlig fra fase 1 til fase 2.  

Erfaringen er at utskifting av nøkkelpersonell fra fase 1 til fase 2 er uheldig.  

Det er flere grunner til det.  

Nøkkelpersonene fra fase 1 har førstehånds kunnskap om premissene for de beslutninger partene tok da man utarbeidet forprosjektet.  

Dersom disse personene forsvinner ved overgangen til fase 2 mister man viktig historie og man risikerer at samspillet forvitrer.  

Dette kan avhjelpes i en viss utstrekning dersom man sikrer en lang overlapp-periode, men det vil sjelden være tilstrekkelig eller realistisk gjennomførbart.

Når det gjelder totalentreprenørens folk må det også påpekes at de man helst vil ha med seg i fase 1 er personer som har solid erfaring med gjennomføring av fase 2. I så fall blir det litt «rart» dersom disse ikke blir med videre til fase 2. Særlig gjelder det i en situasjon hvor byggherren har gitt totalentreprenør forsikring om at denne slipper å konkurrere med andre totalentreprenører om kontrakten for fase 2.  

At nøkkelpersonene fra alle involverte i fase 1 blir med videre til fase 2 mener vi er like nødvendig om man gjennomfører fase 2 på tradisjonell måte som ved samspill i fase 2.  

3 Målsum

Når partene skal avtale målsum tar man utgangspunkt i kalkylen. I artikkelen med momenter for fase 1, del 1 har vi anbefalt at partene er sammen om å utarbeide kalkylen. Det er nemlig viktig at begge parter har tillit til kalkylen og dens grunnlag.

Målsum skal inneholde alle faktiske og forventede kostnader, herunder lønnskostnader, maskiner, rigg og drift, materialer til netto kost osv.  

I tillegg inneholder målsum normalt et risikoelement.  

I artikkelen med momenter for fase 1 behandles bl.a. behovet for at partene utarbeider en matrise over mulige risiko-faktorer. Disse kostnadsberegnes og man enes også om hvem av partene som har risikoen dersom de enkelte forhold skulle inntre.  

Dersom byggherren har risikoen skal forholdet legges inn i målsum.  

Vi er usikre på om risiko-elementet skal legges inn fra start fase 2, eller om målpris først reguleres hvis det aktuelle risiko-forholdet faktisk inntreffer. Etter vårt syn er det mest naturlig å oppregulere målsum når forholdet evt har inntruffet, og da i samsvar med omforent beløp.  

Alle faktiske kostnader som måtte pådras dersom risiko-forholdet inntrer skal betales av byggherren, og medtas i det endelige regnskapet.  

Målsummen inneholder kun kalkulerte, faktiske kostnader uten påslag til totalentreprenør.  

Påslaget skal dekke fortjeneste, avsetning til reklamasjonsarbeid, indirekte kostnader mm.  

Påslagsprosenten har partene avtalt på forhånd.  

Når målsum er fastlagt regner man seg frem til det nominelle påslaget totalentreprenør har krav på.  

Siden totalentreprenør får betalt samtlige kostnader med å gjennomføre fase 2 må han ha et incitament til ikke å overskride målsum.  

Dette skjer gjennom å avtale hhv bonus og malus.  

Dersom totalentreprenør klarer å holde kostnadene lavere enn målsum oppnår byghgerren en besparelse, og den besparelsen skal deles med totalentreprenør (bonus).

Dersom totalentreprenør bruker mer enn målsum får man en overskridelse, og den må totalentreprenør betale sin avtale andel av (malus).  

Ofte avtaler partene at hhv besparelse og overskridelse deles likt (50/50).  

4 Incitamenter for nøkkelpersoner i fase 2

Det er ikke uvanlig at nøkkelpersonellet har egne, avtalte incentivordninger med sine arbeids- eller oppdragsgivere.  

Slike incitamentsavtaler vil gjerne være knyttet opp mot det endelige resultatet for den enkelte part. For eksempel vil en prosjektleder hos en totalentreprenør kunne ha en incitamentsordning som gir økt utbetaling dersom man oppnår et bedre resultat for totalentreprenøren enn det som er opprinnelig forventet.  

Etter vårt syn bør ikke partene i et samspill opprettholde slike incitamentsordninger. Risikoen er at de enkelte personene i samspillet blir mer opptatt av å sikre egen arbeids- eller oppdragsgiver et bedre resultat, enn samspillet som sådan. Da har man ikke lenger et samspill hvor alle trekker i samme retning.  

Isteden bør man avsette en pott penger som skal fungere som en alternativ incitamentsordning, og som er knyttet opp mot samspillets målsettinger.  

Dette skjer dels i dag ved at mange har incitamentsordninger som skal ivareta mer «myke» verdier som SHA-mål, men kan også knyttes opp mot økonomiske forhold.  

Vi er av den oppfatning at slike incitamentsordninger er minst like viktige når fase 2 gjennomføres på tradisjonelt vis med en fastpris, som når samspillet videreføres i fase 2.  

5 Kort om underentreprenørene

I Concept-rapporten fra 2016 undersøkte man 30 samspillprosjekter.  

Underentreprenørene ble kun involvert i samspillet i to av disse.  

Vårt inntrykk er at situasjonen er om lag den samme i dag – underentreprenørene involveres i liten grad.  

I den utstrekning dette medfører riktighet er det særlig to forhold som det kan være greit å påpeke.  

For det første er det normalt liten grad av egenproduksjon hos en totalentreprenør i dag. De fleste totalentreprenører kontraherer underentreprenører som påtar seg ansvarsrett for sine respektive oppgaver. Oftest er de ikke delaktige i prosjekteringsfasen (fase 1). Lojaliteten til forprosjektet og premissene for dette vil følgelig ikke være like sterk hos underentreprenørene som man ellers kunne ha forventet hvis de deltok i fase 1.  

For det andre må formodningen være at underentreprenørene inngår fastprisavtaler med totalentreprenør. I så fall vil det ikke være de faktiske netto kostnader som ligger til grunn for deres pristilbud til totalentreprenør, men normalt prisede tilbud med påslag som ikke er kontrollerbare.  

Disse to elementene vil sammen innebære at underentreprenørene – som gruppe – mangler incitamenter til å gjennomføre fase 2 innen rammene av målsum.  

I Concept-rapport nr 74 tas dette opp som en utfordring fordi det ikke enkelt (mulig) å få kontrollert om underentreprenørene kun fakturerer nettokostnader.  

I tillegg fremgår det av rapporten at man også bekymrer seg for om påslaget begrenses til det man har avtalt med totalentreprenør. Avhengig av antall kontraktsledd nedover fra totalentreprenør vil man kunne ende opp med å betale «påslag på påslag på påslag osv» selv om utgangspunktet var at man kun skulle betale påslagsprosent til totalentreprenør og hvor grunnlaget var netto faktisk kostnad.  

Det kan derfor tenkes at praksisen med ikke å involvere underentreprenørene i samspillet er noe av forklaringen på at man oftest velger en tradisjonell gjennomføring med fast pris i fase 2.  

6 Avsluttende merknad

Concept-rapport nr 74 fra desember 2023 påpeker at de fleste samspill i Norge handler om samspill i fase 1, og tradisjonell gjennomføring i fase 1.  

Vårt inntrykk er også at de fleste som uttaler seg om samspill i diverse medier etc omtaler samspill i fase 1.  

Det er fordelene med å bringe partene sammen i utviklingen av forprosjektet med tilhørende funksjons- og ytelsesbeskrivelser som fremheves.  

Uavhengig gjennomføringsmodell for fase 2 bør partene legge seg ekstra i selen for å videreføre de positive sidene ved samspill i fase 1. Som tidligere påpekt er det særlig verdiene av ærlighet, gjensidig tillit og respekt, samt ønsket om å arbeide sammen mot et felles mål som fremheves av aktører som har deltatt i vellykkede samspill.  

I en av Concept-rapportene ble det bl.a. referert at samspill burde innebære at tillit til hverandre burde tilsi at byggherren ikke førte kontroll med arbeidene.  

Etter vårt syn er dette en forfeilet problemstilling.  

Kvalitetssikring av arbeidene bør ikke oppfattes å være en utidig kontroll som skyldes manglende tillit.  

Isteden bør alle parter ha et positivt syn på fortløpende kvalitetssikring. Det er rimeligere å rette feil underveis fremfor å utbedre mangler etter at hele prosjektet står ferdig og produksjonsapparatet nedrigget.  

Til slutt vil vi gjenta vår oppfordring om at alle nøkkelpersoner underlegges en felles incitamentsordning i fase 2, og hvor denne underbygger de mål man har satt seg for samspillet. Dette gjelder selvsagt når man gjennomfører fase 2 i samspill, men er minst like viktig når fase 2 gjennomføres som en tradisjonell totalentreprise med en fastpris.