About BPJ
Articles
E-course
Mediation
Konsulenttjenester
Contact Us
FAQ
Log inSign up
Logout
Log inSign up
Logout

Kjøpers sanksjoner ved mangler

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Overordnet

Tittelen er hentet fra overskriften til NS 8411 punkt 24 og NS 8412 punkt 26, og regelspeilet nedenfor angir de ulike sanksjonene.  

Kort sagt omfatter registeret av sanksjoner retten til å kreve avhjelp, prisavslag og / eller erstatning, samt heve. For samtlige alternativer er det særskilte vilkår som må være oppfylt, og det er vilkårene som er tema for artikkelen.  

Selv om overskriften har fokus på kjøpers rettigheter ved mangler må man ikke glemme selgers rett til å utføre avhjelp i form av å rette evt omlevere (NS 8411). I NS 8412 er det kun retting som er alternativet.  

For å holde artiklene på et fornuftig nivå behandler vi bestemmelsene om erstatning og krav mot tidligere salgsledd i en annen artikkel som du finner her.  

2. Regelspeil

3. Kjøpers sanksjoner ved mangler

NS 8411 punkt 24 og NS 8412 punkt 26 er nesten identiske.  

Sanksjonsalternativene er listet opp de ulike i bokstav a – e.

Bokstavene a – d omhandler avhjelp, prisavslag, heving og erstatning, mens bokstav e omhandler kjøpers rett til å tilbakeholde egen ytelse.  

Før vi går over til å behandle de enkelte alternativene vil vi bruke litt på plass på bestemmelsenes to siste ledd.  

Nest siste ledd gjelder «mangler ved deler av den avtalte leveransen».

Bestemmelsen sier ikke noe om hvordan man skal forholde seg i slike tilfeller, men viser til kjøpsloven §§ 43 og 44. Disse bestemmelsene kan leses her.  

Når det gjelder kjøpsloven § 43 (1), fastslår den at reglene om mangler får anvendelse på de deler som er mangelfulle. Det betyr at alle sanksjonsmuligheter står åpne for den eller de deler som er mangelfulle, herunder heving hvis vesentlighetskravet for den eller de deler det er tale om, er oppfylt. I den forbindelse påpekes at bestemmelsen åpner for at hele kjøpet kan heves dersom vesentlighetskravet er oppfylt.  

Kjøpsloven § 44 (1) regulerer delleveranser hvor det foreligger hevingsgrunn for en delleveranse. Da kan kjøper heve for den delleveranse det er tale om, og underforstått fortsette å motta de etterfølgende delleveransene.  

Hvis kjøperen «har god grunn til å rekne med» at det vil foreligge hevingsgrunn også for de etterfølgende delleveransene (antecipert mislighold) kan kjøper heve også for disse forutsatt at «det skjer innen rimelig tid», jfr kjøpsloven § 43 (2).  

Vilkårene for å heve en kontrakt er normalt strenge, og vi behandler dette nedenfor i punkt 6. Vi vil likevel understreke allerede her at det skal en god del til før en kjøper gis medhold i at hevingsvilkårene er oppfylt. Vi vil også fremholde at det er ikke enklere å sannsynliggjøre at selger ville ha vesentlig misligholdt ved etterfølgende leveranser. For ting som ikke har inntruffet må nødvendigvis vurderingen bli abstrakt og derfor også mer krevende å sannsynliggjøre for den som har bevisbyrden. Det er naturlig å se denne bestemmelsen i sammenheng med reglene om forventet kontraktsbrudd som behandles i siste ledd, ref nedenfor.  

Siste ledd regulerer (også) forventet kontraktsbrudd, insolvens mm og der vises det til kjøpslovens kapittel VIII «Fellesregler om forventet kontraktbrudd, insolvens mm», som man finner her.  

Dette kapittelet består av tre bestemmelser, nemlig kjøpsloven § 61 (Forventet kontraktbrudd), § 62 (Heving ved kontraktbrudd) og § 63 (Insolvensbehandling).  

Bestemmelsene er nøytrale i den forstand at de er aktuelle for begge parter. Det er ikke bare kjøper som kan komme i en situasjon hvor et fremtidig kontraktsbrudd må forventes fra selgers side. Dette er minst like aktuelt når det gjelder kjøper, og da særlig med henblikk på betalingsevne.  

Vi går ikke nærmere inn på disse bestemmelsene. Hvis man står overfor en situasjon hvor disse er, eller kan bli aktuelle, vil man normalt å fått en sterk mistanke om at ting ikke går som de bør. Man vil normalt ha kontaktet advokat og derved også god veiledning. Men, for å synliggjøre hvor høyt listen ligger vil vi avslutte med å gjengi hovedvilkåret for at man overhodet kan anvende disse reglene.  

Det fremgår av kjøpsloven § 61 at en part kan tilbakeholde egen ytelse når det fremgår av motpartens «handlemåte eller av en alvorlig svikt i hans kredittverdighet eller evne til å oppfylle at han ikke kommer til å oppfylle en vesentlig del av sine plikter».  

4. Kjøpers krav om retting eventuelt omlevering

4.1 Forskjellen mellom NS 8411 og NS 8412

På dette punktet skiller NS 8411 og NS 8412 seg fra hverandre på den måten at det ikke er aktuelt med omlevering i tilvirkningskontrakter.  

Følgelig er ikke «omlevering» omtalt i NS 8412 punkt 27 - kun «retting». Følgelig har man heller ikke benyttet betegnelsen «avhjelp» i NS 8412 (selv om retting er avhjelp).  

I NS 8411 punkt 25 benyttes «avhjelp» som en fellesbetegnelse for hhv «retting» og «omlevering».  

At omlevering ikke er et alternativ i NS 8412 skyldes at produktet er tilvirket spesielt for kjøper, og formodentlig har man lagt til grunn at det vil være alt for byrdefullt for selger om denne skal måtte tilvirke samme produkt en gang til for å omlevere.  

Når det er sagt - en ting er at kjøper ikke skal kunne kreve omlevering i kjøp som reguleres av NS 8412, men omlevering kunne ha vært nevnt som et alternativ for selger i NS 8412 punkt 27.2 «Selgers rett til å utføre retting» forutsatt at øvrige vilkår for å tillate dette var oppfylt.

Vi benytter «avhjelp» som en fellesbetegnelse i det følgende for å forenkle fremstillingen.  

4.2 Selgers rett til å avhjelpe

I NS 8411 og NS 8412 starter gjennomgangen av avhjelpsreglene med kjøpers krav om avhjelp, jfr NS 8411 punkt 25.1 og NS 8412 punkt 27.1.  

Vi synes likevel det kan være hensiktsmessig å starte med selgers rett til å kreve å få utføre avhjelp, jfr NS 8411 punkt 25.2 og NS 8412 punkt 27.2.  

Dette gjør vi for å fremheve at selv om det foreligger en mangel som selger har risikoen for, så er det slik at selgers interesser (og rettigheter) har andreprioritet. Man bør forholde seg til at selger har et minst like stort ønske om å oppfylle rettmessig som kjøper har forventninger om at så skjer.

Om selgers rett til å avhjelpe viser de to standardenes bestemmelser til kjøpsloven § 36 som man finner her.  

Bestemmelsen regulerer flere forhold, men vi nøyer oss med å fremheve hovedvilkårene i bestemmelsens første ledd. Kort sagt har selger rett til å avhjelpe «når dette kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen og uten risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren».

I praksis er det sentrale vilkåret at avhjelp kan skje «uten uvesentlig ulempe for kjøperen».  

Ved leveranser til et bygg- eller anleggsprosjekt vil kjøper normalt ha behov for de aktuelle byggevarene eller produktene forholdsvis raskt for ikke å få unødige forsinkelser i egen produksjon. Samtidig har det formodningen mot seg at kjøper ikke vil ha behov for byggevaren eller produktet under enhver omstendighet. Man må derfor kunne legge til grunn at kjøpers handlingsalternativer er begrensede. Som utgangspunkt er det vanskelig å se for seg at kjøper vil klare å fremskaffe tilsvarende byggevare eller produkt vesentlig raskere enn den tid det vil ta for selger å avhjelpe.  

Annerledes vil situasjonen være hvis selger har gjort flere forsøk på å avhjelpe uten å lykkes, eller det er andre omstendigheter som taler i selgers disfavør. Men, som utgangspunkt mener vi det som er skrevet bør, og er, hovedregelen for hvordan man går frem i en mangelssituasjon.  

4.3 Kjøpers rett til å kreve avhjelp

Det følger da av NS 8411 punkt 25.1 og NS 8412 punkt 27.1 at kjøper kan kreve avhjelp.  

Kravet må fremsettes «i en særskilt melding», ref det vi allerede har skrevet om formkrav til en reklamasjon, les her.  

Dersom ikke det gjøres tapes kravet.  

Bestemmelsene viser ellers til kjøpsloven § 34 som inneholder de vilkår som må være oppfylt for at kjøper skal kunne kreve avhjelp, og kjøpsloven § 34 kan leses her.  

For ordens skyld presiseres at når vi kommer til kjøpers rett til å kreve avhjelp er det viktig å sondre mellom retting og omlevering.  

Hovedvilkåret for at kjøper kan kreve retting er at dette «kan skje uten å volde selgeren urimelig kostnad eller ulempe». For byggevarer kan selger, dersom han finner dette å være et bedre alternativ, «foreta omlevering», jfr kjøpsloven § 34 (1).  

Hva som er «urimelig kostnad eller ulempe» vil måtte bero på en konkret vurdering. I denne typen kontrakter er begge parter profesjonelle og begge må anses å ha den nødvendige kunnskap. Både om hvordan retting skal skje, og hvordan konsekvensen av mangler ved byggevarene eller produktene kan hensyntas uten nødvendigvis å bli rettet.  Det siste henspiller til at man i noen tilfeller vil være berettiget et prisavslag fordi man ser at kontraktsgjenstanden kan benyttes evt med tilpasninger eller litt andre måter enn opprinnelig tenkt. (Prisavslag behandles nedenfor i punkt 5).  

Dersom mangelen er vesentlig følger det av kjøpsloven § 34 (2) at kjøper kan kreve omlevering. Bestemmelsen inneholder noen begrensninger for når omlevering kan kreves, men vi går ikke nærmere inn på dette her. Vi har lagt inn en link til bestemmelsen ovenfor.  

Som påpekt i punkt 4.1 over kan ikke kjøper kreve dette i tilvirkningskjøp som reguleres av NS 8412.

4.4 Avhjelpsgjennomføringen

Standardene oppstiller også krav til partene om hvordan disse skal forholde seg i forbindelse med gjennomføringen av selgers avhjelp hva enten det gjelder retting eller omlevering.  

Reglene er også de samme uavhengig av om det er selger som har tatt initiativet eller det er et resultat av kjøpers krav.  

Reglene er inntatt i NS 8411 punkt 25.3 og NS 8412 punkt 27.3.  

For det første må selger må foreta retting «innen rimelig tid».  

Dette må vurderes konkret, men selger vet at varene eller produktet er solgt og levert for å brukes i et pågående bygg eller anleggsprosjekt. Tidselementet for kjøper vil følgelig være viktig, og selger må forutsettes å være innforstått med at retting må gjennomføres forholdsvis raskt.  

På den andre side må kjøper være innforstått med at selger kan ha behov for en viss mobiliseringstid, det kan være nødvendig å innhente bistand fra tredjemann eller også foreta nærmere undersøkelser for å bringe på det rene hva mangelen skyldes og hvordan mangelen best lar seg rette.  

Disse elementene taler slik sett for at kjøper utviser stor grad av aktsomhet når byggevarer og produkter mottas slik at man så raskt som mulig avklarer om disse er i samsvar med kontrakt eller ikke.  

Når det gjelder kostnadene til retting eller omlevering så er dette selgers ansvar. Hvilke kostnader dette gjelder fremgår klart og tydelig av NS 8411 punkt 25.3, annet og tredje ledd og tilsvarende ledd i NS 8412 punkt 27.3.  

Vi viser derfor til disse bestemmelsene.  

Avslutningsvis påpekes at kjøper er selvsagt forpliktet til å medvirke slik at selgers arbeid med å rette evt omleveres kan gjennomføres på en fornuftig og rasjonell måte. Dette fremgår dels av første ledd siste setning i hhv NS 8411 punkt 25.3 og NS 8412 punkt 27.3. Dernest kan man forankre en slik medvirkningsplikt i den skrevne lojalitetsplikten i standardenes punkt 3.1, og i den uskrevne lojalitetsplikten. Kjøper skal gjøre sitt for å legge til rette for en rasjonell gjennomføring av utbedringsplikten.  ‍

5. Prisavslag

Det følger av NS 8411 punkt 26 og NS 8412 punkt 28 at kjøper kan kreve prisavslag hvis ikke selger utbedrer manglene.  

Prisavslagets størrelse skal tilsvare byggevarens eller produktets reduserte markedsverdi som følge av mangelen.  

6. Heving

Heving er regulert i NS 8411 punkt 27.1 og NS 8412 punkt 29.1 og vilkåret er at mangelen medfører et «vesentlig kontraktsbrudd».  

Hva som er «vesentlig» må vurderes helt konkret, og det vil bero på en helhetsvurdering.  

Det er viktig å fremholde, som vi også har gjort tidligere i denne artikkelen, at hevning er et dramatisk virkemiddel og listen for å heve en kontrakt er høy.  

Vi anbefaler derfor at man engasjerer advokat før man foretar seg noe som kan bli oppfattet som en hevningserklæring. I praksis vil også domstolene være veldig opptatt av hva man har gjort for å gi selger en mulighet til selv å avhjelpe de forhold som begrunner kjøpers ønske om å heve kontrakten.  

Hevingsbestemmelsene i NS 8411 og NS 8412 er identiske, men vi ser ikke bort fra at listen for å heve et tilvirkningskjøp ligger noe høyere enn listen for å heve et kjøp av generiske byggevarer. Resultatet av en heving for selger og produsent av et tilvirket produkt vil i alle fall måtte fremstå som langt mer dramatisk enn ved heving av et kjøp av generiske byggevarer hvor selger formodes å kunne gjennomføre et dekningssalg til langt bedre priser enn ved et tilvirkningssalg.  

En kjøper som vurderer å heve en kontrakt må uansett være påpasselig med å varsle selger.  

Dette følger av bestemmelsenes siste ledd, hvor det står at kjøper må gi «selger melding om heving innen rimelig tid etter» at kjøper fikk, eller burde ha fått, kjennskap om mangelen.  

Som vi har stresset i andre artikler innebærer «melding» at denne må sendes elektronisk (e-post) og til avtalt adresse, jfr standardkontraktenes punkt 4.2.  

Poenget med å varsle selger «innen rimelig tid» er selvfølgelig at selger skal få anledning til å avverge hevingen.  

Til slutt fremheves at hevningsvarselet er et absolutt krav. Dette fremgår av innledningen av annet ledd i de to bestemmelsene om hevingsgrunnlag hvor det står at «(K)jøper kan ikke heve med mindre» kjøper har varslet på riktig måte. Varsler man ikke (riktig) må kjøper forvente at hevningen anses ugyldig.  

Når det gjelder hevingsoppgjøret som behandles i NS 8411 punkt 27.2 og NS 8412 punkt 29.2 viser disse bare til kjøpslovens kapittel IX «Fellesregler om hevning eller omlevering», som finnes her. Vi går ikke nærmere inn på disse.

Tilbake

Kjøpers sanksjoner ved mangler

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Overordnet

Tittelen er hentet fra overskriften til NS 8411 punkt 24 og NS 8412 punkt 26, og regelspeilet nedenfor angir de ulike sanksjonene.  

Kort sagt omfatter registeret av sanksjoner retten til å kreve avhjelp, prisavslag og / eller erstatning, samt heve. For samtlige alternativer er det særskilte vilkår som må være oppfylt, og det er vilkårene som er tema for artikkelen.  

Selv om overskriften har fokus på kjøpers rettigheter ved mangler må man ikke glemme selgers rett til å utføre avhjelp i form av å rette evt omlevere (NS 8411). I NS 8412 er det kun retting som er alternativet.  

For å holde artiklene på et fornuftig nivå behandler vi bestemmelsene om erstatning og krav mot tidligere salgsledd i en annen artikkel som du finner her.  

2. Regelspeil

3. Kjøpers sanksjoner ved mangler

NS 8411 punkt 24 og NS 8412 punkt 26 er nesten identiske.  

Sanksjonsalternativene er listet opp de ulike i bokstav a – e.

Bokstavene a – d omhandler avhjelp, prisavslag, heving og erstatning, mens bokstav e omhandler kjøpers rett til å tilbakeholde egen ytelse.  

Før vi går over til å behandle de enkelte alternativene vil vi bruke litt på plass på bestemmelsenes to siste ledd.  

Nest siste ledd gjelder «mangler ved deler av den avtalte leveransen».

Bestemmelsen sier ikke noe om hvordan man skal forholde seg i slike tilfeller, men viser til kjøpsloven §§ 43 og 44. Disse bestemmelsene kan leses her.  

Når det gjelder kjøpsloven § 43 (1), fastslår den at reglene om mangler får anvendelse på de deler som er mangelfulle. Det betyr at alle sanksjonsmuligheter står åpne for den eller de deler som er mangelfulle, herunder heving hvis vesentlighetskravet for den eller de deler det er tale om, er oppfylt. I den forbindelse påpekes at bestemmelsen åpner for at hele kjøpet kan heves dersom vesentlighetskravet er oppfylt.  

Kjøpsloven § 44 (1) regulerer delleveranser hvor det foreligger hevingsgrunn for en delleveranse. Da kan kjøper heve for den delleveranse det er tale om, og underforstått fortsette å motta de etterfølgende delleveransene.  

Hvis kjøperen «har god grunn til å rekne med» at det vil foreligge hevingsgrunn også for de etterfølgende delleveransene (antecipert mislighold) kan kjøper heve også for disse forutsatt at «det skjer innen rimelig tid», jfr kjøpsloven § 43 (2).  

Vilkårene for å heve en kontrakt er normalt strenge, og vi behandler dette nedenfor i punkt 6. Vi vil likevel understreke allerede her at det skal en god del til før en kjøper gis medhold i at hevingsvilkårene er oppfylt. Vi vil også fremholde at det er ikke enklere å sannsynliggjøre at selger ville ha vesentlig misligholdt ved etterfølgende leveranser. For ting som ikke har inntruffet må nødvendigvis vurderingen bli abstrakt og derfor også mer krevende å sannsynliggjøre for den som har bevisbyrden. Det er naturlig å se denne bestemmelsen i sammenheng med reglene om forventet kontraktsbrudd som behandles i siste ledd, ref nedenfor.  

Siste ledd regulerer (også) forventet kontraktsbrudd, insolvens mm og der vises det til kjøpslovens kapittel VIII «Fellesregler om forventet kontraktbrudd, insolvens mm», som man finner her.  

Dette kapittelet består av tre bestemmelser, nemlig kjøpsloven § 61 (Forventet kontraktbrudd), § 62 (Heving ved kontraktbrudd) og § 63 (Insolvensbehandling).  

Bestemmelsene er nøytrale i den forstand at de er aktuelle for begge parter. Det er ikke bare kjøper som kan komme i en situasjon hvor et fremtidig kontraktsbrudd må forventes fra selgers side. Dette er minst like aktuelt når det gjelder kjøper, og da særlig med henblikk på betalingsevne.  

Vi går ikke nærmere inn på disse bestemmelsene. Hvis man står overfor en situasjon hvor disse er, eller kan bli aktuelle, vil man normalt å fått en sterk mistanke om at ting ikke går som de bør. Man vil normalt ha kontaktet advokat og derved også god veiledning. Men, for å synliggjøre hvor høyt listen ligger vil vi avslutte med å gjengi hovedvilkåret for at man overhodet kan anvende disse reglene.  

Det fremgår av kjøpsloven § 61 at en part kan tilbakeholde egen ytelse når det fremgår av motpartens «handlemåte eller av en alvorlig svikt i hans kredittverdighet eller evne til å oppfylle at han ikke kommer til å oppfylle en vesentlig del av sine plikter».  

4. Kjøpers krav om retting eventuelt omlevering

4.1 Forskjellen mellom NS 8411 og NS 8412

På dette punktet skiller NS 8411 og NS 8412 seg fra hverandre på den måten at det ikke er aktuelt med omlevering i tilvirkningskontrakter.  

Følgelig er ikke «omlevering» omtalt i NS 8412 punkt 27 - kun «retting». Følgelig har man heller ikke benyttet betegnelsen «avhjelp» i NS 8412 (selv om retting er avhjelp).  

I NS 8411 punkt 25 benyttes «avhjelp» som en fellesbetegnelse for hhv «retting» og «omlevering».  

At omlevering ikke er et alternativ i NS 8412 skyldes at produktet er tilvirket spesielt for kjøper, og formodentlig har man lagt til grunn at det vil være alt for byrdefullt for selger om denne skal måtte tilvirke samme produkt en gang til for å omlevere.  

Når det er sagt - en ting er at kjøper ikke skal kunne kreve omlevering i kjøp som reguleres av NS 8412, men omlevering kunne ha vært nevnt som et alternativ for selger i NS 8412 punkt 27.2 «Selgers rett til å utføre retting» forutsatt at øvrige vilkår for å tillate dette var oppfylt.

Vi benytter «avhjelp» som en fellesbetegnelse i det følgende for å forenkle fremstillingen.  

4.2 Selgers rett til å avhjelpe

I NS 8411 og NS 8412 starter gjennomgangen av avhjelpsreglene med kjøpers krav om avhjelp, jfr NS 8411 punkt 25.1 og NS 8412 punkt 27.1.  

Vi synes likevel det kan være hensiktsmessig å starte med selgers rett til å kreve å få utføre avhjelp, jfr NS 8411 punkt 25.2 og NS 8412 punkt 27.2.  

Dette gjør vi for å fremheve at selv om det foreligger en mangel som selger har risikoen for, så er det slik at selgers interesser (og rettigheter) har andreprioritet. Man bør forholde seg til at selger har et minst like stort ønske om å oppfylle rettmessig som kjøper har forventninger om at så skjer.

Om selgers rett til å avhjelpe viser de to standardenes bestemmelser til kjøpsloven § 36 som man finner her.  

Bestemmelsen regulerer flere forhold, men vi nøyer oss med å fremheve hovedvilkårene i bestemmelsens første ledd. Kort sagt har selger rett til å avhjelpe «når dette kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen og uten risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren».

I praksis er det sentrale vilkåret at avhjelp kan skje «uten uvesentlig ulempe for kjøperen».  

Ved leveranser til et bygg- eller anleggsprosjekt vil kjøper normalt ha behov for de aktuelle byggevarene eller produktene forholdsvis raskt for ikke å få unødige forsinkelser i egen produksjon. Samtidig har det formodningen mot seg at kjøper ikke vil ha behov for byggevaren eller produktet under enhver omstendighet. Man må derfor kunne legge til grunn at kjøpers handlingsalternativer er begrensede. Som utgangspunkt er det vanskelig å se for seg at kjøper vil klare å fremskaffe tilsvarende byggevare eller produkt vesentlig raskere enn den tid det vil ta for selger å avhjelpe.  

Annerledes vil situasjonen være hvis selger har gjort flere forsøk på å avhjelpe uten å lykkes, eller det er andre omstendigheter som taler i selgers disfavør. Men, som utgangspunkt mener vi det som er skrevet bør, og er, hovedregelen for hvordan man går frem i en mangelssituasjon.  

4.3 Kjøpers rett til å kreve avhjelp

Det følger da av NS 8411 punkt 25.1 og NS 8412 punkt 27.1 at kjøper kan kreve avhjelp.  

Kravet må fremsettes «i en særskilt melding», ref det vi allerede har skrevet om formkrav til en reklamasjon, les her.  

Dersom ikke det gjøres tapes kravet.  

Bestemmelsene viser ellers til kjøpsloven § 34 som inneholder de vilkår som må være oppfylt for at kjøper skal kunne kreve avhjelp, og kjøpsloven § 34 kan leses her.  

For ordens skyld presiseres at når vi kommer til kjøpers rett til å kreve avhjelp er det viktig å sondre mellom retting og omlevering.  

Hovedvilkåret for at kjøper kan kreve retting er at dette «kan skje uten å volde selgeren urimelig kostnad eller ulempe». For byggevarer kan selger, dersom han finner dette å være et bedre alternativ, «foreta omlevering», jfr kjøpsloven § 34 (1).  

Hva som er «urimelig kostnad eller ulempe» vil måtte bero på en konkret vurdering. I denne typen kontrakter er begge parter profesjonelle og begge må anses å ha den nødvendige kunnskap. Både om hvordan retting skal skje, og hvordan konsekvensen av mangler ved byggevarene eller produktene kan hensyntas uten nødvendigvis å bli rettet.  Det siste henspiller til at man i noen tilfeller vil være berettiget et prisavslag fordi man ser at kontraktsgjenstanden kan benyttes evt med tilpasninger eller litt andre måter enn opprinnelig tenkt. (Prisavslag behandles nedenfor i punkt 5).  

Dersom mangelen er vesentlig følger det av kjøpsloven § 34 (2) at kjøper kan kreve omlevering. Bestemmelsen inneholder noen begrensninger for når omlevering kan kreves, men vi går ikke nærmere inn på dette her. Vi har lagt inn en link til bestemmelsen ovenfor.  

Som påpekt i punkt 4.1 over kan ikke kjøper kreve dette i tilvirkningskjøp som reguleres av NS 8412.

4.4 Avhjelpsgjennomføringen

Standardene oppstiller også krav til partene om hvordan disse skal forholde seg i forbindelse med gjennomføringen av selgers avhjelp hva enten det gjelder retting eller omlevering.  

Reglene er også de samme uavhengig av om det er selger som har tatt initiativet eller det er et resultat av kjøpers krav.  

Reglene er inntatt i NS 8411 punkt 25.3 og NS 8412 punkt 27.3.  

For det første må selger må foreta retting «innen rimelig tid».  

Dette må vurderes konkret, men selger vet at varene eller produktet er solgt og levert for å brukes i et pågående bygg eller anleggsprosjekt. Tidselementet for kjøper vil følgelig være viktig, og selger må forutsettes å være innforstått med at retting må gjennomføres forholdsvis raskt.  

På den andre side må kjøper være innforstått med at selger kan ha behov for en viss mobiliseringstid, det kan være nødvendig å innhente bistand fra tredjemann eller også foreta nærmere undersøkelser for å bringe på det rene hva mangelen skyldes og hvordan mangelen best lar seg rette.  

Disse elementene taler slik sett for at kjøper utviser stor grad av aktsomhet når byggevarer og produkter mottas slik at man så raskt som mulig avklarer om disse er i samsvar med kontrakt eller ikke.  

Når det gjelder kostnadene til retting eller omlevering så er dette selgers ansvar. Hvilke kostnader dette gjelder fremgår klart og tydelig av NS 8411 punkt 25.3, annet og tredje ledd og tilsvarende ledd i NS 8412 punkt 27.3.  

Vi viser derfor til disse bestemmelsene.  

Avslutningsvis påpekes at kjøper er selvsagt forpliktet til å medvirke slik at selgers arbeid med å rette evt omleveres kan gjennomføres på en fornuftig og rasjonell måte. Dette fremgår dels av første ledd siste setning i hhv NS 8411 punkt 25.3 og NS 8412 punkt 27.3. Dernest kan man forankre en slik medvirkningsplikt i den skrevne lojalitetsplikten i standardenes punkt 3.1, og i den uskrevne lojalitetsplikten. Kjøper skal gjøre sitt for å legge til rette for en rasjonell gjennomføring av utbedringsplikten.  ‍

5. Prisavslag

Det følger av NS 8411 punkt 26 og NS 8412 punkt 28 at kjøper kan kreve prisavslag hvis ikke selger utbedrer manglene.  

Prisavslagets størrelse skal tilsvare byggevarens eller produktets reduserte markedsverdi som følge av mangelen.  

6. Heving

Heving er regulert i NS 8411 punkt 27.1 og NS 8412 punkt 29.1 og vilkåret er at mangelen medfører et «vesentlig kontraktsbrudd».  

Hva som er «vesentlig» må vurderes helt konkret, og det vil bero på en helhetsvurdering.  

Det er viktig å fremholde, som vi også har gjort tidligere i denne artikkelen, at hevning er et dramatisk virkemiddel og listen for å heve en kontrakt er høy.  

Vi anbefaler derfor at man engasjerer advokat før man foretar seg noe som kan bli oppfattet som en hevningserklæring. I praksis vil også domstolene være veldig opptatt av hva man har gjort for å gi selger en mulighet til selv å avhjelpe de forhold som begrunner kjøpers ønske om å heve kontrakten.  

Hevingsbestemmelsene i NS 8411 og NS 8412 er identiske, men vi ser ikke bort fra at listen for å heve et tilvirkningskjøp ligger noe høyere enn listen for å heve et kjøp av generiske byggevarer. Resultatet av en heving for selger og produsent av et tilvirket produkt vil i alle fall måtte fremstå som langt mer dramatisk enn ved heving av et kjøp av generiske byggevarer hvor selger formodes å kunne gjennomføre et dekningssalg til langt bedre priser enn ved et tilvirkningssalg.  

En kjøper som vurderer å heve en kontrakt må uansett være påpasselig med å varsle selger.  

Dette følger av bestemmelsenes siste ledd, hvor det står at kjøper må gi «selger melding om heving innen rimelig tid etter» at kjøper fikk, eller burde ha fått, kjennskap om mangelen.  

Som vi har stresset i andre artikler innebærer «melding» at denne må sendes elektronisk (e-post) og til avtalt adresse, jfr standardkontraktenes punkt 4.2.  

Poenget med å varsle selger «innen rimelig tid» er selvfølgelig at selger skal få anledning til å avverge hevingen.  

Til slutt fremheves at hevningsvarselet er et absolutt krav. Dette fremgår av innledningen av annet ledd i de to bestemmelsene om hevingsgrunnlag hvor det står at «(K)jøper kan ikke heve med mindre» kjøper har varslet på riktig måte. Varsler man ikke (riktig) må kjøper forvente at hevningen anses ugyldig.  

Når det gjelder hevingsoppgjøret som behandles i NS 8411 punkt 27.2 og NS 8412 punkt 29.2 viser disse bare til kjøpslovens kapittel IX «Fellesregler om hevning eller omlevering», som finnes her. Vi går ikke nærmere inn på disse.

Tilbake

Kjøpers sanksjoner ved mangler

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Overordnet

Tittelen er hentet fra overskriften til NS 8411 punkt 24 og NS 8412 punkt 26, og regelspeilet nedenfor angir de ulike sanksjonene.  

Kort sagt omfatter registeret av sanksjoner retten til å kreve avhjelp, prisavslag og / eller erstatning, samt heve. For samtlige alternativer er det særskilte vilkår som må være oppfylt, og det er vilkårene som er tema for artikkelen.  

Selv om overskriften har fokus på kjøpers rettigheter ved mangler må man ikke glemme selgers rett til å utføre avhjelp i form av å rette evt omlevere (NS 8411). I NS 8412 er det kun retting som er alternativet.  

For å holde artiklene på et fornuftig nivå behandler vi bestemmelsene om erstatning og krav mot tidligere salgsledd i en annen artikkel som du finner her.  

2. Regelspeil

3. Kjøpers sanksjoner ved mangler

NS 8411 punkt 24 og NS 8412 punkt 26 er nesten identiske.  

Sanksjonsalternativene er listet opp de ulike i bokstav a – e.

Bokstavene a – d omhandler avhjelp, prisavslag, heving og erstatning, mens bokstav e omhandler kjøpers rett til å tilbakeholde egen ytelse.  

Før vi går over til å behandle de enkelte alternativene vil vi bruke litt på plass på bestemmelsenes to siste ledd.  

Nest siste ledd gjelder «mangler ved deler av den avtalte leveransen».

Bestemmelsen sier ikke noe om hvordan man skal forholde seg i slike tilfeller, men viser til kjøpsloven §§ 43 og 44. Disse bestemmelsene kan leses her.  

Når det gjelder kjøpsloven § 43 (1), fastslår den at reglene om mangler får anvendelse på de deler som er mangelfulle. Det betyr at alle sanksjonsmuligheter står åpne for den eller de deler som er mangelfulle, herunder heving hvis vesentlighetskravet for den eller de deler det er tale om, er oppfylt. I den forbindelse påpekes at bestemmelsen åpner for at hele kjøpet kan heves dersom vesentlighetskravet er oppfylt.  

Kjøpsloven § 44 (1) regulerer delleveranser hvor det foreligger hevingsgrunn for en delleveranse. Da kan kjøper heve for den delleveranse det er tale om, og underforstått fortsette å motta de etterfølgende delleveransene.  

Hvis kjøperen «har god grunn til å rekne med» at det vil foreligge hevingsgrunn også for de etterfølgende delleveransene (antecipert mislighold) kan kjøper heve også for disse forutsatt at «det skjer innen rimelig tid», jfr kjøpsloven § 43 (2).  

Vilkårene for å heve en kontrakt er normalt strenge, og vi behandler dette nedenfor i punkt 6. Vi vil likevel understreke allerede her at det skal en god del til før en kjøper gis medhold i at hevingsvilkårene er oppfylt. Vi vil også fremholde at det er ikke enklere å sannsynliggjøre at selger ville ha vesentlig misligholdt ved etterfølgende leveranser. For ting som ikke har inntruffet må nødvendigvis vurderingen bli abstrakt og derfor også mer krevende å sannsynliggjøre for den som har bevisbyrden. Det er naturlig å se denne bestemmelsen i sammenheng med reglene om forventet kontraktsbrudd som behandles i siste ledd, ref nedenfor.  

Siste ledd regulerer (også) forventet kontraktsbrudd, insolvens mm og der vises det til kjøpslovens kapittel VIII «Fellesregler om forventet kontraktbrudd, insolvens mm», som man finner her.  

Dette kapittelet består av tre bestemmelser, nemlig kjøpsloven § 61 (Forventet kontraktbrudd), § 62 (Heving ved kontraktbrudd) og § 63 (Insolvensbehandling).  

Bestemmelsene er nøytrale i den forstand at de er aktuelle for begge parter. Det er ikke bare kjøper som kan komme i en situasjon hvor et fremtidig kontraktsbrudd må forventes fra selgers side. Dette er minst like aktuelt når det gjelder kjøper, og da særlig med henblikk på betalingsevne.  

Vi går ikke nærmere inn på disse bestemmelsene. Hvis man står overfor en situasjon hvor disse er, eller kan bli aktuelle, vil man normalt å fått en sterk mistanke om at ting ikke går som de bør. Man vil normalt ha kontaktet advokat og derved også god veiledning. Men, for å synliggjøre hvor høyt listen ligger vil vi avslutte med å gjengi hovedvilkåret for at man overhodet kan anvende disse reglene.  

Det fremgår av kjøpsloven § 61 at en part kan tilbakeholde egen ytelse når det fremgår av motpartens «handlemåte eller av en alvorlig svikt i hans kredittverdighet eller evne til å oppfylle at han ikke kommer til å oppfylle en vesentlig del av sine plikter».  

4. Kjøpers krav om retting eventuelt omlevering

4.1 Forskjellen mellom NS 8411 og NS 8412

På dette punktet skiller NS 8411 og NS 8412 seg fra hverandre på den måten at det ikke er aktuelt med omlevering i tilvirkningskontrakter.  

Følgelig er ikke «omlevering» omtalt i NS 8412 punkt 27 - kun «retting». Følgelig har man heller ikke benyttet betegnelsen «avhjelp» i NS 8412 (selv om retting er avhjelp).  

I NS 8411 punkt 25 benyttes «avhjelp» som en fellesbetegnelse for hhv «retting» og «omlevering».  

At omlevering ikke er et alternativ i NS 8412 skyldes at produktet er tilvirket spesielt for kjøper, og formodentlig har man lagt til grunn at det vil være alt for byrdefullt for selger om denne skal måtte tilvirke samme produkt en gang til for å omlevere.  

Når det er sagt - en ting er at kjøper ikke skal kunne kreve omlevering i kjøp som reguleres av NS 8412, men omlevering kunne ha vært nevnt som et alternativ for selger i NS 8412 punkt 27.2 «Selgers rett til å utføre retting» forutsatt at øvrige vilkår for å tillate dette var oppfylt.

Vi benytter «avhjelp» som en fellesbetegnelse i det følgende for å forenkle fremstillingen.  

4.2 Selgers rett til å avhjelpe

I NS 8411 og NS 8412 starter gjennomgangen av avhjelpsreglene med kjøpers krav om avhjelp, jfr NS 8411 punkt 25.1 og NS 8412 punkt 27.1.  

Vi synes likevel det kan være hensiktsmessig å starte med selgers rett til å kreve å få utføre avhjelp, jfr NS 8411 punkt 25.2 og NS 8412 punkt 27.2.  

Dette gjør vi for å fremheve at selv om det foreligger en mangel som selger har risikoen for, så er det slik at selgers interesser (og rettigheter) har andreprioritet. Man bør forholde seg til at selger har et minst like stort ønske om å oppfylle rettmessig som kjøper har forventninger om at så skjer.

Om selgers rett til å avhjelpe viser de to standardenes bestemmelser til kjøpsloven § 36 som man finner her.  

Bestemmelsen regulerer flere forhold, men vi nøyer oss med å fremheve hovedvilkårene i bestemmelsens første ledd. Kort sagt har selger rett til å avhjelpe «når dette kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen og uten risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren».

I praksis er det sentrale vilkåret at avhjelp kan skje «uten uvesentlig ulempe for kjøperen».  

Ved leveranser til et bygg- eller anleggsprosjekt vil kjøper normalt ha behov for de aktuelle byggevarene eller produktene forholdsvis raskt for ikke å få unødige forsinkelser i egen produksjon. Samtidig har det formodningen mot seg at kjøper ikke vil ha behov for byggevaren eller produktet under enhver omstendighet. Man må derfor kunne legge til grunn at kjøpers handlingsalternativer er begrensede. Som utgangspunkt er det vanskelig å se for seg at kjøper vil klare å fremskaffe tilsvarende byggevare eller produkt vesentlig raskere enn den tid det vil ta for selger å avhjelpe.  

Annerledes vil situasjonen være hvis selger har gjort flere forsøk på å avhjelpe uten å lykkes, eller det er andre omstendigheter som taler i selgers disfavør. Men, som utgangspunkt mener vi det som er skrevet bør, og er, hovedregelen for hvordan man går frem i en mangelssituasjon.  

4.3 Kjøpers rett til å kreve avhjelp

Det følger da av NS 8411 punkt 25.1 og NS 8412 punkt 27.1 at kjøper kan kreve avhjelp.  

Kravet må fremsettes «i en særskilt melding», ref det vi allerede har skrevet om formkrav til en reklamasjon, les her.  

Dersom ikke det gjøres tapes kravet.  

Bestemmelsene viser ellers til kjøpsloven § 34 som inneholder de vilkår som må være oppfylt for at kjøper skal kunne kreve avhjelp, og kjøpsloven § 34 kan leses her.  

For ordens skyld presiseres at når vi kommer til kjøpers rett til å kreve avhjelp er det viktig å sondre mellom retting og omlevering.  

Hovedvilkåret for at kjøper kan kreve retting er at dette «kan skje uten å volde selgeren urimelig kostnad eller ulempe». For byggevarer kan selger, dersom han finner dette å være et bedre alternativ, «foreta omlevering», jfr kjøpsloven § 34 (1).  

Hva som er «urimelig kostnad eller ulempe» vil måtte bero på en konkret vurdering. I denne typen kontrakter er begge parter profesjonelle og begge må anses å ha den nødvendige kunnskap. Både om hvordan retting skal skje, og hvordan konsekvensen av mangler ved byggevarene eller produktene kan hensyntas uten nødvendigvis å bli rettet.  Det siste henspiller til at man i noen tilfeller vil være berettiget et prisavslag fordi man ser at kontraktsgjenstanden kan benyttes evt med tilpasninger eller litt andre måter enn opprinnelig tenkt. (Prisavslag behandles nedenfor i punkt 5).  

Dersom mangelen er vesentlig følger det av kjøpsloven § 34 (2) at kjøper kan kreve omlevering. Bestemmelsen inneholder noen begrensninger for når omlevering kan kreves, men vi går ikke nærmere inn på dette her. Vi har lagt inn en link til bestemmelsen ovenfor.  

Som påpekt i punkt 4.1 over kan ikke kjøper kreve dette i tilvirkningskjøp som reguleres av NS 8412.

4.4 Avhjelpsgjennomføringen

Standardene oppstiller også krav til partene om hvordan disse skal forholde seg i forbindelse med gjennomføringen av selgers avhjelp hva enten det gjelder retting eller omlevering.  

Reglene er også de samme uavhengig av om det er selger som har tatt initiativet eller det er et resultat av kjøpers krav.  

Reglene er inntatt i NS 8411 punkt 25.3 og NS 8412 punkt 27.3.  

For det første må selger må foreta retting «innen rimelig tid».  

Dette må vurderes konkret, men selger vet at varene eller produktet er solgt og levert for å brukes i et pågående bygg eller anleggsprosjekt. Tidselementet for kjøper vil følgelig være viktig, og selger må forutsettes å være innforstått med at retting må gjennomføres forholdsvis raskt.  

På den andre side må kjøper være innforstått med at selger kan ha behov for en viss mobiliseringstid, det kan være nødvendig å innhente bistand fra tredjemann eller også foreta nærmere undersøkelser for å bringe på det rene hva mangelen skyldes og hvordan mangelen best lar seg rette.  

Disse elementene taler slik sett for at kjøper utviser stor grad av aktsomhet når byggevarer og produkter mottas slik at man så raskt som mulig avklarer om disse er i samsvar med kontrakt eller ikke.  

Når det gjelder kostnadene til retting eller omlevering så er dette selgers ansvar. Hvilke kostnader dette gjelder fremgår klart og tydelig av NS 8411 punkt 25.3, annet og tredje ledd og tilsvarende ledd i NS 8412 punkt 27.3.  

Vi viser derfor til disse bestemmelsene.  

Avslutningsvis påpekes at kjøper er selvsagt forpliktet til å medvirke slik at selgers arbeid med å rette evt omleveres kan gjennomføres på en fornuftig og rasjonell måte. Dette fremgår dels av første ledd siste setning i hhv NS 8411 punkt 25.3 og NS 8412 punkt 27.3. Dernest kan man forankre en slik medvirkningsplikt i den skrevne lojalitetsplikten i standardenes punkt 3.1, og i den uskrevne lojalitetsplikten. Kjøper skal gjøre sitt for å legge til rette for en rasjonell gjennomføring av utbedringsplikten.  ‍

5. Prisavslag

Det følger av NS 8411 punkt 26 og NS 8412 punkt 28 at kjøper kan kreve prisavslag hvis ikke selger utbedrer manglene.  

Prisavslagets størrelse skal tilsvare byggevarens eller produktets reduserte markedsverdi som følge av mangelen.  

6. Heving

Heving er regulert i NS 8411 punkt 27.1 og NS 8412 punkt 29.1 og vilkåret er at mangelen medfører et «vesentlig kontraktsbrudd».  

Hva som er «vesentlig» må vurderes helt konkret, og det vil bero på en helhetsvurdering.  

Det er viktig å fremholde, som vi også har gjort tidligere i denne artikkelen, at hevning er et dramatisk virkemiddel og listen for å heve en kontrakt er høy.  

Vi anbefaler derfor at man engasjerer advokat før man foretar seg noe som kan bli oppfattet som en hevningserklæring. I praksis vil også domstolene være veldig opptatt av hva man har gjort for å gi selger en mulighet til selv å avhjelpe de forhold som begrunner kjøpers ønske om å heve kontrakten.  

Hevingsbestemmelsene i NS 8411 og NS 8412 er identiske, men vi ser ikke bort fra at listen for å heve et tilvirkningskjøp ligger noe høyere enn listen for å heve et kjøp av generiske byggevarer. Resultatet av en heving for selger og produsent av et tilvirket produkt vil i alle fall måtte fremstå som langt mer dramatisk enn ved heving av et kjøp av generiske byggevarer hvor selger formodes å kunne gjennomføre et dekningssalg til langt bedre priser enn ved et tilvirkningssalg.  

En kjøper som vurderer å heve en kontrakt må uansett være påpasselig med å varsle selger.  

Dette følger av bestemmelsenes siste ledd, hvor det står at kjøper må gi «selger melding om heving innen rimelig tid etter» at kjøper fikk, eller burde ha fått, kjennskap om mangelen.  

Som vi har stresset i andre artikler innebærer «melding» at denne må sendes elektronisk (e-post) og til avtalt adresse, jfr standardkontraktenes punkt 4.2.  

Poenget med å varsle selger «innen rimelig tid» er selvfølgelig at selger skal få anledning til å avverge hevingen.  

Til slutt fremheves at hevningsvarselet er et absolutt krav. Dette fremgår av innledningen av annet ledd i de to bestemmelsene om hevingsgrunnlag hvor det står at «(K)jøper kan ikke heve med mindre» kjøper har varslet på riktig måte. Varsler man ikke (riktig) må kjøper forvente at hevningen anses ugyldig.  

Når det gjelder hevingsoppgjøret som behandles i NS 8411 punkt 27.2 og NS 8412 punkt 29.2 viser disse bare til kjøpslovens kapittel IX «Fellesregler om hevning eller omlevering», som finnes her. Vi går ikke nærmere inn på disse.

Tilbake

Kjøpers sanksjoner ved mangler

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Overordnet

Tittelen er hentet fra overskriften til NS 8411 punkt 24 og NS 8412 punkt 26, og regelspeilet nedenfor angir de ulike sanksjonene.  

Kort sagt omfatter registeret av sanksjoner retten til å kreve avhjelp, prisavslag og / eller erstatning, samt heve. For samtlige alternativer er det særskilte vilkår som må være oppfylt, og det er vilkårene som er tema for artikkelen.  

Selv om overskriften har fokus på kjøpers rettigheter ved mangler må man ikke glemme selgers rett til å utføre avhjelp i form av å rette evt omlevere (NS 8411). I NS 8412 er det kun retting som er alternativet.  

For å holde artiklene på et fornuftig nivå behandler vi bestemmelsene om erstatning og krav mot tidligere salgsledd i en annen artikkel som du finner her.  

2. Regelspeil

3. Kjøpers sanksjoner ved mangler

NS 8411 punkt 24 og NS 8412 punkt 26 er nesten identiske.  

Sanksjonsalternativene er listet opp de ulike i bokstav a – e.

Bokstavene a – d omhandler avhjelp, prisavslag, heving og erstatning, mens bokstav e omhandler kjøpers rett til å tilbakeholde egen ytelse.  

Før vi går over til å behandle de enkelte alternativene vil vi bruke litt på plass på bestemmelsenes to siste ledd.  

Nest siste ledd gjelder «mangler ved deler av den avtalte leveransen».

Bestemmelsen sier ikke noe om hvordan man skal forholde seg i slike tilfeller, men viser til kjøpsloven §§ 43 og 44. Disse bestemmelsene kan leses her.  

Når det gjelder kjøpsloven § 43 (1), fastslår den at reglene om mangler får anvendelse på de deler som er mangelfulle. Det betyr at alle sanksjonsmuligheter står åpne for den eller de deler som er mangelfulle, herunder heving hvis vesentlighetskravet for den eller de deler det er tale om, er oppfylt. I den forbindelse påpekes at bestemmelsen åpner for at hele kjøpet kan heves dersom vesentlighetskravet er oppfylt.  

Kjøpsloven § 44 (1) regulerer delleveranser hvor det foreligger hevingsgrunn for en delleveranse. Da kan kjøper heve for den delleveranse det er tale om, og underforstått fortsette å motta de etterfølgende delleveransene.  

Hvis kjøperen «har god grunn til å rekne med» at det vil foreligge hevingsgrunn også for de etterfølgende delleveransene (antecipert mislighold) kan kjøper heve også for disse forutsatt at «det skjer innen rimelig tid», jfr kjøpsloven § 43 (2).  

Vilkårene for å heve en kontrakt er normalt strenge, og vi behandler dette nedenfor i punkt 6. Vi vil likevel understreke allerede her at det skal en god del til før en kjøper gis medhold i at hevingsvilkårene er oppfylt. Vi vil også fremholde at det er ikke enklere å sannsynliggjøre at selger ville ha vesentlig misligholdt ved etterfølgende leveranser. For ting som ikke har inntruffet må nødvendigvis vurderingen bli abstrakt og derfor også mer krevende å sannsynliggjøre for den som har bevisbyrden. Det er naturlig å se denne bestemmelsen i sammenheng med reglene om forventet kontraktsbrudd som behandles i siste ledd, ref nedenfor.  

Siste ledd regulerer (også) forventet kontraktsbrudd, insolvens mm og der vises det til kjøpslovens kapittel VIII «Fellesregler om forventet kontraktbrudd, insolvens mm», som man finner her.  

Dette kapittelet består av tre bestemmelser, nemlig kjøpsloven § 61 (Forventet kontraktbrudd), § 62 (Heving ved kontraktbrudd) og § 63 (Insolvensbehandling).  

Bestemmelsene er nøytrale i den forstand at de er aktuelle for begge parter. Det er ikke bare kjøper som kan komme i en situasjon hvor et fremtidig kontraktsbrudd må forventes fra selgers side. Dette er minst like aktuelt når det gjelder kjøper, og da særlig med henblikk på betalingsevne.  

Vi går ikke nærmere inn på disse bestemmelsene. Hvis man står overfor en situasjon hvor disse er, eller kan bli aktuelle, vil man normalt å fått en sterk mistanke om at ting ikke går som de bør. Man vil normalt ha kontaktet advokat og derved også god veiledning. Men, for å synliggjøre hvor høyt listen ligger vil vi avslutte med å gjengi hovedvilkåret for at man overhodet kan anvende disse reglene.  

Det fremgår av kjøpsloven § 61 at en part kan tilbakeholde egen ytelse når det fremgår av motpartens «handlemåte eller av en alvorlig svikt i hans kredittverdighet eller evne til å oppfylle at han ikke kommer til å oppfylle en vesentlig del av sine plikter».  

4. Kjøpers krav om retting eventuelt omlevering

4.1 Forskjellen mellom NS 8411 og NS 8412

På dette punktet skiller NS 8411 og NS 8412 seg fra hverandre på den måten at det ikke er aktuelt med omlevering i tilvirkningskontrakter.  

Følgelig er ikke «omlevering» omtalt i NS 8412 punkt 27 - kun «retting». Følgelig har man heller ikke benyttet betegnelsen «avhjelp» i NS 8412 (selv om retting er avhjelp).  

I NS 8411 punkt 25 benyttes «avhjelp» som en fellesbetegnelse for hhv «retting» og «omlevering».  

At omlevering ikke er et alternativ i NS 8412 skyldes at produktet er tilvirket spesielt for kjøper, og formodentlig har man lagt til grunn at det vil være alt for byrdefullt for selger om denne skal måtte tilvirke samme produkt en gang til for å omlevere.  

Når det er sagt - en ting er at kjøper ikke skal kunne kreve omlevering i kjøp som reguleres av NS 8412, men omlevering kunne ha vært nevnt som et alternativ for selger i NS 8412 punkt 27.2 «Selgers rett til å utføre retting» forutsatt at øvrige vilkår for å tillate dette var oppfylt.

Vi benytter «avhjelp» som en fellesbetegnelse i det følgende for å forenkle fremstillingen.  

4.2 Selgers rett til å avhjelpe

I NS 8411 og NS 8412 starter gjennomgangen av avhjelpsreglene med kjøpers krav om avhjelp, jfr NS 8411 punkt 25.1 og NS 8412 punkt 27.1.  

Vi synes likevel det kan være hensiktsmessig å starte med selgers rett til å kreve å få utføre avhjelp, jfr NS 8411 punkt 25.2 og NS 8412 punkt 27.2.  

Dette gjør vi for å fremheve at selv om det foreligger en mangel som selger har risikoen for, så er det slik at selgers interesser (og rettigheter) har andreprioritet. Man bør forholde seg til at selger har et minst like stort ønske om å oppfylle rettmessig som kjøper har forventninger om at så skjer.

Om selgers rett til å avhjelpe viser de to standardenes bestemmelser til kjøpsloven § 36 som man finner her.  

Bestemmelsen regulerer flere forhold, men vi nøyer oss med å fremheve hovedvilkårene i bestemmelsens første ledd. Kort sagt har selger rett til å avhjelpe «når dette kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen og uten risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren».

I praksis er det sentrale vilkåret at avhjelp kan skje «uten uvesentlig ulempe for kjøperen».  

Ved leveranser til et bygg- eller anleggsprosjekt vil kjøper normalt ha behov for de aktuelle byggevarene eller produktene forholdsvis raskt for ikke å få unødige forsinkelser i egen produksjon. Samtidig har det formodningen mot seg at kjøper ikke vil ha behov for byggevaren eller produktet under enhver omstendighet. Man må derfor kunne legge til grunn at kjøpers handlingsalternativer er begrensede. Som utgangspunkt er det vanskelig å se for seg at kjøper vil klare å fremskaffe tilsvarende byggevare eller produkt vesentlig raskere enn den tid det vil ta for selger å avhjelpe.  

Annerledes vil situasjonen være hvis selger har gjort flere forsøk på å avhjelpe uten å lykkes, eller det er andre omstendigheter som taler i selgers disfavør. Men, som utgangspunkt mener vi det som er skrevet bør, og er, hovedregelen for hvordan man går frem i en mangelssituasjon.  

4.3 Kjøpers rett til å kreve avhjelp

Det følger da av NS 8411 punkt 25.1 og NS 8412 punkt 27.1 at kjøper kan kreve avhjelp.  

Kravet må fremsettes «i en særskilt melding», ref det vi allerede har skrevet om formkrav til en reklamasjon, les her.  

Dersom ikke det gjøres tapes kravet.  

Bestemmelsene viser ellers til kjøpsloven § 34 som inneholder de vilkår som må være oppfylt for at kjøper skal kunne kreve avhjelp, og kjøpsloven § 34 kan leses her.  

For ordens skyld presiseres at når vi kommer til kjøpers rett til å kreve avhjelp er det viktig å sondre mellom retting og omlevering.  

Hovedvilkåret for at kjøper kan kreve retting er at dette «kan skje uten å volde selgeren urimelig kostnad eller ulempe». For byggevarer kan selger, dersom han finner dette å være et bedre alternativ, «foreta omlevering», jfr kjøpsloven § 34 (1).  

Hva som er «urimelig kostnad eller ulempe» vil måtte bero på en konkret vurdering. I denne typen kontrakter er begge parter profesjonelle og begge må anses å ha den nødvendige kunnskap. Både om hvordan retting skal skje, og hvordan konsekvensen av mangler ved byggevarene eller produktene kan hensyntas uten nødvendigvis å bli rettet.  Det siste henspiller til at man i noen tilfeller vil være berettiget et prisavslag fordi man ser at kontraktsgjenstanden kan benyttes evt med tilpasninger eller litt andre måter enn opprinnelig tenkt. (Prisavslag behandles nedenfor i punkt 5).  

Dersom mangelen er vesentlig følger det av kjøpsloven § 34 (2) at kjøper kan kreve omlevering. Bestemmelsen inneholder noen begrensninger for når omlevering kan kreves, men vi går ikke nærmere inn på dette her. Vi har lagt inn en link til bestemmelsen ovenfor.  

Som påpekt i punkt 4.1 over kan ikke kjøper kreve dette i tilvirkningskjøp som reguleres av NS 8412.

4.4 Avhjelpsgjennomføringen

Standardene oppstiller også krav til partene om hvordan disse skal forholde seg i forbindelse med gjennomføringen av selgers avhjelp hva enten det gjelder retting eller omlevering.  

Reglene er også de samme uavhengig av om det er selger som har tatt initiativet eller det er et resultat av kjøpers krav.  

Reglene er inntatt i NS 8411 punkt 25.3 og NS 8412 punkt 27.3.  

For det første må selger må foreta retting «innen rimelig tid».  

Dette må vurderes konkret, men selger vet at varene eller produktet er solgt og levert for å brukes i et pågående bygg eller anleggsprosjekt. Tidselementet for kjøper vil følgelig være viktig, og selger må forutsettes å være innforstått med at retting må gjennomføres forholdsvis raskt.  

På den andre side må kjøper være innforstått med at selger kan ha behov for en viss mobiliseringstid, det kan være nødvendig å innhente bistand fra tredjemann eller også foreta nærmere undersøkelser for å bringe på det rene hva mangelen skyldes og hvordan mangelen best lar seg rette.  

Disse elementene taler slik sett for at kjøper utviser stor grad av aktsomhet når byggevarer og produkter mottas slik at man så raskt som mulig avklarer om disse er i samsvar med kontrakt eller ikke.  

Når det gjelder kostnadene til retting eller omlevering så er dette selgers ansvar. Hvilke kostnader dette gjelder fremgår klart og tydelig av NS 8411 punkt 25.3, annet og tredje ledd og tilsvarende ledd i NS 8412 punkt 27.3.  

Vi viser derfor til disse bestemmelsene.  

Avslutningsvis påpekes at kjøper er selvsagt forpliktet til å medvirke slik at selgers arbeid med å rette evt omleveres kan gjennomføres på en fornuftig og rasjonell måte. Dette fremgår dels av første ledd siste setning i hhv NS 8411 punkt 25.3 og NS 8412 punkt 27.3. Dernest kan man forankre en slik medvirkningsplikt i den skrevne lojalitetsplikten i standardenes punkt 3.1, og i den uskrevne lojalitetsplikten. Kjøper skal gjøre sitt for å legge til rette for en rasjonell gjennomføring av utbedringsplikten.  ‍

5. Prisavslag

Det følger av NS 8411 punkt 26 og NS 8412 punkt 28 at kjøper kan kreve prisavslag hvis ikke selger utbedrer manglene.  

Prisavslagets størrelse skal tilsvare byggevarens eller produktets reduserte markedsverdi som følge av mangelen.  

6. Heving

Heving er regulert i NS 8411 punkt 27.1 og NS 8412 punkt 29.1 og vilkåret er at mangelen medfører et «vesentlig kontraktsbrudd».  

Hva som er «vesentlig» må vurderes helt konkret, og det vil bero på en helhetsvurdering.  

Det er viktig å fremholde, som vi også har gjort tidligere i denne artikkelen, at hevning er et dramatisk virkemiddel og listen for å heve en kontrakt er høy.  

Vi anbefaler derfor at man engasjerer advokat før man foretar seg noe som kan bli oppfattet som en hevningserklæring. I praksis vil også domstolene være veldig opptatt av hva man har gjort for å gi selger en mulighet til selv å avhjelpe de forhold som begrunner kjøpers ønske om å heve kontrakten.  

Hevingsbestemmelsene i NS 8411 og NS 8412 er identiske, men vi ser ikke bort fra at listen for å heve et tilvirkningskjøp ligger noe høyere enn listen for å heve et kjøp av generiske byggevarer. Resultatet av en heving for selger og produsent av et tilvirket produkt vil i alle fall måtte fremstå som langt mer dramatisk enn ved heving av et kjøp av generiske byggevarer hvor selger formodes å kunne gjennomføre et dekningssalg til langt bedre priser enn ved et tilvirkningssalg.  

En kjøper som vurderer å heve en kontrakt må uansett være påpasselig med å varsle selger.  

Dette følger av bestemmelsenes siste ledd, hvor det står at kjøper må gi «selger melding om heving innen rimelig tid etter» at kjøper fikk, eller burde ha fått, kjennskap om mangelen.  

Som vi har stresset i andre artikler innebærer «melding» at denne må sendes elektronisk (e-post) og til avtalt adresse, jfr standardkontraktenes punkt 4.2.  

Poenget med å varsle selger «innen rimelig tid» er selvfølgelig at selger skal få anledning til å avverge hevingen.  

Til slutt fremheves at hevningsvarselet er et absolutt krav. Dette fremgår av innledningen av annet ledd i de to bestemmelsene om hevingsgrunnlag hvor det står at «(K)jøper kan ikke heve med mindre» kjøper har varslet på riktig måte. Varsler man ikke (riktig) må kjøper forvente at hevningen anses ugyldig.  

Når det gjelder hevingsoppgjøret som behandles i NS 8411 punkt 27.2 og NS 8412 punkt 29.2 viser disse bare til kjøpslovens kapittel IX «Fellesregler om hevning eller omlevering», som finnes her. Vi går ikke nærmere inn på disse.

Kjøpers sanksjoner ved mangler

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Overordnet

Tittelen er hentet fra overskriften til NS 8411 punkt 24 og NS 8412 punkt 26, og regelspeilet nedenfor angir de ulike sanksjonene.  

Kort sagt omfatter registeret av sanksjoner retten til å kreve avhjelp, prisavslag og / eller erstatning, samt heve. For samtlige alternativer er det særskilte vilkår som må være oppfylt, og det er vilkårene som er tema for artikkelen.  

Selv om overskriften har fokus på kjøpers rettigheter ved mangler må man ikke glemme selgers rett til å utføre avhjelp i form av å rette evt omlevere (NS 8411). I NS 8412 er det kun retting som er alternativet.  

For å holde artiklene på et fornuftig nivå behandler vi bestemmelsene om erstatning og krav mot tidligere salgsledd i en annen artikkel som du finner her.  

2. Regelspeil

3. Kjøpers sanksjoner ved mangler

NS 8411 punkt 24 og NS 8412 punkt 26 er nesten identiske.  

Sanksjonsalternativene er listet opp de ulike i bokstav a – e.

Bokstavene a – d omhandler avhjelp, prisavslag, heving og erstatning, mens bokstav e omhandler kjøpers rett til å tilbakeholde egen ytelse.  

Før vi går over til å behandle de enkelte alternativene vil vi bruke litt på plass på bestemmelsenes to siste ledd.  

Nest siste ledd gjelder «mangler ved deler av den avtalte leveransen».

Bestemmelsen sier ikke noe om hvordan man skal forholde seg i slike tilfeller, men viser til kjøpsloven §§ 43 og 44. Disse bestemmelsene kan leses her.  

Når det gjelder kjøpsloven § 43 (1), fastslår den at reglene om mangler får anvendelse på de deler som er mangelfulle. Det betyr at alle sanksjonsmuligheter står åpne for den eller de deler som er mangelfulle, herunder heving hvis vesentlighetskravet for den eller de deler det er tale om, er oppfylt. I den forbindelse påpekes at bestemmelsen åpner for at hele kjøpet kan heves dersom vesentlighetskravet er oppfylt.  

Kjøpsloven § 44 (1) regulerer delleveranser hvor det foreligger hevingsgrunn for en delleveranse. Da kan kjøper heve for den delleveranse det er tale om, og underforstått fortsette å motta de etterfølgende delleveransene.  

Hvis kjøperen «har god grunn til å rekne med» at det vil foreligge hevingsgrunn også for de etterfølgende delleveransene (antecipert mislighold) kan kjøper heve også for disse forutsatt at «det skjer innen rimelig tid», jfr kjøpsloven § 43 (2).  

Vilkårene for å heve en kontrakt er normalt strenge, og vi behandler dette nedenfor i punkt 6. Vi vil likevel understreke allerede her at det skal en god del til før en kjøper gis medhold i at hevingsvilkårene er oppfylt. Vi vil også fremholde at det er ikke enklere å sannsynliggjøre at selger ville ha vesentlig misligholdt ved etterfølgende leveranser. For ting som ikke har inntruffet må nødvendigvis vurderingen bli abstrakt og derfor også mer krevende å sannsynliggjøre for den som har bevisbyrden. Det er naturlig å se denne bestemmelsen i sammenheng med reglene om forventet kontraktsbrudd som behandles i siste ledd, ref nedenfor.  

Siste ledd regulerer (også) forventet kontraktsbrudd, insolvens mm og der vises det til kjøpslovens kapittel VIII «Fellesregler om forventet kontraktbrudd, insolvens mm», som man finner her.  

Dette kapittelet består av tre bestemmelser, nemlig kjøpsloven § 61 (Forventet kontraktbrudd), § 62 (Heving ved kontraktbrudd) og § 63 (Insolvensbehandling).  

Bestemmelsene er nøytrale i den forstand at de er aktuelle for begge parter. Det er ikke bare kjøper som kan komme i en situasjon hvor et fremtidig kontraktsbrudd må forventes fra selgers side. Dette er minst like aktuelt når det gjelder kjøper, og da særlig med henblikk på betalingsevne.  

Vi går ikke nærmere inn på disse bestemmelsene. Hvis man står overfor en situasjon hvor disse er, eller kan bli aktuelle, vil man normalt å fått en sterk mistanke om at ting ikke går som de bør. Man vil normalt ha kontaktet advokat og derved også god veiledning. Men, for å synliggjøre hvor høyt listen ligger vil vi avslutte med å gjengi hovedvilkåret for at man overhodet kan anvende disse reglene.  

Det fremgår av kjøpsloven § 61 at en part kan tilbakeholde egen ytelse når det fremgår av motpartens «handlemåte eller av en alvorlig svikt i hans kredittverdighet eller evne til å oppfylle at han ikke kommer til å oppfylle en vesentlig del av sine plikter».  

4. Kjøpers krav om retting eventuelt omlevering

4.1 Forskjellen mellom NS 8411 og NS 8412

På dette punktet skiller NS 8411 og NS 8412 seg fra hverandre på den måten at det ikke er aktuelt med omlevering i tilvirkningskontrakter.  

Følgelig er ikke «omlevering» omtalt i NS 8412 punkt 27 - kun «retting». Følgelig har man heller ikke benyttet betegnelsen «avhjelp» i NS 8412 (selv om retting er avhjelp).  

I NS 8411 punkt 25 benyttes «avhjelp» som en fellesbetegnelse for hhv «retting» og «omlevering».  

At omlevering ikke er et alternativ i NS 8412 skyldes at produktet er tilvirket spesielt for kjøper, og formodentlig har man lagt til grunn at det vil være alt for byrdefullt for selger om denne skal måtte tilvirke samme produkt en gang til for å omlevere.  

Når det er sagt - en ting er at kjøper ikke skal kunne kreve omlevering i kjøp som reguleres av NS 8412, men omlevering kunne ha vært nevnt som et alternativ for selger i NS 8412 punkt 27.2 «Selgers rett til å utføre retting» forutsatt at øvrige vilkår for å tillate dette var oppfylt.

Vi benytter «avhjelp» som en fellesbetegnelse i det følgende for å forenkle fremstillingen.  

4.2 Selgers rett til å avhjelpe

I NS 8411 og NS 8412 starter gjennomgangen av avhjelpsreglene med kjøpers krav om avhjelp, jfr NS 8411 punkt 25.1 og NS 8412 punkt 27.1.  

Vi synes likevel det kan være hensiktsmessig å starte med selgers rett til å kreve å få utføre avhjelp, jfr NS 8411 punkt 25.2 og NS 8412 punkt 27.2.  

Dette gjør vi for å fremheve at selv om det foreligger en mangel som selger har risikoen for, så er det slik at selgers interesser (og rettigheter) har andreprioritet. Man bør forholde seg til at selger har et minst like stort ønske om å oppfylle rettmessig som kjøper har forventninger om at så skjer.

Om selgers rett til å avhjelpe viser de to standardenes bestemmelser til kjøpsloven § 36 som man finner her.  

Bestemmelsen regulerer flere forhold, men vi nøyer oss med å fremheve hovedvilkårene i bestemmelsens første ledd. Kort sagt har selger rett til å avhjelpe «når dette kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen og uten risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren».

I praksis er det sentrale vilkåret at avhjelp kan skje «uten uvesentlig ulempe for kjøperen».  

Ved leveranser til et bygg- eller anleggsprosjekt vil kjøper normalt ha behov for de aktuelle byggevarene eller produktene forholdsvis raskt for ikke å få unødige forsinkelser i egen produksjon. Samtidig har det formodningen mot seg at kjøper ikke vil ha behov for byggevaren eller produktet under enhver omstendighet. Man må derfor kunne legge til grunn at kjøpers handlingsalternativer er begrensede. Som utgangspunkt er det vanskelig å se for seg at kjøper vil klare å fremskaffe tilsvarende byggevare eller produkt vesentlig raskere enn den tid det vil ta for selger å avhjelpe.  

Annerledes vil situasjonen være hvis selger har gjort flere forsøk på å avhjelpe uten å lykkes, eller det er andre omstendigheter som taler i selgers disfavør. Men, som utgangspunkt mener vi det som er skrevet bør, og er, hovedregelen for hvordan man går frem i en mangelssituasjon.  

4.3 Kjøpers rett til å kreve avhjelp

Det følger da av NS 8411 punkt 25.1 og NS 8412 punkt 27.1 at kjøper kan kreve avhjelp.  

Kravet må fremsettes «i en særskilt melding», ref det vi allerede har skrevet om formkrav til en reklamasjon, les her.  

Dersom ikke det gjøres tapes kravet.  

Bestemmelsene viser ellers til kjøpsloven § 34 som inneholder de vilkår som må være oppfylt for at kjøper skal kunne kreve avhjelp, og kjøpsloven § 34 kan leses her.  

For ordens skyld presiseres at når vi kommer til kjøpers rett til å kreve avhjelp er det viktig å sondre mellom retting og omlevering.  

Hovedvilkåret for at kjøper kan kreve retting er at dette «kan skje uten å volde selgeren urimelig kostnad eller ulempe». For byggevarer kan selger, dersom han finner dette å være et bedre alternativ, «foreta omlevering», jfr kjøpsloven § 34 (1).  

Hva som er «urimelig kostnad eller ulempe» vil måtte bero på en konkret vurdering. I denne typen kontrakter er begge parter profesjonelle og begge må anses å ha den nødvendige kunnskap. Både om hvordan retting skal skje, og hvordan konsekvensen av mangler ved byggevarene eller produktene kan hensyntas uten nødvendigvis å bli rettet.  Det siste henspiller til at man i noen tilfeller vil være berettiget et prisavslag fordi man ser at kontraktsgjenstanden kan benyttes evt med tilpasninger eller litt andre måter enn opprinnelig tenkt. (Prisavslag behandles nedenfor i punkt 5).  

Dersom mangelen er vesentlig følger det av kjøpsloven § 34 (2) at kjøper kan kreve omlevering. Bestemmelsen inneholder noen begrensninger for når omlevering kan kreves, men vi går ikke nærmere inn på dette her. Vi har lagt inn en link til bestemmelsen ovenfor.  

Som påpekt i punkt 4.1 over kan ikke kjøper kreve dette i tilvirkningskjøp som reguleres av NS 8412.

4.4 Avhjelpsgjennomføringen

Standardene oppstiller også krav til partene om hvordan disse skal forholde seg i forbindelse med gjennomføringen av selgers avhjelp hva enten det gjelder retting eller omlevering.  

Reglene er også de samme uavhengig av om det er selger som har tatt initiativet eller det er et resultat av kjøpers krav.  

Reglene er inntatt i NS 8411 punkt 25.3 og NS 8412 punkt 27.3.  

For det første må selger må foreta retting «innen rimelig tid».  

Dette må vurderes konkret, men selger vet at varene eller produktet er solgt og levert for å brukes i et pågående bygg eller anleggsprosjekt. Tidselementet for kjøper vil følgelig være viktig, og selger må forutsettes å være innforstått med at retting må gjennomføres forholdsvis raskt.  

På den andre side må kjøper være innforstått med at selger kan ha behov for en viss mobiliseringstid, det kan være nødvendig å innhente bistand fra tredjemann eller også foreta nærmere undersøkelser for å bringe på det rene hva mangelen skyldes og hvordan mangelen best lar seg rette.  

Disse elementene taler slik sett for at kjøper utviser stor grad av aktsomhet når byggevarer og produkter mottas slik at man så raskt som mulig avklarer om disse er i samsvar med kontrakt eller ikke.  

Når det gjelder kostnadene til retting eller omlevering så er dette selgers ansvar. Hvilke kostnader dette gjelder fremgår klart og tydelig av NS 8411 punkt 25.3, annet og tredje ledd og tilsvarende ledd i NS 8412 punkt 27.3.  

Vi viser derfor til disse bestemmelsene.  

Avslutningsvis påpekes at kjøper er selvsagt forpliktet til å medvirke slik at selgers arbeid med å rette evt omleveres kan gjennomføres på en fornuftig og rasjonell måte. Dette fremgår dels av første ledd siste setning i hhv NS 8411 punkt 25.3 og NS 8412 punkt 27.3. Dernest kan man forankre en slik medvirkningsplikt i den skrevne lojalitetsplikten i standardenes punkt 3.1, og i den uskrevne lojalitetsplikten. Kjøper skal gjøre sitt for å legge til rette for en rasjonell gjennomføring av utbedringsplikten.  ‍

5. Prisavslag

Det følger av NS 8411 punkt 26 og NS 8412 punkt 28 at kjøper kan kreve prisavslag hvis ikke selger utbedrer manglene.  

Prisavslagets størrelse skal tilsvare byggevarens eller produktets reduserte markedsverdi som følge av mangelen.  

6. Heving

Heving er regulert i NS 8411 punkt 27.1 og NS 8412 punkt 29.1 og vilkåret er at mangelen medfører et «vesentlig kontraktsbrudd».  

Hva som er «vesentlig» må vurderes helt konkret, og det vil bero på en helhetsvurdering.  

Det er viktig å fremholde, som vi også har gjort tidligere i denne artikkelen, at hevning er et dramatisk virkemiddel og listen for å heve en kontrakt er høy.  

Vi anbefaler derfor at man engasjerer advokat før man foretar seg noe som kan bli oppfattet som en hevningserklæring. I praksis vil også domstolene være veldig opptatt av hva man har gjort for å gi selger en mulighet til selv å avhjelpe de forhold som begrunner kjøpers ønske om å heve kontrakten.  

Hevingsbestemmelsene i NS 8411 og NS 8412 er identiske, men vi ser ikke bort fra at listen for å heve et tilvirkningskjøp ligger noe høyere enn listen for å heve et kjøp av generiske byggevarer. Resultatet av en heving for selger og produsent av et tilvirket produkt vil i alle fall måtte fremstå som langt mer dramatisk enn ved heving av et kjøp av generiske byggevarer hvor selger formodes å kunne gjennomføre et dekningssalg til langt bedre priser enn ved et tilvirkningssalg.  

En kjøper som vurderer å heve en kontrakt må uansett være påpasselig med å varsle selger.  

Dette følger av bestemmelsenes siste ledd, hvor det står at kjøper må gi «selger melding om heving innen rimelig tid etter» at kjøper fikk, eller burde ha fått, kjennskap om mangelen.  

Som vi har stresset i andre artikler innebærer «melding» at denne må sendes elektronisk (e-post) og til avtalt adresse, jfr standardkontraktenes punkt 4.2.  

Poenget med å varsle selger «innen rimelig tid» er selvfølgelig at selger skal få anledning til å avverge hevingen.  

Til slutt fremheves at hevningsvarselet er et absolutt krav. Dette fremgår av innledningen av annet ledd i de to bestemmelsene om hevingsgrunnlag hvor det står at «(K)jøper kan ikke heve med mindre» kjøper har varslet på riktig måte. Varsler man ikke (riktig) må kjøper forvente at hevningen anses ugyldig.  

Når det gjelder hevingsoppgjøret som behandles i NS 8411 punkt 27.2 og NS 8412 punkt 29.2 viser disse bare til kjøpslovens kapittel IX «Fellesregler om hevning eller omlevering», som finnes her. Vi går ikke nærmere inn på disse.

Kjøpers sanksjoner ved mangler

Kortversjonen

1. Overordnet

Tittelen er hentet fra overskriften til NS 8411 punkt 24 og NS 8412 punkt 26, og regelspeilet nedenfor angir de ulike sanksjonene.  

Kort sagt omfatter registeret av sanksjoner retten til å kreve avhjelp, prisavslag og / eller erstatning, samt heve. For samtlige alternativer er det særskilte vilkår som må være oppfylt, og det er vilkårene som er tema for artikkelen.  

Selv om overskriften har fokus på kjøpers rettigheter ved mangler må man ikke glemme selgers rett til å utføre avhjelp i form av å rette evt omlevere (NS 8411). I NS 8412 er det kun retting som er alternativet.  

For å holde artiklene på et fornuftig nivå behandler vi bestemmelsene om erstatning og krav mot tidligere salgsledd i en annen artikkel som du finner her.  

2. Regelspeil

3. Kjøpers sanksjoner ved mangler

NS 8411 punkt 24 og NS 8412 punkt 26 er nesten identiske.  

Sanksjonsalternativene er listet opp de ulike i bokstav a – e.

Bokstavene a – d omhandler avhjelp, prisavslag, heving og erstatning, mens bokstav e omhandler kjøpers rett til å tilbakeholde egen ytelse.  

Før vi går over til å behandle de enkelte alternativene vil vi bruke litt på plass på bestemmelsenes to siste ledd.  

Nest siste ledd gjelder «mangler ved deler av den avtalte leveransen».

Bestemmelsen sier ikke noe om hvordan man skal forholde seg i slike tilfeller, men viser til kjøpsloven §§ 43 og 44. Disse bestemmelsene kan leses her.  

Når det gjelder kjøpsloven § 43 (1), fastslår den at reglene om mangler får anvendelse på de deler som er mangelfulle. Det betyr at alle sanksjonsmuligheter står åpne for den eller de deler som er mangelfulle, herunder heving hvis vesentlighetskravet for den eller de deler det er tale om, er oppfylt. I den forbindelse påpekes at bestemmelsen åpner for at hele kjøpet kan heves dersom vesentlighetskravet er oppfylt.  

Kjøpsloven § 44 (1) regulerer delleveranser hvor det foreligger hevingsgrunn for en delleveranse. Da kan kjøper heve for den delleveranse det er tale om, og underforstått fortsette å motta de etterfølgende delleveransene.  

Hvis kjøperen «har god grunn til å rekne med» at det vil foreligge hevingsgrunn også for de etterfølgende delleveransene (antecipert mislighold) kan kjøper heve også for disse forutsatt at «det skjer innen rimelig tid», jfr kjøpsloven § 43 (2).  

Vilkårene for å heve en kontrakt er normalt strenge, og vi behandler dette nedenfor i punkt 6. Vi vil likevel understreke allerede her at det skal en god del til før en kjøper gis medhold i at hevingsvilkårene er oppfylt. Vi vil også fremholde at det er ikke enklere å sannsynliggjøre at selger ville ha vesentlig misligholdt ved etterfølgende leveranser. For ting som ikke har inntruffet må nødvendigvis vurderingen bli abstrakt og derfor også mer krevende å sannsynliggjøre for den som har bevisbyrden. Det er naturlig å se denne bestemmelsen i sammenheng med reglene om forventet kontraktsbrudd som behandles i siste ledd, ref nedenfor.  

Siste ledd regulerer (også) forventet kontraktsbrudd, insolvens mm og der vises det til kjøpslovens kapittel VIII «Fellesregler om forventet kontraktbrudd, insolvens mm», som man finner her.  

Dette kapittelet består av tre bestemmelser, nemlig kjøpsloven § 61 (Forventet kontraktbrudd), § 62 (Heving ved kontraktbrudd) og § 63 (Insolvensbehandling).  

Bestemmelsene er nøytrale i den forstand at de er aktuelle for begge parter. Det er ikke bare kjøper som kan komme i en situasjon hvor et fremtidig kontraktsbrudd må forventes fra selgers side. Dette er minst like aktuelt når det gjelder kjøper, og da særlig med henblikk på betalingsevne.  

Vi går ikke nærmere inn på disse bestemmelsene. Hvis man står overfor en situasjon hvor disse er, eller kan bli aktuelle, vil man normalt å fått en sterk mistanke om at ting ikke går som de bør. Man vil normalt ha kontaktet advokat og derved også god veiledning. Men, for å synliggjøre hvor høyt listen ligger vil vi avslutte med å gjengi hovedvilkåret for at man overhodet kan anvende disse reglene.  

Det fremgår av kjøpsloven § 61 at en part kan tilbakeholde egen ytelse når det fremgår av motpartens «handlemåte eller av en alvorlig svikt i hans kredittverdighet eller evne til å oppfylle at han ikke kommer til å oppfylle en vesentlig del av sine plikter».  

4. Kjøpers krav om retting eventuelt omlevering

4.1 Forskjellen mellom NS 8411 og NS 8412

På dette punktet skiller NS 8411 og NS 8412 seg fra hverandre på den måten at det ikke er aktuelt med omlevering i tilvirkningskontrakter.  

Følgelig er ikke «omlevering» omtalt i NS 8412 punkt 27 - kun «retting». Følgelig har man heller ikke benyttet betegnelsen «avhjelp» i NS 8412 (selv om retting er avhjelp).  

I NS 8411 punkt 25 benyttes «avhjelp» som en fellesbetegnelse for hhv «retting» og «omlevering».  

At omlevering ikke er et alternativ i NS 8412 skyldes at produktet er tilvirket spesielt for kjøper, og formodentlig har man lagt til grunn at det vil være alt for byrdefullt for selger om denne skal måtte tilvirke samme produkt en gang til for å omlevere.  

Når det er sagt - en ting er at kjøper ikke skal kunne kreve omlevering i kjøp som reguleres av NS 8412, men omlevering kunne ha vært nevnt som et alternativ for selger i NS 8412 punkt 27.2 «Selgers rett til å utføre retting» forutsatt at øvrige vilkår for å tillate dette var oppfylt.

Vi benytter «avhjelp» som en fellesbetegnelse i det følgende for å forenkle fremstillingen.  

4.2 Selgers rett til å avhjelpe

I NS 8411 og NS 8412 starter gjennomgangen av avhjelpsreglene med kjøpers krav om avhjelp, jfr NS 8411 punkt 25.1 og NS 8412 punkt 27.1.  

Vi synes likevel det kan være hensiktsmessig å starte med selgers rett til å kreve å få utføre avhjelp, jfr NS 8411 punkt 25.2 og NS 8412 punkt 27.2.  

Dette gjør vi for å fremheve at selv om det foreligger en mangel som selger har risikoen for, så er det slik at selgers interesser (og rettigheter) har andreprioritet. Man bør forholde seg til at selger har et minst like stort ønske om å oppfylle rettmessig som kjøper har forventninger om at så skjer.

Om selgers rett til å avhjelpe viser de to standardenes bestemmelser til kjøpsloven § 36 som man finner her.  

Bestemmelsen regulerer flere forhold, men vi nøyer oss med å fremheve hovedvilkårene i bestemmelsens første ledd. Kort sagt har selger rett til å avhjelpe «når dette kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen og uten risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren».

I praksis er det sentrale vilkåret at avhjelp kan skje «uten uvesentlig ulempe for kjøperen».  

Ved leveranser til et bygg- eller anleggsprosjekt vil kjøper normalt ha behov for de aktuelle byggevarene eller produktene forholdsvis raskt for ikke å få unødige forsinkelser i egen produksjon. Samtidig har det formodningen mot seg at kjøper ikke vil ha behov for byggevaren eller produktet under enhver omstendighet. Man må derfor kunne legge til grunn at kjøpers handlingsalternativer er begrensede. Som utgangspunkt er det vanskelig å se for seg at kjøper vil klare å fremskaffe tilsvarende byggevare eller produkt vesentlig raskere enn den tid det vil ta for selger å avhjelpe.  

Annerledes vil situasjonen være hvis selger har gjort flere forsøk på å avhjelpe uten å lykkes, eller det er andre omstendigheter som taler i selgers disfavør. Men, som utgangspunkt mener vi det som er skrevet bør, og er, hovedregelen for hvordan man går frem i en mangelssituasjon.  

4.3 Kjøpers rett til å kreve avhjelp

Det følger da av NS 8411 punkt 25.1 og NS 8412 punkt 27.1 at kjøper kan kreve avhjelp.  

Kravet må fremsettes «i en særskilt melding», ref det vi allerede har skrevet om formkrav til en reklamasjon, les her.  

Dersom ikke det gjøres tapes kravet.  

Bestemmelsene viser ellers til kjøpsloven § 34 som inneholder de vilkår som må være oppfylt for at kjøper skal kunne kreve avhjelp, og kjøpsloven § 34 kan leses her.  

For ordens skyld presiseres at når vi kommer til kjøpers rett til å kreve avhjelp er det viktig å sondre mellom retting og omlevering.  

Hovedvilkåret for at kjøper kan kreve retting er at dette «kan skje uten å volde selgeren urimelig kostnad eller ulempe». For byggevarer kan selger, dersom han finner dette å være et bedre alternativ, «foreta omlevering», jfr kjøpsloven § 34 (1).  

Hva som er «urimelig kostnad eller ulempe» vil måtte bero på en konkret vurdering. I denne typen kontrakter er begge parter profesjonelle og begge må anses å ha den nødvendige kunnskap. Både om hvordan retting skal skje, og hvordan konsekvensen av mangler ved byggevarene eller produktene kan hensyntas uten nødvendigvis å bli rettet.  Det siste henspiller til at man i noen tilfeller vil være berettiget et prisavslag fordi man ser at kontraktsgjenstanden kan benyttes evt med tilpasninger eller litt andre måter enn opprinnelig tenkt. (Prisavslag behandles nedenfor i punkt 5).  

Dersom mangelen er vesentlig følger det av kjøpsloven § 34 (2) at kjøper kan kreve omlevering. Bestemmelsen inneholder noen begrensninger for når omlevering kan kreves, men vi går ikke nærmere inn på dette her. Vi har lagt inn en link til bestemmelsen ovenfor.  

Som påpekt i punkt 4.1 over kan ikke kjøper kreve dette i tilvirkningskjøp som reguleres av NS 8412.

4.4 Avhjelpsgjennomføringen

Standardene oppstiller også krav til partene om hvordan disse skal forholde seg i forbindelse med gjennomføringen av selgers avhjelp hva enten det gjelder retting eller omlevering.  

Reglene er også de samme uavhengig av om det er selger som har tatt initiativet eller det er et resultat av kjøpers krav.  

Reglene er inntatt i NS 8411 punkt 25.3 og NS 8412 punkt 27.3.  

For det første må selger må foreta retting «innen rimelig tid».  

Dette må vurderes konkret, men selger vet at varene eller produktet er solgt og levert for å brukes i et pågående bygg eller anleggsprosjekt. Tidselementet for kjøper vil følgelig være viktig, og selger må forutsettes å være innforstått med at retting må gjennomføres forholdsvis raskt.  

På den andre side må kjøper være innforstått med at selger kan ha behov for en viss mobiliseringstid, det kan være nødvendig å innhente bistand fra tredjemann eller også foreta nærmere undersøkelser for å bringe på det rene hva mangelen skyldes og hvordan mangelen best lar seg rette.  

Disse elementene taler slik sett for at kjøper utviser stor grad av aktsomhet når byggevarer og produkter mottas slik at man så raskt som mulig avklarer om disse er i samsvar med kontrakt eller ikke.  

Når det gjelder kostnadene til retting eller omlevering så er dette selgers ansvar. Hvilke kostnader dette gjelder fremgår klart og tydelig av NS 8411 punkt 25.3, annet og tredje ledd og tilsvarende ledd i NS 8412 punkt 27.3.  

Vi viser derfor til disse bestemmelsene.  

Avslutningsvis påpekes at kjøper er selvsagt forpliktet til å medvirke slik at selgers arbeid med å rette evt omleveres kan gjennomføres på en fornuftig og rasjonell måte. Dette fremgår dels av første ledd siste setning i hhv NS 8411 punkt 25.3 og NS 8412 punkt 27.3. Dernest kan man forankre en slik medvirkningsplikt i den skrevne lojalitetsplikten i standardenes punkt 3.1, og i den uskrevne lojalitetsplikten. Kjøper skal gjøre sitt for å legge til rette for en rasjonell gjennomføring av utbedringsplikten.  ‍

5. Prisavslag

Det følger av NS 8411 punkt 26 og NS 8412 punkt 28 at kjøper kan kreve prisavslag hvis ikke selger utbedrer manglene.  

Prisavslagets størrelse skal tilsvare byggevarens eller produktets reduserte markedsverdi som følge av mangelen.  

6. Heving

Heving er regulert i NS 8411 punkt 27.1 og NS 8412 punkt 29.1 og vilkåret er at mangelen medfører et «vesentlig kontraktsbrudd».  

Hva som er «vesentlig» må vurderes helt konkret, og det vil bero på en helhetsvurdering.  

Det er viktig å fremholde, som vi også har gjort tidligere i denne artikkelen, at hevning er et dramatisk virkemiddel og listen for å heve en kontrakt er høy.  

Vi anbefaler derfor at man engasjerer advokat før man foretar seg noe som kan bli oppfattet som en hevningserklæring. I praksis vil også domstolene være veldig opptatt av hva man har gjort for å gi selger en mulighet til selv å avhjelpe de forhold som begrunner kjøpers ønske om å heve kontrakten.  

Hevingsbestemmelsene i NS 8411 og NS 8412 er identiske, men vi ser ikke bort fra at listen for å heve et tilvirkningskjøp ligger noe høyere enn listen for å heve et kjøp av generiske byggevarer. Resultatet av en heving for selger og produsent av et tilvirket produkt vil i alle fall måtte fremstå som langt mer dramatisk enn ved heving av et kjøp av generiske byggevarer hvor selger formodes å kunne gjennomføre et dekningssalg til langt bedre priser enn ved et tilvirkningssalg.  

En kjøper som vurderer å heve en kontrakt må uansett være påpasselig med å varsle selger.  

Dette følger av bestemmelsenes siste ledd, hvor det står at kjøper må gi «selger melding om heving innen rimelig tid etter» at kjøper fikk, eller burde ha fått, kjennskap om mangelen.  

Som vi har stresset i andre artikler innebærer «melding» at denne må sendes elektronisk (e-post) og til avtalt adresse, jfr standardkontraktenes punkt 4.2.  

Poenget med å varsle selger «innen rimelig tid» er selvfølgelig at selger skal få anledning til å avverge hevingen.  

Til slutt fremheves at hevningsvarselet er et absolutt krav. Dette fremgår av innledningen av annet ledd i de to bestemmelsene om hevingsgrunnlag hvor det står at «(K)jøper kan ikke heve med mindre» kjøper har varslet på riktig måte. Varsler man ikke (riktig) må kjøper forvente at hevningen anses ugyldig.  

Når det gjelder hevingsoppgjøret som behandles i NS 8411 punkt 27.2 og NS 8412 punkt 29.2 viser disse bare til kjøpslovens kapittel IX «Fellesregler om hevning eller omlevering», som finnes her. Vi går ikke nærmere inn på disse.

Abonner og få tilgang til hele artikkelen og mye mer!

Månedlig betaling
Årlig betaling
Spar opp til 40% ved årlig betaling

Kunnskapsbank

kr 990,– / mnd
Trekkes hver måned
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kun tilgjengelig som årlig abonnement
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-læringsmoduler som publiseres

Kunnskapsbank + E-kurs

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kun tilgjengelig som årlig abonnement
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Spar opp til 40% ved årlig betaling

Kunnskapsbank

kr 590,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-læringsmoduler som publiseres

Kunnskapsbank + E-kurs

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
Beste tilbud
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til alt nytt innhold som publiseres.
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Les abonnementsvilkår

Abonner og få tilgang til hele artikkelen og mye mer!

Månedlig betaling
Årlig betaling
Spar opp til 40% ved årlig betaling

Kunnskapsbank

kr 990,– / mnd
Trekkes hver måned
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kun tilgjengelig som årlig abonnement
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-læringsmoduler som publiseres

Kunnskapsbank + E-kurs

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kun tilgjengelig som årlig abonnement
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Spar opp til 40% ved årlig betaling

Kunnskapsbank

kr 590,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-læringsmoduler som publiseres

Kunnskapsbank + E-kurs

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
Beste tilbud
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til alt nytt innhold som publiseres.
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Les abonnementsvilkår

Abonner og få tilgang til hele artikkelen og mye mer!

Månedlig betaling
Årlig betaling
Spar opp til 40% ved årlig betaling

E-kurs

kr 490,–
Trekkes årlig
Nåværende plan
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-kurs som publiseres

Kunnskapsbank

kr 990,– / mnd
Trekkes hver måned
Legg til
  • Tilgang til 79 artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Spar opp til 40% ved årlig betaling

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Nåværende plan
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-kurs som publiseres

Kunnskapsbank

kr 300,– / mnd
Trekkes årlig
Legg til
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Les abonnementsvilkår

Har du et tema du ønsker at vi skal skrive om?

Thank you! Your submission has been received!
Det skjedde noe galt. Kontakt oss på hei@byggogprosjektjus.no hvis problemet vedvarer

Har du et tema du ønsker at vi skal skrive om?

Thank you! Your submission has been received!
Det skjedde noe galt. Kontakt oss på hei@byggogprosjektjus.no hvis problemet vedvarer
© 2023 All rights reserved, Bygg- og Projektjus AS
Org No 932 991 888
Website by Ur Solutions