Denne dommen illustrerer betydningen av at funksjonskrav skal overholdes med mindre det er tatt uttrykkelige forbehold, og illustrer den tolkningsregel som finnes i NS 8407 og NS 8417, punkt 2.2, første ledd.

I tillegg redegjør lagmannsretten for hvordan man resonnerer seg frem til de krav som følger av kontrakten med utgangspunkt i de to kontraktstandardenes punkt 14.

Sakens parter var en totalentreprenør og en totalunderentreprenør, og kontrakten var basert på NS 8417. Resultatet ville likevel ha blitt det samme hvis kontrakten var basert på NS 8407 og om tvisten gjaldt byggherre og totalentreprenør.

Saken gjelder oppgjør etter bygging av nytt kloakkrenseanlegg i Porsangmoen leir hvor Arctic Entreprenør AS (Arctic) skulle oppføre nytt renseanlegg i en totalentreprise basert på NS 8407. Forsvarsbygg var byggherre. Arctic engasjerte Ipec Miljø AS (Ipec) som totalunderentreprenør for levering av komplett prosessanlegg.

Ipec skulle oppfylle de funksjonskrav som fulgte av Forsvarsbyggs konkurransegrunnlag.  

Av særlig relevans for Ipecs forpliktelser fremgikk det av Forsvarsbyggs konkurransegrunnlag at hele leveransen skulle plasseres inne i en driftsbygning. Prosessanlegget skulle være komplett og det innebar slambehandling, avvanning/ fortykning og slamlager.  

I konkurransegrunnlaget var det også bestemmelser om at anlegget skulle «være av en slik art at de krever lite oppfølgning og vedlikehold». På dommens side 15 fremgår det at anlegget ikke skulle kreve annet enn vanlig tilsyn fra driftspersonalet ved normaldrift, samt at behovet for adkomst og inspeksjonsmuligheter skulle ivaretas på en slik måte at det ikke var nødvendig med «arbeidskrevende tiltak». Siden anlegget skulle håndtere kloakk ble det stilt krav som at «utslipp av lukt ikke aksepteres» og det skulle monteres egnet høytrykkspyler for rengjøring av prosessutstyret.  

Konkurransegrunnlaget beskrev også de funksjonskrav som ble stilt til bygget hvor prosessanlegget skulle være plassert. Retten har bl.a. sitert at bygget var tegnet og beskrevet som uttrykk for «ønsket kvalitet med tanke på forvaltning, drift og vedlikehold. Planløsningen viser hvilke funksjoner som må ivaretas og illustrerer tydelig skille mellom ren og skitten sone». Av side 5 fremkommer det også opplysninger om at konkurransegrunlaget hadde også beskrevet eventuelle «behov for gangbaner, trapper og repos» hvilket forutsetter et bygg.  

Det fremgår også at bygget skulle «prosjekteres og utføres i henhold til de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter», og avvik fra preaksepterte løsninger skal godkjennes av byggherre. Dette innebar bl.a. at TEK17 skulle etterleves, mens avvik fra løsninger som angis i veilederen til TEK17 (VTEK) måtte forhåndsgodkjennes av Forsvarsbygg.  

Med dette som utgangspunkt leverte Ipec kun en slampresse som var plassert inne i en 20 fots container, som stod i friluft. Videre anførte Ipec at man ikke var forpliktet til å levere et anlegg for slambehandling.  

Det faller for langt å gjengi alle forhold retten vurderte før den konkluderte med at slampresse plassert inne i en slik trang container var noe helt annet enn det som fulgte av konkurransegrunnlaget, nemlig plassert inne i en bygning. Retten konkluderte også at anlegget  

Med dette som utgangspunkt måtte lagmannsretten først ta stilling til spørsmålet om Ipec hadde tatt et uttrykkelig forbehold om ikke å levere det som fulgte av konkurransegrunnlaget og dets funksjonskrav.  

Det følger at punkt 2.2, første ledd i hhv NS 8417 og NS 8407 at «(F)unksjonskrav og krav til løsninger, kvalitet eller merke som er spesifisert i tilbuds- eller konkurransegrunnlaget gjelder foran løsninger eller konstruksjoner i TUEs tilbud, med mindre han har tatt uttrykkelig forbehold.»

Retten gikk derfor gjennom Ipecs tilbud, mailkorrespondanse mellom partene, møtereferater etc for å få avklaret om det var tatt et slikt «uttrykkelig forbehold» fra Ipecs side.  

I den forbindelse skriver lagmannsretten på side 13 at det ikke var noe i tilbudet som innebar at Ipec ga uttrykk for eller gjorde «oppmerksom på at containerløsningen ikke helt eller delvis vil oppfylle de kravene som byggherren har stilt til kontraktsgjenstanden».  

På dommen side 14 oppsummerer lagmannsretten bevisførselen rundt dette temaet. Der skriver retten følgende:  

«Oppsummert finner lagmannsretten at containerløsningen ikke var en ferdig prosjektert eller endelig løsning på tidspunktet da tilbudet ble gitt. Det er heller ikke fremlagt noe dokumentasjon for lagmannsretten som viser at Ipec har gitt uttrykk for at den tilbudte containerløsningen ikke oppfylte funksjonskravene i konkurransegrunnlaget. Regelen i NS 8417 punkt 2.2. er et utslag av totalunderentreprenøren har ansvar for at funksjonskrav innenfor sitt ansvarsområde oppfylles. Dette innebærer også at Ipec selv må bære ansvaret for at de ikke ga klarere uttrykk for et forbehold i sitt tilbud».

Deretter vurderte lagmannsretten om containerløsningen var kontraktsmessig, og det har vi allerede skrevet at den ikke var. Det som kan være på sin plass å fremheve her, er at retten tok utgangspunkt i NS 8417 punkt 14 «Krav til kontraktsgjenstanden». Vi har skrevet en egen artikkel om denne bestemmelsen som finnes her.  

Retten gjennomgår deretter punkt 14.1 «Avtalte krav», punkt 14.2 «Uspesifiserte deler», punkt 14.3 «Byggherrens formål» og indirekte punkt 14.4 «Lover, forskrifter og offentlige vedtak».

Vi kan ikke redegjøre for alt lagmannsretten skriver i tilknytning til disse bestemmelsene, og vår artikkel gir en god fremstilling av hvorledes disse skal forstås og anvendes.  

Kort nevnes likevel at lagmannsretten ikke anså Ipec for å ha levert i samsvar med de avtalte krav, ref det som allerede er skrevet ovenfor.  

Når det gjaldt uspesifiserte deler skrev lagmannsretten bl.a. det er «typisk at kontraktsdokumentene ikke inneholder spesifikke krav, men angir funksjoner kontraktsgjenstanden skal ha og ofte kombinerer med kvalitetskrav. Det er da opp til totalunderentreprenøren gjennom videre prosjektering å sørge for en løsning som oppfyller disse kravene». I den forbindelse viste lagmannsretten også til NS 8417 punkt 16.1 hvor det fremgår at totalunderentreprenøren skal «sørge for all nødvendig prosjektering for å kunne levere kontraktsgjenstanden i samsvar med kontrakten, herunder reglene i punkt 14».  

NS 8417 punkt 14.3 som sier at kontraktsgjenstanden skal passe «for de formål som byggherren har med denne, og som totalunderentreprenøren var eller måtte være kjent med da kontrakten ble inngått». Lagmannsretten redegjør deretter for forholdene på Porsangermoen vinterstid, hvorledes containerens trange rom ville ha gjort drift tilnærmet umulig osv. før retten konkluderte at byggherrens formål ikke var ivaretatt.  

Når det gjelder kravene i punkt 14.4 som sier at kontraktsgjenstanden skal være i samsvar med lover, forskrifter og offentlige vedtak så drøftes ikke denne særskilt. Det kommer imidlertid frem at partene var enige i at Ipec løsning ikke tilfredsstilte TEK 17, og det var også rettens konklusjon.  

Konklusjonen ble at Ipec hadde levert mangelfullt, og Ipec ble ansvarlig for å erstatte Arctics kostnader med å oppføre det bygget hvor prosessanlegget skulle være.  

Dommen inneholder også et par andre tvistepunkter herunder om dagmulkt, men vi går ikke nærmere inn på disse.  

Denne dommen illustrerer betydningen av at funksjonskrav skal overholdes med mindre det er tatt uttrykkelige forbehold, og illustrer den tolkningsregel som finnes i NS 8407 og NS 8417, punkt 2.2, første ledd.

I tillegg redegjør lagmannsretten for hvordan man resonnerer seg frem til de krav som følger av kontrakten med utgangspunkt i de to kontraktstandardenes punkt 14.

Sakens parter var en totalentreprenør og en totalunderentreprenør, og kontrakten var basert på NS 8417. Resultatet ville likevel ha blitt det samme hvis kontrakten var basert på NS 8407 og om tvisten gjaldt byggherre og totalentreprenør.

Saken gjelder oppgjør etter bygging av nytt kloakkrenseanlegg i Porsangmoen leir hvor Arctic Entreprenør AS (Arctic) skulle oppføre nytt renseanlegg i en totalentreprise basert på NS 8407. Forsvarsbygg var byggherre. Arctic engasjerte Ipec Miljø AS (Ipec) som totalunderentreprenør for levering av komplett prosessanlegg.

Ipec skulle oppfylle de funksjonskrav som fulgte av Forsvarsbyggs konkurransegrunnlag.  

Av særlig relevans for Ipecs forpliktelser fremgikk det av Forsvarsbyggs konkurransegrunnlag at hele leveransen skulle plasseres inne i en driftsbygning. Prosessanlegget skulle være komplett og det innebar slambehandling, avvanning/ fortykning og slamlager.  

I konkurransegrunnlaget var det også bestemmelser om at anlegget skulle «være av en slik art at de krever lite oppfølgning og vedlikehold». På dommens side 15 fremgår det at anlegget ikke skulle kreve annet enn vanlig tilsyn fra driftspersonalet ved normaldrift, samt at behovet for adkomst og inspeksjonsmuligheter skulle ivaretas på en slik måte at det ikke var nødvendig med «arbeidskrevende tiltak». Siden anlegget skulle håndtere kloakk ble det stilt krav som at «utslipp av lukt ikke aksepteres» og det skulle monteres egnet høytrykkspyler for rengjøring av prosessutstyret.  

Konkurransegrunnlaget beskrev også de funksjonskrav som ble stilt til bygget hvor prosessanlegget skulle være plassert. Retten har bl.a. sitert at bygget var tegnet og beskrevet som uttrykk for «ønsket kvalitet med tanke på forvaltning, drift og vedlikehold. Planløsningen viser hvilke funksjoner som må ivaretas og illustrerer tydelig skille mellom ren og skitten sone». Av side 5 fremkommer det også opplysninger om at konkurransegrunlaget hadde også beskrevet eventuelle «behov for gangbaner, trapper og repos» hvilket forutsetter et bygg.  

Det fremgår også at bygget skulle «prosjekteres og utføres i henhold til de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter», og avvik fra preaksepterte løsninger skal godkjennes av byggherre. Dette innebar bl.a. at TEK17 skulle etterleves, mens avvik fra løsninger som angis i veilederen til TEK17 (VTEK) måtte forhåndsgodkjennes av Forsvarsbygg.  

Med dette som utgangspunkt leverte Ipec kun en slampresse som var plassert inne i en 20 fots container, som stod i friluft. Videre anførte Ipec at man ikke var forpliktet til å levere et anlegg for slambehandling.  

Det faller for langt å gjengi alle forhold retten vurderte før den konkluderte med at slampresse plassert inne i en slik trang container var noe helt annet enn det som fulgte av konkurransegrunnlaget, nemlig plassert inne i en bygning. Retten konkluderte også at anlegget  

Med dette som utgangspunkt måtte lagmannsretten først ta stilling til spørsmålet om Ipec hadde tatt et uttrykkelig forbehold om ikke å levere det som fulgte av konkurransegrunnlaget og dets funksjonskrav.  

Det følger at punkt 2.2, første ledd i hhv NS 8417 og NS 8407 at «(F)unksjonskrav og krav til løsninger, kvalitet eller merke som er spesifisert i tilbuds- eller konkurransegrunnlaget gjelder foran løsninger eller konstruksjoner i TUEs tilbud, med mindre han har tatt uttrykkelig forbehold.»

Retten gikk derfor gjennom Ipecs tilbud, mailkorrespondanse mellom partene, møtereferater etc for å få avklaret om det var tatt et slikt «uttrykkelig forbehold» fra Ipecs side.  

I den forbindelse skriver lagmannsretten på side 13 at det ikke var noe i tilbudet som innebar at Ipec ga uttrykk for eller gjorde «oppmerksom på at containerløsningen ikke helt eller delvis vil oppfylle de kravene som byggherren har stilt til kontraktsgjenstanden».  

På dommen side 14 oppsummerer lagmannsretten bevisførselen rundt dette temaet. Der skriver retten følgende:  

«Oppsummert finner lagmannsretten at containerløsningen ikke var en ferdig prosjektert eller endelig løsning på tidspunktet da tilbudet ble gitt. Det er heller ikke fremlagt noe dokumentasjon for lagmannsretten som viser at Ipec har gitt uttrykk for at den tilbudte containerløsningen ikke oppfylte funksjonskravene i konkurransegrunnlaget. Regelen i NS 8417 punkt 2.2. er et utslag av totalunderentreprenøren har ansvar for at funksjonskrav innenfor sitt ansvarsområde oppfylles. Dette innebærer også at Ipec selv må bære ansvaret for at de ikke ga klarere uttrykk for et forbehold i sitt tilbud».

Deretter vurderte lagmannsretten om containerløsningen var kontraktsmessig, og det har vi allerede skrevet at den ikke var. Det som kan være på sin plass å fremheve her, er at retten tok utgangspunkt i NS 8417 punkt 14 «Krav til kontraktsgjenstanden». Vi har skrevet en egen artikkel om denne bestemmelsen som finnes her.  

Retten gjennomgår deretter punkt 14.1 «Avtalte krav», punkt 14.2 «Uspesifiserte deler», punkt 14.3 «Byggherrens formål» og indirekte punkt 14.4 «Lover, forskrifter og offentlige vedtak».

Vi kan ikke redegjøre for alt lagmannsretten skriver i tilknytning til disse bestemmelsene, og vår artikkel gir en god fremstilling av hvorledes disse skal forstås og anvendes.  

Kort nevnes likevel at lagmannsretten ikke anså Ipec for å ha levert i samsvar med de avtalte krav, ref det som allerede er skrevet ovenfor.  

Når det gjaldt uspesifiserte deler skrev lagmannsretten bl.a. det er «typisk at kontraktsdokumentene ikke inneholder spesifikke krav, men angir funksjoner kontraktsgjenstanden skal ha og ofte kombinerer med kvalitetskrav. Det er da opp til totalunderentreprenøren gjennom videre prosjektering å sørge for en løsning som oppfyller disse kravene». I den forbindelse viste lagmannsretten også til NS 8417 punkt 16.1 hvor det fremgår at totalunderentreprenøren skal «sørge for all nødvendig prosjektering for å kunne levere kontraktsgjenstanden i samsvar med kontrakten, herunder reglene i punkt 14».  

NS 8417 punkt 14.3 som sier at kontraktsgjenstanden skal passe «for de formål som byggherren har med denne, og som totalunderentreprenøren var eller måtte være kjent med da kontrakten ble inngått». Lagmannsretten redegjør deretter for forholdene på Porsangermoen vinterstid, hvorledes containerens trange rom ville ha gjort drift tilnærmet umulig osv. før retten konkluderte at byggherrens formål ikke var ivaretatt.  

Når det gjelder kravene i punkt 14.4 som sier at kontraktsgjenstanden skal være i samsvar med lover, forskrifter og offentlige vedtak så drøftes ikke denne særskilt. Det kommer imidlertid frem at partene var enige i at Ipec løsning ikke tilfredsstilte TEK 17, og det var også rettens konklusjon.  

Konklusjonen ble at Ipec hadde levert mangelfullt, og Ipec ble ansvarlig for å erstatte Arctics kostnader med å oppføre det bygget hvor prosessanlegget skulle være.  

Dommen inneholder også et par andre tvistepunkter herunder om dagmulkt, men vi går ikke nærmere inn på disse.  

Denne dommen illustrerer betydningen av at funksjonskrav skal overholdes med mindre det er tatt uttrykkelige forbehold, og illustrer den tolkningsregel som finnes i NS 8407 og NS 8417, punkt 2.2, første ledd.

I tillegg redegjør lagmannsretten for hvordan man resonnerer seg frem til de krav som følger av kontrakten med utgangspunkt i de to kontraktstandardenes punkt 14.

Sakens parter var en totalentreprenør og en totalunderentreprenør, og kontrakten var basert på NS 8417. Resultatet ville likevel ha blitt det samme hvis kontrakten var basert på NS 8407 og om tvisten gjaldt byggherre og totalentreprenør.

Saken gjelder oppgjør etter bygging av nytt kloakkrenseanlegg i Porsangmoen leir hvor Arctic Entreprenør AS (Arctic) skulle oppføre nytt renseanlegg i en totalentreprise basert på NS 8407. Forsvarsbygg var byggherre. Arctic engasjerte Ipec Miljø AS (Ipec) som totalunderentreprenør for levering av komplett prosessanlegg.

Ipec skulle oppfylle de funksjonskrav som fulgte av Forsvarsbyggs konkurransegrunnlag.  

Av særlig relevans for Ipecs forpliktelser fremgikk det av Forsvarsbyggs konkurransegrunnlag at hele leveransen skulle plasseres inne i en driftsbygning. Prosessanlegget skulle være komplett og det innebar slambehandling, avvanning/ fortykning og slamlager.  

I konkurransegrunnlaget var det også bestemmelser om at anlegget skulle «være av en slik art at de krever lite oppfølgning og vedlikehold». På dommens side 15 fremgår det at anlegget ikke skulle kreve annet enn vanlig tilsyn fra driftspersonalet ved normaldrift, samt at behovet for adkomst og inspeksjonsmuligheter skulle ivaretas på en slik måte at det ikke var nødvendig med «arbeidskrevende tiltak». Siden anlegget skulle håndtere kloakk ble det stilt krav som at «utslipp av lukt ikke aksepteres» og det skulle monteres egnet høytrykkspyler for rengjøring av prosessutstyret.  

Konkurransegrunnlaget beskrev også de funksjonskrav som ble stilt til bygget hvor prosessanlegget skulle være plassert. Retten har bl.a. sitert at bygget var tegnet og beskrevet som uttrykk for «ønsket kvalitet med tanke på forvaltning, drift og vedlikehold. Planløsningen viser hvilke funksjoner som må ivaretas og illustrerer tydelig skille mellom ren og skitten sone». Av side 5 fremkommer det også opplysninger om at konkurransegrunlaget hadde også beskrevet eventuelle «behov for gangbaner, trapper og repos» hvilket forutsetter et bygg.  

Det fremgår også at bygget skulle «prosjekteres og utføres i henhold til de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter», og avvik fra preaksepterte løsninger skal godkjennes av byggherre. Dette innebar bl.a. at TEK17 skulle etterleves, mens avvik fra løsninger som angis i veilederen til TEK17 (VTEK) måtte forhåndsgodkjennes av Forsvarsbygg.  

Med dette som utgangspunkt leverte Ipec kun en slampresse som var plassert inne i en 20 fots container, som stod i friluft. Videre anførte Ipec at man ikke var forpliktet til å levere et anlegg for slambehandling.  

Det faller for langt å gjengi alle forhold retten vurderte før den konkluderte med at slampresse plassert inne i en slik trang container var noe helt annet enn det som fulgte av konkurransegrunnlaget, nemlig plassert inne i en bygning. Retten konkluderte også at anlegget  

Med dette som utgangspunkt måtte lagmannsretten først ta stilling til spørsmålet om Ipec hadde tatt et uttrykkelig forbehold om ikke å levere det som fulgte av konkurransegrunnlaget og dets funksjonskrav.  

Det følger at punkt 2.2, første ledd i hhv NS 8417 og NS 8407 at «(F)unksjonskrav og krav til løsninger, kvalitet eller merke som er spesifisert i tilbuds- eller konkurransegrunnlaget gjelder foran løsninger eller konstruksjoner i TUEs tilbud, med mindre han har tatt uttrykkelig forbehold.»

Retten gikk derfor gjennom Ipecs tilbud, mailkorrespondanse mellom partene, møtereferater etc for å få avklaret om det var tatt et slikt «uttrykkelig forbehold» fra Ipecs side.  

I den forbindelse skriver lagmannsretten på side 13 at det ikke var noe i tilbudet som innebar at Ipec ga uttrykk for eller gjorde «oppmerksom på at containerløsningen ikke helt eller delvis vil oppfylle de kravene som byggherren har stilt til kontraktsgjenstanden».  

På dommen side 14 oppsummerer lagmannsretten bevisførselen rundt dette temaet. Der skriver retten følgende:  

«Oppsummert finner lagmannsretten at containerløsningen ikke var en ferdig prosjektert eller endelig løsning på tidspunktet da tilbudet ble gitt. Det er heller ikke fremlagt noe dokumentasjon for lagmannsretten som viser at Ipec har gitt uttrykk for at den tilbudte containerløsningen ikke oppfylte funksjonskravene i konkurransegrunnlaget. Regelen i NS 8417 punkt 2.2. er et utslag av totalunderentreprenøren har ansvar for at funksjonskrav innenfor sitt ansvarsområde oppfylles. Dette innebærer også at Ipec selv må bære ansvaret for at de ikke ga klarere uttrykk for et forbehold i sitt tilbud».

Deretter vurderte lagmannsretten om containerløsningen var kontraktsmessig, og det har vi allerede skrevet at den ikke var. Det som kan være på sin plass å fremheve her, er at retten tok utgangspunkt i NS 8417 punkt 14 «Krav til kontraktsgjenstanden». Vi har skrevet en egen artikkel om denne bestemmelsen som finnes her.  

Retten gjennomgår deretter punkt 14.1 «Avtalte krav», punkt 14.2 «Uspesifiserte deler», punkt 14.3 «Byggherrens formål» og indirekte punkt 14.4 «Lover, forskrifter og offentlige vedtak».

Vi kan ikke redegjøre for alt lagmannsretten skriver i tilknytning til disse bestemmelsene, og vår artikkel gir en god fremstilling av hvorledes disse skal forstås og anvendes.  

Kort nevnes likevel at lagmannsretten ikke anså Ipec for å ha levert i samsvar med de avtalte krav, ref det som allerede er skrevet ovenfor.  

Når det gjaldt uspesifiserte deler skrev lagmannsretten bl.a. det er «typisk at kontraktsdokumentene ikke inneholder spesifikke krav, men angir funksjoner kontraktsgjenstanden skal ha og ofte kombinerer med kvalitetskrav. Det er da opp til totalunderentreprenøren gjennom videre prosjektering å sørge for en løsning som oppfyller disse kravene». I den forbindelse viste lagmannsretten også til NS 8417 punkt 16.1 hvor det fremgår at totalunderentreprenøren skal «sørge for all nødvendig prosjektering for å kunne levere kontraktsgjenstanden i samsvar med kontrakten, herunder reglene i punkt 14».  

NS 8417 punkt 14.3 som sier at kontraktsgjenstanden skal passe «for de formål som byggherren har med denne, og som totalunderentreprenøren var eller måtte være kjent med da kontrakten ble inngått». Lagmannsretten redegjør deretter for forholdene på Porsangermoen vinterstid, hvorledes containerens trange rom ville ha gjort drift tilnærmet umulig osv. før retten konkluderte at byggherrens formål ikke var ivaretatt.  

Når det gjelder kravene i punkt 14.4 som sier at kontraktsgjenstanden skal være i samsvar med lover, forskrifter og offentlige vedtak så drøftes ikke denne særskilt. Det kommer imidlertid frem at partene var enige i at Ipec løsning ikke tilfredsstilte TEK 17, og det var også rettens konklusjon.  

Konklusjonen ble at Ipec hadde levert mangelfullt, og Ipec ble ansvarlig for å erstatte Arctics kostnader med å oppføre det bygget hvor prosessanlegget skulle være.  

Dommen inneholder også et par andre tvistepunkter herunder om dagmulkt, men vi går ikke nærmere inn på disse.  

Denne dommen illustrerer betydningen av at funksjonskrav skal overholdes med mindre det er tatt uttrykkelige forbehold, og illustrer den tolkningsregel som finnes i NS 8407 og NS 8417, punkt 2.2, første ledd.

I tillegg redegjør lagmannsretten for hvordan man resonnerer seg frem til de krav som følger av kontrakten med utgangspunkt i de to kontraktstandardenes punkt 14.

Sakens parter var en totalentreprenør og en totalunderentreprenør, og kontrakten var basert på NS 8417. Resultatet ville likevel ha blitt det samme hvis kontrakten var basert på NS 8407 og om tvisten gjaldt byggherre og totalentreprenør.

Saken gjelder oppgjør etter bygging av nytt kloakkrenseanlegg i Porsangmoen leir hvor Arctic Entreprenør AS (Arctic) skulle oppføre nytt renseanlegg i en totalentreprise basert på NS 8407. Forsvarsbygg var byggherre. Arctic engasjerte Ipec Miljø AS (Ipec) som totalunderentreprenør for levering av komplett prosessanlegg.

Ipec skulle oppfylle de funksjonskrav som fulgte av Forsvarsbyggs konkurransegrunnlag.  

Av særlig relevans for Ipecs forpliktelser fremgikk det av Forsvarsbyggs konkurransegrunnlag at hele leveransen skulle plasseres inne i en driftsbygning. Prosessanlegget skulle være komplett og det innebar slambehandling, avvanning/ fortykning og slamlager.  

I konkurransegrunnlaget var det også bestemmelser om at anlegget skulle «være av en slik art at de krever lite oppfølgning og vedlikehold». På dommens side 15 fremgår det at anlegget ikke skulle kreve annet enn vanlig tilsyn fra driftspersonalet ved normaldrift, samt at behovet for adkomst og inspeksjonsmuligheter skulle ivaretas på en slik måte at det ikke var nødvendig med «arbeidskrevende tiltak». Siden anlegget skulle håndtere kloakk ble det stilt krav som at «utslipp av lukt ikke aksepteres» og det skulle monteres egnet høytrykkspyler for rengjøring av prosessutstyret.  

Konkurransegrunnlaget beskrev også de funksjonskrav som ble stilt til bygget hvor prosessanlegget skulle være plassert. Retten har bl.a. sitert at bygget var tegnet og beskrevet som uttrykk for «ønsket kvalitet med tanke på forvaltning, drift og vedlikehold. Planløsningen viser hvilke funksjoner som må ivaretas og illustrerer tydelig skille mellom ren og skitten sone». Av side 5 fremkommer det også opplysninger om at konkurransegrunlaget hadde også beskrevet eventuelle «behov for gangbaner, trapper og repos» hvilket forutsetter et bygg.  

Det fremgår også at bygget skulle «prosjekteres og utføres i henhold til de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter», og avvik fra preaksepterte løsninger skal godkjennes av byggherre. Dette innebar bl.a. at TEK17 skulle etterleves, mens avvik fra løsninger som angis i veilederen til TEK17 (VTEK) måtte forhåndsgodkjennes av Forsvarsbygg.  

Med dette som utgangspunkt leverte Ipec kun en slampresse som var plassert inne i en 20 fots container, som stod i friluft. Videre anførte Ipec at man ikke var forpliktet til å levere et anlegg for slambehandling.  

Det faller for langt å gjengi alle forhold retten vurderte før den konkluderte med at slampresse plassert inne i en slik trang container var noe helt annet enn det som fulgte av konkurransegrunnlaget, nemlig plassert inne i en bygning. Retten konkluderte også at anlegget  

Med dette som utgangspunkt måtte lagmannsretten først ta stilling til spørsmålet om Ipec hadde tatt et uttrykkelig forbehold om ikke å levere det som fulgte av konkurransegrunnlaget og dets funksjonskrav.  

Det følger at punkt 2.2, første ledd i hhv NS 8417 og NS 8407 at «(F)unksjonskrav og krav til løsninger, kvalitet eller merke som er spesifisert i tilbuds- eller konkurransegrunnlaget gjelder foran løsninger eller konstruksjoner i TUEs tilbud, med mindre han har tatt uttrykkelig forbehold.»

Retten gikk derfor gjennom Ipecs tilbud, mailkorrespondanse mellom partene, møtereferater etc for å få avklaret om det var tatt et slikt «uttrykkelig forbehold» fra Ipecs side.  

I den forbindelse skriver lagmannsretten på side 13 at det ikke var noe i tilbudet som innebar at Ipec ga uttrykk for eller gjorde «oppmerksom på at containerløsningen ikke helt eller delvis vil oppfylle de kravene som byggherren har stilt til kontraktsgjenstanden».  

På dommen side 14 oppsummerer lagmannsretten bevisførselen rundt dette temaet. Der skriver retten følgende:  

«Oppsummert finner lagmannsretten at containerløsningen ikke var en ferdig prosjektert eller endelig løsning på tidspunktet da tilbudet ble gitt. Det er heller ikke fremlagt noe dokumentasjon for lagmannsretten som viser at Ipec har gitt uttrykk for at den tilbudte containerløsningen ikke oppfylte funksjonskravene i konkurransegrunnlaget. Regelen i NS 8417 punkt 2.2. er et utslag av totalunderentreprenøren har ansvar for at funksjonskrav innenfor sitt ansvarsområde oppfylles. Dette innebærer også at Ipec selv må bære ansvaret for at de ikke ga klarere uttrykk for et forbehold i sitt tilbud».

Deretter vurderte lagmannsretten om containerløsningen var kontraktsmessig, og det har vi allerede skrevet at den ikke var. Det som kan være på sin plass å fremheve her, er at retten tok utgangspunkt i NS 8417 punkt 14 «Krav til kontraktsgjenstanden». Vi har skrevet en egen artikkel om denne bestemmelsen som finnes her.  

Retten gjennomgår deretter punkt 14.1 «Avtalte krav», punkt 14.2 «Uspesifiserte deler», punkt 14.3 «Byggherrens formål» og indirekte punkt 14.4 «Lover, forskrifter og offentlige vedtak».

Vi kan ikke redegjøre for alt lagmannsretten skriver i tilknytning til disse bestemmelsene, og vår artikkel gir en god fremstilling av hvorledes disse skal forstås og anvendes.  

Kort nevnes likevel at lagmannsretten ikke anså Ipec for å ha levert i samsvar med de avtalte krav, ref det som allerede er skrevet ovenfor.  

Når det gjaldt uspesifiserte deler skrev lagmannsretten bl.a. det er «typisk at kontraktsdokumentene ikke inneholder spesifikke krav, men angir funksjoner kontraktsgjenstanden skal ha og ofte kombinerer med kvalitetskrav. Det er da opp til totalunderentreprenøren gjennom videre prosjektering å sørge for en løsning som oppfyller disse kravene». I den forbindelse viste lagmannsretten også til NS 8417 punkt 16.1 hvor det fremgår at totalunderentreprenøren skal «sørge for all nødvendig prosjektering for å kunne levere kontraktsgjenstanden i samsvar med kontrakten, herunder reglene i punkt 14».  

NS 8417 punkt 14.3 som sier at kontraktsgjenstanden skal passe «for de formål som byggherren har med denne, og som totalunderentreprenøren var eller måtte være kjent med da kontrakten ble inngått». Lagmannsretten redegjør deretter for forholdene på Porsangermoen vinterstid, hvorledes containerens trange rom ville ha gjort drift tilnærmet umulig osv. før retten konkluderte at byggherrens formål ikke var ivaretatt.  

Når det gjelder kravene i punkt 14.4 som sier at kontraktsgjenstanden skal være i samsvar med lover, forskrifter og offentlige vedtak så drøftes ikke denne særskilt. Det kommer imidlertid frem at partene var enige i at Ipec løsning ikke tilfredsstilte TEK 17, og det var også rettens konklusjon.  

Konklusjonen ble at Ipec hadde levert mangelfullt, og Ipec ble ansvarlig for å erstatte Arctics kostnader med å oppføre det bygget hvor prosessanlegget skulle være.  

Dommen inneholder også et par andre tvistepunkter herunder om dagmulkt, men vi går ikke nærmere inn på disse.  

Denne dommen illustrerer betydningen av at funksjonskrav skal overholdes med mindre det er tatt uttrykkelige forbehold, og illustrer den tolkningsregel som finnes i NS 8407 og NS 8417, punkt 2.2, første ledd.

I tillegg redegjør lagmannsretten for hvordan man resonnerer seg frem til de krav som følger av kontrakten med utgangspunkt i de to kontraktstandardenes punkt 14.

Sakens parter var en totalentreprenør og en totalunderentreprenør, og kontrakten var basert på NS 8417. Resultatet ville likevel ha blitt det samme hvis kontrakten var basert på NS 8407 og om tvisten gjaldt byggherre og totalentreprenør.

Saken gjelder oppgjør etter bygging av nytt kloakkrenseanlegg i Porsangmoen leir hvor Arctic Entreprenør AS (Arctic) skulle oppføre nytt renseanlegg i en totalentreprise basert på NS 8407. Forsvarsbygg var byggherre. Arctic engasjerte Ipec Miljø AS (Ipec) som totalunderentreprenør for levering av komplett prosessanlegg.

Ipec skulle oppfylle de funksjonskrav som fulgte av Forsvarsbyggs konkurransegrunnlag.  

Av særlig relevans for Ipecs forpliktelser fremgikk det av Forsvarsbyggs konkurransegrunnlag at hele leveransen skulle plasseres inne i en driftsbygning. Prosessanlegget skulle være komplett og det innebar slambehandling, avvanning/ fortykning og slamlager.  

I konkurransegrunnlaget var det også bestemmelser om at anlegget skulle «være av en slik art at de krever lite oppfølgning og vedlikehold». På dommens side 15 fremgår det at anlegget ikke skulle kreve annet enn vanlig tilsyn fra driftspersonalet ved normaldrift, samt at behovet for adkomst og inspeksjonsmuligheter skulle ivaretas på en slik måte at det ikke var nødvendig med «arbeidskrevende tiltak». Siden anlegget skulle håndtere kloakk ble det stilt krav som at «utslipp av lukt ikke aksepteres» og det skulle monteres egnet høytrykkspyler for rengjøring av prosessutstyret.  

Konkurransegrunnlaget beskrev også de funksjonskrav som ble stilt til bygget hvor prosessanlegget skulle være plassert. Retten har bl.a. sitert at bygget var tegnet og beskrevet som uttrykk for «ønsket kvalitet med tanke på forvaltning, drift og vedlikehold. Planløsningen viser hvilke funksjoner som må ivaretas og illustrerer tydelig skille mellom ren og skitten sone». Av side 5 fremkommer det også opplysninger om at konkurransegrunlaget hadde også beskrevet eventuelle «behov for gangbaner, trapper og repos» hvilket forutsetter et bygg.  

Det fremgår også at bygget skulle «prosjekteres og utføres i henhold til de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter», og avvik fra preaksepterte løsninger skal godkjennes av byggherre. Dette innebar bl.a. at TEK17 skulle etterleves, mens avvik fra løsninger som angis i veilederen til TEK17 (VTEK) måtte forhåndsgodkjennes av Forsvarsbygg.  

Med dette som utgangspunkt leverte Ipec kun en slampresse som var plassert inne i en 20 fots container, som stod i friluft. Videre anførte Ipec at man ikke var forpliktet til å levere et anlegg for slambehandling.  

Det faller for langt å gjengi alle forhold retten vurderte før den konkluderte med at slampresse plassert inne i en slik trang container var noe helt annet enn det som fulgte av konkurransegrunnlaget, nemlig plassert inne i en bygning. Retten konkluderte også at anlegget  

Med dette som utgangspunkt måtte lagmannsretten først ta stilling til spørsmålet om Ipec hadde tatt et uttrykkelig forbehold om ikke å levere det som fulgte av konkurransegrunnlaget og dets funksjonskrav.  

Det følger at punkt 2.2, første ledd i hhv NS 8417 og NS 8407 at «(F)unksjonskrav og krav til løsninger, kvalitet eller merke som er spesifisert i tilbuds- eller konkurransegrunnlaget gjelder foran løsninger eller konstruksjoner i TUEs tilbud, med mindre han har tatt uttrykkelig forbehold.»

Retten gikk derfor gjennom Ipecs tilbud, mailkorrespondanse mellom partene, møtereferater etc for å få avklaret om det var tatt et slikt «uttrykkelig forbehold» fra Ipecs side.  

I den forbindelse skriver lagmannsretten på side 13 at det ikke var noe i tilbudet som innebar at Ipec ga uttrykk for eller gjorde «oppmerksom på at containerløsningen ikke helt eller delvis vil oppfylle de kravene som byggherren har stilt til kontraktsgjenstanden».  

På dommen side 14 oppsummerer lagmannsretten bevisførselen rundt dette temaet. Der skriver retten følgende:  

«Oppsummert finner lagmannsretten at containerløsningen ikke var en ferdig prosjektert eller endelig løsning på tidspunktet da tilbudet ble gitt. Det er heller ikke fremlagt noe dokumentasjon for lagmannsretten som viser at Ipec har gitt uttrykk for at den tilbudte containerløsningen ikke oppfylte funksjonskravene i konkurransegrunnlaget. Regelen i NS 8417 punkt 2.2. er et utslag av totalunderentreprenøren har ansvar for at funksjonskrav innenfor sitt ansvarsområde oppfylles. Dette innebærer også at Ipec selv må bære ansvaret for at de ikke ga klarere uttrykk for et forbehold i sitt tilbud».

Deretter vurderte lagmannsretten om containerløsningen var kontraktsmessig, og det har vi allerede skrevet at den ikke var. Det som kan være på sin plass å fremheve her, er at retten tok utgangspunkt i NS 8417 punkt 14 «Krav til kontraktsgjenstanden». Vi har skrevet en egen artikkel om denne bestemmelsen som finnes her.  

Retten gjennomgår deretter punkt 14.1 «Avtalte krav», punkt 14.2 «Uspesifiserte deler», punkt 14.3 «Byggherrens formål» og indirekte punkt 14.4 «Lover, forskrifter og offentlige vedtak».

Vi kan ikke redegjøre for alt lagmannsretten skriver i tilknytning til disse bestemmelsene, og vår artikkel gir en god fremstilling av hvorledes disse skal forstås og anvendes.  

Kort nevnes likevel at lagmannsretten ikke anså Ipec for å ha levert i samsvar med de avtalte krav, ref det som allerede er skrevet ovenfor.  

Når det gjaldt uspesifiserte deler skrev lagmannsretten bl.a. det er «typisk at kontraktsdokumentene ikke inneholder spesifikke krav, men angir funksjoner kontraktsgjenstanden skal ha og ofte kombinerer med kvalitetskrav. Det er da opp til totalunderentreprenøren gjennom videre prosjektering å sørge for en løsning som oppfyller disse kravene». I den forbindelse viste lagmannsretten også til NS 8417 punkt 16.1 hvor det fremgår at totalunderentreprenøren skal «sørge for all nødvendig prosjektering for å kunne levere kontraktsgjenstanden i samsvar med kontrakten, herunder reglene i punkt 14».  

NS 8417 punkt 14.3 som sier at kontraktsgjenstanden skal passe «for de formål som byggherren har med denne, og som totalunderentreprenøren var eller måtte være kjent med da kontrakten ble inngått». Lagmannsretten redegjør deretter for forholdene på Porsangermoen vinterstid, hvorledes containerens trange rom ville ha gjort drift tilnærmet umulig osv. før retten konkluderte at byggherrens formål ikke var ivaretatt.  

Når det gjelder kravene i punkt 14.4 som sier at kontraktsgjenstanden skal være i samsvar med lover, forskrifter og offentlige vedtak så drøftes ikke denne særskilt. Det kommer imidlertid frem at partene var enige i at Ipec løsning ikke tilfredsstilte TEK 17, og det var også rettens konklusjon.  

Konklusjonen ble at Ipec hadde levert mangelfullt, og Ipec ble ansvarlig for å erstatte Arctics kostnader med å oppføre det bygget hvor prosessanlegget skulle være.  

Dommen inneholder også et par andre tvistepunkter herunder om dagmulkt, men vi går ikke nærmere inn på disse.