Denne dommen illustrerer hvorledes et krav som er reklamert blir foreldet fordi man ikke er påpasselig med å avbryte foreldelsesfristen i tide. Dommen illustrerer på en god måte hvordan retten resonnerer mht friststart når det gjelder den ordinære foreldelsesfristen på 3 år, jfr foreldelsesloven § 3 nr 2, jfr § 3. I tillegg gir dommen god veiledning for hvordan man må forholde seg for å kunne nyte godt av tilleggsfristen på 1 år, jfr foreldelsesloven § 10 nr 1.

Selve tvisten stod mellom en utbygger (NBU) som hadde fått oppført et leilighetsbygg med 46 leiligheter og parkeringskjeller, og grunnentreprenøren (ABS).  

Høsten 2019 oppstod det tilbakeslag i sluket i kjelleren i leilighetsbygget. Eierseksjonssameiet engasjerte Høytrykksvakta AS som avga en rapport datert 27.11.2019. Det fremgikk av rapporten at Høytrykksvakte hadde observert motfall mot kum, og man påpekte mulig svikt i tilbakeslagsventilen.  

Sameiet reklamerte til NBU 18.12.2019 ved å oversende rapporten fra Høytrykksvakta. Deretter videresendte NBU reklamasjonen til ABS 21.2.2020.  

I august/ september 2020 fjernet ABS tilbakeslagsventilen, men uten at dette hjalp.  

Det ble deretter utarbeidet en ny rapport 15.2.2021 som beskrev motfall, og partene var enige om at årsaken til tilbakeslag av kloakk var svanker i rørene.  

NBU utarbeidet en forliksklage mot ABS 12.3.2021 som innkom forliksrådet 17.12.2021. Det ble deretter tatt ut stevning 30.6.2022, men uten at den er relevant for saken.  

Lagmannsretten kom til at forliksklagen av 12.3.2021 avbrøt foreldelsesfristen – i den utstrekning foreldelse ikke allerede hadde inntruffet.  

Først drøftet lagmannsretten NBU hadde overholdt den ordinære foreldelsesfristen på 3 år.

Siden foreldelsesfristen starter å løpe på det tidspunkt som fordringshaver tidligst kunne kreve oppfyllelse. I entreprisekontrakter vil det være tidspunktet for overtakelse.  

I denne saken fantes det verken skriftlig kontrakt eller overtakelsesprotokoll, og partene hadde heller ikke gått noen formell overtakelsesforretning. Likefult kom lagmannsretten til at kloakkledningene hadde blitt overtatt av NBU «innen november 2017».  

Når så lagmannsretten sammenholdt november 2017 med forliksklagen som innkom forliksrådet 17.3.2021 konkluderte den med at dette utgjorde et tidsforløp på 3 ½ år. Ergo var den ordinære foreldelsesfristen på 3 år utløpt, og kravet foreldet.  

For at NBU skulle ha et krav i behold måtte utbygger få medhold i at tilleggsfristen på 1 år ikke var utløpt pr 17.3.2021.  

Det spørsmålet som lagmannsretten måtte ta stilling til var om NBU hadde eller burde ha hatt kunnskap om mangelen og hvem som var ansvarlig tidligere enn 17.3.2020, eventuelt i løpet av den ettårsperioden som ligger mellom 17.3.2020 og 17.3.2021.  

Retten konkluderte med at kunnskapskravet var oppfylt så tidlig som 18.12.2019. Det var på dette tidspunktet NBU mottok rapporten fra Høytrykksvakta hvor det fremgikk at man hadde observert motfall.  

Det var heller ingen ting som tydet på at NBU anså andre enn ABS for å være ansvarlig, og det var tilstrekkelig klart at NBU hadde et økonomisk krav mot ABS i en eller annen forstand.  

I lys av dette kom lagmannsretten til at NBU så tidlig som desember 2019 hadde tilstrekkelig kunnskap om at man hadde et mangelskrav, og at ABS var rett adressat for kravet.  

Dette innebar at tilleggsfristen på 1 år utløp i desember 2020.  

Siden forliksklagen var datert 12.3.2021 og innkom forliksrådet 17.3.2021 var kravet også  foreldet ved bruk av tilleggsfristen på ett år.  

For øvrig har vi skrevet en egen artikkel om reglene om hhv reklamasjon og foreldelse som kan leses her.

Denne dommen illustrerer hvorledes et krav som er reklamert blir foreldet fordi man ikke er påpasselig med å avbryte foreldelsesfristen i tide. Dommen illustrerer på en god måte hvordan retten resonnerer mht friststart når det gjelder den ordinære foreldelsesfristen på 3 år, jfr foreldelsesloven § 3 nr 2, jfr § 3. I tillegg gir dommen god veiledning for hvordan man må forholde seg for å kunne nyte godt av tilleggsfristen på 1 år, jfr foreldelsesloven § 10 nr 1.

Selve tvisten stod mellom en utbygger (NBU) som hadde fått oppført et leilighetsbygg med 46 leiligheter og parkeringskjeller, og grunnentreprenøren (ABS).  

Høsten 2019 oppstod det tilbakeslag i sluket i kjelleren i leilighetsbygget. Eierseksjonssameiet engasjerte Høytrykksvakta AS som avga en rapport datert 27.11.2019. Det fremgikk av rapporten at Høytrykksvakte hadde observert motfall mot kum, og man påpekte mulig svikt i tilbakeslagsventilen.  

Sameiet reklamerte til NBU 18.12.2019 ved å oversende rapporten fra Høytrykksvakta. Deretter videresendte NBU reklamasjonen til ABS 21.2.2020.  

I august/ september 2020 fjernet ABS tilbakeslagsventilen, men uten at dette hjalp.  

Det ble deretter utarbeidet en ny rapport 15.2.2021 som beskrev motfall, og partene var enige om at årsaken til tilbakeslag av kloakk var svanker i rørene.  

NBU utarbeidet en forliksklage mot ABS 12.3.2021 som innkom forliksrådet 17.12.2021. Det ble deretter tatt ut stevning 30.6.2022, men uten at den er relevant for saken.  

Lagmannsretten kom til at forliksklagen av 12.3.2021 avbrøt foreldelsesfristen – i den utstrekning foreldelse ikke allerede hadde inntruffet.  

Først drøftet lagmannsretten NBU hadde overholdt den ordinære foreldelsesfristen på 3 år.

Siden foreldelsesfristen starter å løpe på det tidspunkt som fordringshaver tidligst kunne kreve oppfyllelse. I entreprisekontrakter vil det være tidspunktet for overtakelse.  

I denne saken fantes det verken skriftlig kontrakt eller overtakelsesprotokoll, og partene hadde heller ikke gått noen formell overtakelsesforretning. Likefult kom lagmannsretten til at kloakkledningene hadde blitt overtatt av NBU «innen november 2017».  

Når så lagmannsretten sammenholdt november 2017 med forliksklagen som innkom forliksrådet 17.3.2021 konkluderte den med at dette utgjorde et tidsforløp på 3 ½ år. Ergo var den ordinære foreldelsesfristen på 3 år utløpt, og kravet foreldet.  

For at NBU skulle ha et krav i behold måtte utbygger få medhold i at tilleggsfristen på 1 år ikke var utløpt pr 17.3.2021.  

Det spørsmålet som lagmannsretten måtte ta stilling til var om NBU hadde eller burde ha hatt kunnskap om mangelen og hvem som var ansvarlig tidligere enn 17.3.2020, eventuelt i løpet av den ettårsperioden som ligger mellom 17.3.2020 og 17.3.2021.  

Retten konkluderte med at kunnskapskravet var oppfylt så tidlig som 18.12.2019. Det var på dette tidspunktet NBU mottok rapporten fra Høytrykksvakta hvor det fremgikk at man hadde observert motfall.  

Det var heller ingen ting som tydet på at NBU anså andre enn ABS for å være ansvarlig, og det var tilstrekkelig klart at NBU hadde et økonomisk krav mot ABS i en eller annen forstand.  

I lys av dette kom lagmannsretten til at NBU så tidlig som desember 2019 hadde tilstrekkelig kunnskap om at man hadde et mangelskrav, og at ABS var rett adressat for kravet.  

Dette innebar at tilleggsfristen på 1 år utløp i desember 2020.  

Siden forliksklagen var datert 12.3.2021 og innkom forliksrådet 17.3.2021 var kravet også  foreldet ved bruk av tilleggsfristen på ett år.  

For øvrig har vi skrevet en egen artikkel om reglene om hhv reklamasjon og foreldelse som kan leses her.

Denne dommen illustrerer hvorledes et krav som er reklamert blir foreldet fordi man ikke er påpasselig med å avbryte foreldelsesfristen i tide. Dommen illustrerer på en god måte hvordan retten resonnerer mht friststart når det gjelder den ordinære foreldelsesfristen på 3 år, jfr foreldelsesloven § 3 nr 2, jfr § 3. I tillegg gir dommen god veiledning for hvordan man må forholde seg for å kunne nyte godt av tilleggsfristen på 1 år, jfr foreldelsesloven § 10 nr 1.

Selve tvisten stod mellom en utbygger (NBU) som hadde fått oppført et leilighetsbygg med 46 leiligheter og parkeringskjeller, og grunnentreprenøren (ABS).  

Høsten 2019 oppstod det tilbakeslag i sluket i kjelleren i leilighetsbygget. Eierseksjonssameiet engasjerte Høytrykksvakta AS som avga en rapport datert 27.11.2019. Det fremgikk av rapporten at Høytrykksvakte hadde observert motfall mot kum, og man påpekte mulig svikt i tilbakeslagsventilen.  

Sameiet reklamerte til NBU 18.12.2019 ved å oversende rapporten fra Høytrykksvakta. Deretter videresendte NBU reklamasjonen til ABS 21.2.2020.  

I august/ september 2020 fjernet ABS tilbakeslagsventilen, men uten at dette hjalp.  

Det ble deretter utarbeidet en ny rapport 15.2.2021 som beskrev motfall, og partene var enige om at årsaken til tilbakeslag av kloakk var svanker i rørene.  

NBU utarbeidet en forliksklage mot ABS 12.3.2021 som innkom forliksrådet 17.12.2021. Det ble deretter tatt ut stevning 30.6.2022, men uten at den er relevant for saken.  

Lagmannsretten kom til at forliksklagen av 12.3.2021 avbrøt foreldelsesfristen – i den utstrekning foreldelse ikke allerede hadde inntruffet.  

Først drøftet lagmannsretten NBU hadde overholdt den ordinære foreldelsesfristen på 3 år.

Siden foreldelsesfristen starter å løpe på det tidspunkt som fordringshaver tidligst kunne kreve oppfyllelse. I entreprisekontrakter vil det være tidspunktet for overtakelse.  

I denne saken fantes det verken skriftlig kontrakt eller overtakelsesprotokoll, og partene hadde heller ikke gått noen formell overtakelsesforretning. Likefult kom lagmannsretten til at kloakkledningene hadde blitt overtatt av NBU «innen november 2017».  

Når så lagmannsretten sammenholdt november 2017 med forliksklagen som innkom forliksrådet 17.3.2021 konkluderte den med at dette utgjorde et tidsforløp på 3 ½ år. Ergo var den ordinære foreldelsesfristen på 3 år utløpt, og kravet foreldet.  

For at NBU skulle ha et krav i behold måtte utbygger få medhold i at tilleggsfristen på 1 år ikke var utløpt pr 17.3.2021.  

Det spørsmålet som lagmannsretten måtte ta stilling til var om NBU hadde eller burde ha hatt kunnskap om mangelen og hvem som var ansvarlig tidligere enn 17.3.2020, eventuelt i løpet av den ettårsperioden som ligger mellom 17.3.2020 og 17.3.2021.  

Retten konkluderte med at kunnskapskravet var oppfylt så tidlig som 18.12.2019. Det var på dette tidspunktet NBU mottok rapporten fra Høytrykksvakta hvor det fremgikk at man hadde observert motfall.  

Det var heller ingen ting som tydet på at NBU anså andre enn ABS for å være ansvarlig, og det var tilstrekkelig klart at NBU hadde et økonomisk krav mot ABS i en eller annen forstand.  

I lys av dette kom lagmannsretten til at NBU så tidlig som desember 2019 hadde tilstrekkelig kunnskap om at man hadde et mangelskrav, og at ABS var rett adressat for kravet.  

Dette innebar at tilleggsfristen på 1 år utløp i desember 2020.  

Siden forliksklagen var datert 12.3.2021 og innkom forliksrådet 17.3.2021 var kravet også  foreldet ved bruk av tilleggsfristen på ett år.  

For øvrig har vi skrevet en egen artikkel om reglene om hhv reklamasjon og foreldelse som kan leses her.

Denne dommen illustrerer hvorledes et krav som er reklamert blir foreldet fordi man ikke er påpasselig med å avbryte foreldelsesfristen i tide. Dommen illustrerer på en god måte hvordan retten resonnerer mht friststart når det gjelder den ordinære foreldelsesfristen på 3 år, jfr foreldelsesloven § 3 nr 2, jfr § 3. I tillegg gir dommen god veiledning for hvordan man må forholde seg for å kunne nyte godt av tilleggsfristen på 1 år, jfr foreldelsesloven § 10 nr 1.

Selve tvisten stod mellom en utbygger (NBU) som hadde fått oppført et leilighetsbygg med 46 leiligheter og parkeringskjeller, og grunnentreprenøren (ABS).  

Høsten 2019 oppstod det tilbakeslag i sluket i kjelleren i leilighetsbygget. Eierseksjonssameiet engasjerte Høytrykksvakta AS som avga en rapport datert 27.11.2019. Det fremgikk av rapporten at Høytrykksvakte hadde observert motfall mot kum, og man påpekte mulig svikt i tilbakeslagsventilen.  

Sameiet reklamerte til NBU 18.12.2019 ved å oversende rapporten fra Høytrykksvakta. Deretter videresendte NBU reklamasjonen til ABS 21.2.2020.  

I august/ september 2020 fjernet ABS tilbakeslagsventilen, men uten at dette hjalp.  

Det ble deretter utarbeidet en ny rapport 15.2.2021 som beskrev motfall, og partene var enige om at årsaken til tilbakeslag av kloakk var svanker i rørene.  

NBU utarbeidet en forliksklage mot ABS 12.3.2021 som innkom forliksrådet 17.12.2021. Det ble deretter tatt ut stevning 30.6.2022, men uten at den er relevant for saken.  

Lagmannsretten kom til at forliksklagen av 12.3.2021 avbrøt foreldelsesfristen – i den utstrekning foreldelse ikke allerede hadde inntruffet.  

Først drøftet lagmannsretten NBU hadde overholdt den ordinære foreldelsesfristen på 3 år.

Siden foreldelsesfristen starter å løpe på det tidspunkt som fordringshaver tidligst kunne kreve oppfyllelse. I entreprisekontrakter vil det være tidspunktet for overtakelse.  

I denne saken fantes det verken skriftlig kontrakt eller overtakelsesprotokoll, og partene hadde heller ikke gått noen formell overtakelsesforretning. Likefult kom lagmannsretten til at kloakkledningene hadde blitt overtatt av NBU «innen november 2017».  

Når så lagmannsretten sammenholdt november 2017 med forliksklagen som innkom forliksrådet 17.3.2021 konkluderte den med at dette utgjorde et tidsforløp på 3 ½ år. Ergo var den ordinære foreldelsesfristen på 3 år utløpt, og kravet foreldet.  

For at NBU skulle ha et krav i behold måtte utbygger få medhold i at tilleggsfristen på 1 år ikke var utløpt pr 17.3.2021.  

Det spørsmålet som lagmannsretten måtte ta stilling til var om NBU hadde eller burde ha hatt kunnskap om mangelen og hvem som var ansvarlig tidligere enn 17.3.2020, eventuelt i løpet av den ettårsperioden som ligger mellom 17.3.2020 og 17.3.2021.  

Retten konkluderte med at kunnskapskravet var oppfylt så tidlig som 18.12.2019. Det var på dette tidspunktet NBU mottok rapporten fra Høytrykksvakta hvor det fremgikk at man hadde observert motfall.  

Det var heller ingen ting som tydet på at NBU anså andre enn ABS for å være ansvarlig, og det var tilstrekkelig klart at NBU hadde et økonomisk krav mot ABS i en eller annen forstand.  

I lys av dette kom lagmannsretten til at NBU så tidlig som desember 2019 hadde tilstrekkelig kunnskap om at man hadde et mangelskrav, og at ABS var rett adressat for kravet.  

Dette innebar at tilleggsfristen på 1 år utløp i desember 2020.  

Siden forliksklagen var datert 12.3.2021 og innkom forliksrådet 17.3.2021 var kravet også  foreldet ved bruk av tilleggsfristen på ett år.  

For øvrig har vi skrevet en egen artikkel om reglene om hhv reklamasjon og foreldelse som kan leses her.

Denne dommen illustrerer hvorledes et krav som er reklamert blir foreldet fordi man ikke er påpasselig med å avbryte foreldelsesfristen i tide. Dommen illustrerer på en god måte hvordan retten resonnerer mht friststart når det gjelder den ordinære foreldelsesfristen på 3 år, jfr foreldelsesloven § 3 nr 2, jfr § 3. I tillegg gir dommen god veiledning for hvordan man må forholde seg for å kunne nyte godt av tilleggsfristen på 1 år, jfr foreldelsesloven § 10 nr 1.

Selve tvisten stod mellom en utbygger (NBU) som hadde fått oppført et leilighetsbygg med 46 leiligheter og parkeringskjeller, og grunnentreprenøren (ABS).  

Høsten 2019 oppstod det tilbakeslag i sluket i kjelleren i leilighetsbygget. Eierseksjonssameiet engasjerte Høytrykksvakta AS som avga en rapport datert 27.11.2019. Det fremgikk av rapporten at Høytrykksvakte hadde observert motfall mot kum, og man påpekte mulig svikt i tilbakeslagsventilen.  

Sameiet reklamerte til NBU 18.12.2019 ved å oversende rapporten fra Høytrykksvakta. Deretter videresendte NBU reklamasjonen til ABS 21.2.2020.  

I august/ september 2020 fjernet ABS tilbakeslagsventilen, men uten at dette hjalp.  

Det ble deretter utarbeidet en ny rapport 15.2.2021 som beskrev motfall, og partene var enige om at årsaken til tilbakeslag av kloakk var svanker i rørene.  

NBU utarbeidet en forliksklage mot ABS 12.3.2021 som innkom forliksrådet 17.12.2021. Det ble deretter tatt ut stevning 30.6.2022, men uten at den er relevant for saken.  

Lagmannsretten kom til at forliksklagen av 12.3.2021 avbrøt foreldelsesfristen – i den utstrekning foreldelse ikke allerede hadde inntruffet.  

Først drøftet lagmannsretten NBU hadde overholdt den ordinære foreldelsesfristen på 3 år.

Siden foreldelsesfristen starter å løpe på det tidspunkt som fordringshaver tidligst kunne kreve oppfyllelse. I entreprisekontrakter vil det være tidspunktet for overtakelse.  

I denne saken fantes det verken skriftlig kontrakt eller overtakelsesprotokoll, og partene hadde heller ikke gått noen formell overtakelsesforretning. Likefult kom lagmannsretten til at kloakkledningene hadde blitt overtatt av NBU «innen november 2017».  

Når så lagmannsretten sammenholdt november 2017 med forliksklagen som innkom forliksrådet 17.3.2021 konkluderte den med at dette utgjorde et tidsforløp på 3 ½ år. Ergo var den ordinære foreldelsesfristen på 3 år utløpt, og kravet foreldet.  

For at NBU skulle ha et krav i behold måtte utbygger få medhold i at tilleggsfristen på 1 år ikke var utløpt pr 17.3.2021.  

Det spørsmålet som lagmannsretten måtte ta stilling til var om NBU hadde eller burde ha hatt kunnskap om mangelen og hvem som var ansvarlig tidligere enn 17.3.2020, eventuelt i løpet av den ettårsperioden som ligger mellom 17.3.2020 og 17.3.2021.  

Retten konkluderte med at kunnskapskravet var oppfylt så tidlig som 18.12.2019. Det var på dette tidspunktet NBU mottok rapporten fra Høytrykksvakta hvor det fremgikk at man hadde observert motfall.  

Det var heller ingen ting som tydet på at NBU anså andre enn ABS for å være ansvarlig, og det var tilstrekkelig klart at NBU hadde et økonomisk krav mot ABS i en eller annen forstand.  

I lys av dette kom lagmannsretten til at NBU så tidlig som desember 2019 hadde tilstrekkelig kunnskap om at man hadde et mangelskrav, og at ABS var rett adressat for kravet.  

Dette innebar at tilleggsfristen på 1 år utløp i desember 2020.  

Siden forliksklagen var datert 12.3.2021 og innkom forliksrådet 17.3.2021 var kravet også  foreldet ved bruk av tilleggsfristen på ett år.  

For øvrig har vi skrevet en egen artikkel om reglene om hhv reklamasjon og foreldelse som kan leses her.