1. Overordnet

Reglene om endringer mm finner man i standardkontraktenes kapittel IX «Endringer m.v.».  

Vi kan antagelig fastslå at det i dette kapittelet vi finner de fleste ulikhetene mellon NS 8411 og NS 8412.  

Vi har behandlet de bestemmelsene som er felles for begge standarder i en artikkel som ligger her hvor temaet er hhv avbestilling og hardship.  

De bestemmelsene som er tema for denne artikkelen, nemlig endringer, kjøpers medvirkningssvikt og langvarig avbrudd finnes ikke i NS 8411.  

Av de tre temaene er det reglene om endringer som er mest omfattende. Reglene om endringer i NS 8412 er langt på vei identiske med endringsreglene i de entrepriserettslige standardene på både over- og underordnet nivå. Følgelig vil alle som kjenner endringsregimet i f eks NS 8407 eller NS 8417 forholdsvis enkelt forstå endringsbestemmelsene i NS 8412.  

2. Oversikt over reglene

3. Retten til å pålegge endringer

Frem til produktet er levert (evt overlevert etter montering) kan kjøper «pålegge selger å gjøre endringer», jfr punkt 37.1, første ledd.  

Et pålegg om endringer kan gi selger krav på fristforlengelse, jfr punkt 37.4 og 11.4.1.1 bokstav a, og krav på tilleggsvederlag, jfr punkt 37.4.  

Det følger av punkt 37.1, siste ledd at selger krav kreve «forskudd eller garanti» som følge av endringen. En naturlig språklig forståelse av uttrykket «forskudd» tilsier at selger ikke er forpliktet til å iverksette endringsarbeidene får forskuddet er betalt. Det samme gjelder i tilfeller kjøper skal stille en garanti. Dette harmonerer også med punkt 32.2, siste ledd som fastslår at selger ikke plikter å starte prosjektering eller tilvirkning før avtalt sikkerhet er stilt.  

Kjøpers rett til å pålegge endringer begrenses i punkt 37.1, annet ledd. For det første er ikke selger forpliktet til å gjennomføre endringer dersom ytelsens karakter blir forandret «i vesentlig grad». For det andre er ikke selger forpliktet dersom endringen blir «urimelig tyngende (…) å utføre».

Siden selger kan kreve hhv fristforlengelse og tilleggsvederlag vil nok ikke selgers adgang til å nekte bli anvendt særlig ofte. Profesjonelle, kommersielle aktører har som oftest et ønske om å levere overfor sine kunder, og man strekker seg normalt langt.  

De entrepriserettslige standardene har en tilsvarende bestemmelse som begrenser hhv byggherrens eller hoved-/ totalentreprenørs rett til å pålegge sin kontraktsmotpart endringer. I disse standardene formuleres begrensningen ved at en endring «må stå i sammenheng med det kontrakten omfatter, og ikke være av en vesentlig annen art enn det opprinnelig avtalte arbeidet», jfr NS 8407 punkt 31.1, tredje ledd. Vi har skrevet om endringer i entrepriseforhold og artikkelen kan kanskje være av interesse i denne sammenheng. Artikkelen kan leses her.  

Ofte vil en entreprenørs kontraktsarbeid involvere flere fag, mens en selger av et produkt som skal tilvirkes normalt utøver ett fag.  

Vi vil derfor anta at listen for å motsette seg et endringspålegg fra kjøper vil ligge lavere enn det som er tilfelle i en entreprisekontrakt hvor byggherren pålegger en totalentreprenør en endring.  

Dersom selger i et tilvirkningskjøp ikke har hatt behov for å kontrahere andre fagområder for å tilvirke det avtalte produkt, og så få et pålegg om et endringsarbeid som forutsetter en eller flere underleverandører fra andre fagområder, kan man lett se for seg at ytelsens karakter blir forandret «i vesentlig grad». I så fall kan selger motsette seg endringen.  

Men, dette må bero på en konkret vurdering. Dersom de offentligrettslige kravene til et produkt under tilvirkning endres, har kjøper en ubetinget rett til å kreve tilpasninger, jfr punkt 37.1, tredje ledd.  

Bestemmelsen viser til NS 8412 punkt 18.5.2 som er behandlet en i fellesartikkel om "Øvrige krav til kontraktsgjenstanden" som finnes her.  ‍

4. Endringsordrer

Av hensyn til god orden og ryddighet er det viktig at kjøper er tydelig overfor selger med hensyn til at man ønsker å foreta endringer.  

I entrepriseprosjekter må man nok innse at det kanskje er her det oppstår flest konflikter mellom partene. Dette ved at oppdragsgiver unnlater å utstede endringsordre overfor sin kontraktspart som deretter tar i bruk de reglene som kalles irregulære endringsordre. Slike regler er også innført i NS 8412 og vi kommer straks tilbake til disse i punkt 5.  

Dette nevnt for å understreke betydningen av at kjøper – når han er innforstått med at han ønsker en endring – følger reglene om endringsordre i NS 8412 punkt 37.2.  

Når kjøper ønsker å få endret noe i sin bestilling av et tilvirkningskjøp skal altså dette skjer i form av en endringsordre, og det skal fremgå hva endringen går ut på, jfr punkt 37.2 første ledd.

I annet ledd er det vist til NS 8412 punkt 4.2 om varsler. Vi har skrevet en artikkel om denne bestemmelsen som finnes her.  

Poenget er imidlertid at en endringsordre skal være skriftlig, den sendes elektronisk (e-post) og den skal sendes fra kjøpers representant og til selgers representant.  

5. Irregulære endringsordrer

5.1 Selgers aktivitetsplikt

Irregulære endringsordrer foreligger når selger mener å ha blitt pålagt en endring av kjøper, eller noen kjøper svarer for, og uten at dette har skjedd i form av en formell endringsordre.  

Dette kan f eks skje hvis kjøper oversender selger et nytt eller endret prosjektgrunnlag uten å angi om det er endringer, og i så fall hvor de eventuelt forekommer, og så kvalitetssikrer selger det nye mot det tidligere prosjektgrunnlaget.  

Når eller hvis selger oppdager at det er gjort endringer må selger varsle kjøper i samsvar med bestemmelsene i NS 8412 punkt 37.3 om at han anser det nye prosjektgrunnlaget for å medføre en endring. Et slikt varsel skal tilfredsstille vilkårene i NS 8412 punkt 4.2, ref også det vi skrev om punkt 4.2 rett ovenfor.  

Dersom selger vil påberope at noe er en irregulær endring og varsle kjøper om det, så er det avgjørende at det elektroniske varselet sendes kjøpers representant «uten ugrunnet opphold».  

Dersom selger ikke overholder fristen risikerer selger å tape sin rett til å påberope forholdet som en endring, jfr punkt 37.3m annet ledd. I så fall må selger utføre arbeidene som om de inngår som del av de opprinnelige kontraktsarbeidene, og uten mulighet for å kreve fristforlengelse eller tilleggsvederlag.  

Vi har skrevet om hva som ligger i begrepet «uten ugrunnet opphold» i artikkelen "Rett til fristforlengelse" som også ligger i samlingen for spesielle bestemmelser i NS 8412. Artikkelen kan leses her.  

Kort fortalt aksepteres det noe tidsbruk for å kontrollere om det rent faktisk foreligger en endring. I eksempelet med det nye prosjektgrunnlaget vil tidsbruk for å sammenholde nytt med gammelt representere et grunnet opphold. Men, dette må skje rimelig raskt etter at man fikk nytt prosjektgrunnlag, og man ikke reise på ferie noen uker før man kontrollerer. I entrepriseforhold sier man gjerne at det kan gå dager, men ikke uker eller måneder før man varsler.  

Inntil det måtte komme rettsavklaringer mener vi det mest fornuftige er at man legger seg på samme praksis i saker om kjøp av tilvirkede produkter, som i entreprisekontrakter med tilsvarende, preklusive frister.  

NS 8412 er likevel ikke like streng mot selger som entreprisekontraktene er mot entreprenør.  

Det fremgår nemlig av punkt 37.3, annet ledd siste punktum at selger kan redde seg inn ved en fristoversittelse dersom han kan sannsynliggjøres at kjøper «forstod eller måtte forstå at pålegget innebar en endring av selgers avtaleforpliktelse».  

Denne sikkerhetsventilen har man ikke i entreprisekontraktene, men vi vil understreke at det er selger som har bevisbyrden for at kjøper faktisk «forstod eller måtte forstå». En slik bevisførsel vil kunne bli krevende og vi anbefaler derfor at man sikrer seg og sender varselet innen noen få dager.  ‍

5.2 Kjøpers aktivitetsplikt

Når selgers varsel mottas følger det av punkt 37.3, tredje ledd at kjøper må svare selger «uten ugrunnet opphold».  

Innholdet i begrepet «uten ugrunnet opphold» er det samme for kjøper, som for selger.  

Konsekvensen er også den samme. Hvis ikke kjøper svarer innen fristen blir selgers oppfatning om at det foreligger en endring lagt til grunn.  

I sitt svar må kjøper enten akseptere at det er en endring og deretter utstede en endring (bokstav a) eller frafalle pålegget (bokstav c).  

I entrepriseforhold opplever man svært ofte at oppdragsgiver avslår. Man er uenig i at dette «noe» representerer en endring. I så fall må dette meddeles selger.  

Merk i den forbindelse siste ledd i NS 8412 punkt 37.3 hvor det fremgår at selger er forpliktet til å utføre det arbeidet som den påståtte endringen utløser. Selger får med andre ord en såkalt «hoppeplikt» som vi også kjenner fra entrepriseretten, men selger kan kreve at kjøper stiller sikkerhet før arbeidene iverksettes. Sikkerhetens størrelse skal i så fall settes til et nivå som endringen «sannsynligvis» vil utløse mht tilleggsvederlag.  

6. Vederlagsjustering og fristforlengelse

Vi har allerede nevnt flere ganger at endringer kan gi selger rett til hhv fristforlengelse og tilleggsvederlag.  

Bestemmelsene om dette finnes i punkt 37.4.

For ordens skyld nevnes at det kreves årsakssammenheng mellom endringen og de krav som fremsettes. Det er ikke uten videre gitt at en endring har en slik konsekvens. Dette må vurderes konkret. Med det sagt viser all erfaring at desto tidligere man beslutter endringer desto mindre sannsynlig er det at endringen nødvendiggjør lengre tilvirkningstid, og motsatt.  

Når det gjelder vederlag vil de fleste ønske å bli enige om en fast pris, men klarer man ikke det skal endringsarbeidene utføres på regning med de dokumentasjonskrav dette medfører, jfr NS 8412 punkt 37.4, første ledd.  

Det er ikke alle endringer som medfører tilleggsarbeider. I noen tilfeller kan en endring også medføre at arbeider utgår. Hvis det er situasjonen skal besparelsene komme kjøper til gode ved at kjøpesummen reduseres tilsvarende, jfr NS 8412 punkt 37.4, annet ledd.  

7. Medvirkningssvikt og andre forhold på kjøpers side

I kjøp som reguleres av NS 8412 vil selger være avhengig av at kjøper oppfyller sine forpliktelser, og selger vil også kunne bli hindret som følge av andre forhold kjøper har risikoen for.

Samtidig vil selger kunne pådra seg et erstatningsansvar ved forsinket levering evt dagmulkt der det er avtalt.  

Følgelig er det viktig med regler som dels gir kjøper et incentiv for ikke unødig hindre eller forsinke selger, og tilsvarende ivareta selgers interesser hvis han hindres av forhold som kjøper har ansvar eller risiko for.  

Disse reglene finner man i NS 8412 punkt 38, og det følger av første ledd at selger kan både kreve fristforlengelse og tilleggsvederlag i den utstrekning kjøpers medvirkningssvikt forårsaker forsinkelse eller meromkostninger.  

Det er viktig å merke seg punkt 38, annet ledd som pålegger selger samme type varslingsplikt som ved irregulære endringer. Konsekvensene av manglende eller for sen varsling er at selger ikke kan påberope kjøpers medvirkningssvikt i det hele tatt. Med det unntak at kjøper forstod eller måtte forstå at forholdet innebar en medvirkningssvikt.  

8. Langvarig avbrudd

Dersom selgers oppfyllelse hindres av en force majeur-begivenhet, og hindringen var i så lang tid at «forutsetningene for avtalen blir vesentlig endret» kan hver av partene kreve seg løst fra avtalen, jfr NS 8412 punkt 40, første ledd.  

Vi har skrevet om force majeur i en fellesartikkel om "hardship" som finnes her.  

Det er verdt å merke seg at ingen av partene kan kreve erstatning fra den andre i en slik situasjon, jfr NS 8412 punkt 40, annet ledd.